BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert DATO)

Sammendrag av innhold

Forordning (EU) nr. 1257/2013 (skipsgjenvinningsforordningen) har trådt i kraft i EU og i EØS/EFTA. Skipsgjenvinningsforordningen bygger på Den internasjonale konvensjonen om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip (Hong Kong-konvensjonen), som Norge som første stat ratifiserte i 2013. Konvensjonen vil tre i kraft i 2025, men EU-forordningen går lengre enn konvensjonen på flere punkter.

Forordning (EU) nr. 1257/2013 Artikkel 6 (2) bokstav a forplikter rederier til bare å gjenvinne skip som omfattes av reglene på gjenvinningsanlegg som står oppført på EU-listen over godkjente gjenvinningsanlegg. I desember 2016 traff Kommisjonen en beslutning (beslutning (EU) 2016/2323) som etablerte den første listen over gjenvinningsanlegg. Listen vil endres regelmessig, og beslutning (EU) 2024/1956 medfører en ny endring av listen. Listen som nå er vedtatt er 13. versjon.

To anlegg i Tyrkia er lagt til på listen over godkjente anlegg, og et tyrkisk anlegg utvider godkjenningen til å omfatte rigger/flyttbare innretninger. Tre anlegg i Nederland, Litauen og Bulgaria fjernes fra listen da disse ikke utfører skipsgjenvinningsaktivitet/ikke har bedt om fornyelse.Videre oppdateres kontaktinformasjon på listen, og et norsk anlegg har fått forlenget godkjenningsperioden sin. Totalt er det nå 44 gjenvinningsanlegg på EU-listen. Av disse er 30 av anleggene lokalisert i EØS-området, 11 i Tyrkia, to i Storbritannia, og et i USA.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Fra 31. desember 2018 er det en forutsetning at gjenvinning av EU/EØS-flaggede skip som omfattes av forordningen skjer på anlegg som står på EU-listen. Selv om det er bestemmende for rettigheter og plikter hvorvidt et anlegg står på EU-listen eller ikke, ligger selve myndigheten til å godkjenne anlegg innenfor EU/EØS til den enkelte medlemsstat. Hva som skal til og prosessen rundt dette er regulert i forordning (EU) nr. 1257/2013, som er gjennomført i norsk rett i forskrift om gjenvinning av skip og flyttbare innretninger. Kommisjonen publiserer EU-listen basert på hva medlemsstatene har notifisert, og bærer dermed preg av ren informasjon når det gjelder anlegg lokalisert i EU/EØS. For anlegg i tredjeland ligger godkjenningsmyndigheten hos Kommisjonen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Beslutningen i seg selv får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Vurdering

Rettsakten er vurdert som EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten ble publisert i Official Journal 17. juli 2024, og er til vurdering i EØS/EFTA-statene.