Skipsgjenvinningsforordningen: endringer til listen over godkjente anlegg (9. versjon)
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/691 av 28. april 2022 om endring av gjennomføringsbeslutning (EU) 2016/2323 om opprettelse av den europeiske listen over skipsgjenvinningssanlegg i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1257/2013
Commission Implementing Decision (EU) 2022/691 of 28 Aril 2022 amending Implementing Decision (EU) 2016/2323 establishing the European List of ship recycling facilities pursuant to Regulation (EU) No 1257/2013 of the European Parliament and of the Council
EØS-komitebeslutning 9.12.2022 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 15.12.2022)
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) nr. 1257/2013 (skipsgjenvinningsforordningen) har trådt i kraft i EU og i EØS/EFTA. Skipsgjenvinningsforordningen bygger på Den internasjonale konvensjonen om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip (Hong Kong-konvensjonen), som Norge som første stat ratifiserte i 2013. Konvensjonen har foreløpig ikke tilstrekkelig antall ratifiserende stater til å tre i kraft. Forordningen går også lengre enn konvensjonen på flere punkter.
Forordning (EU) nr. 1257/2013 Artikkel 6 (2) bokstav a forplikter rederier til bare å gjenvinne skip som omfattes av reglene på gjenvinningsanlegg som står oppført på EU-listen over godkjente gjenvinningsanlegg. I desember 2016 traff Kommisjonen en beslutning (beslutning (EU) 2016/2323) som etablerte den første listen over gjenvinningsanlegg. Denne listen endres regelmessig, og beslutning (EU) 2022/691 medfører nå en ny endring av listen. Listen som nå er vedtatt er 9. versjon.
For gjenvinningsanlegg lokalisert i EU/EØS er et annlegg lokalisert i Portugal fjernet fra listen, mens et anlegg lokalisert i Nederland er lagt til listen. For anlegg lokalisert utenfor EU/EØS er det lagt til to anlegg i Storbritannia. Totalt er det nå 46 gjenvinningsanlegg på EU-listen. Av disse er 35 anlegg lokalisert innenfor EU/EØS og 11 lokalisert utenfor EU/EØS.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Kravet om at rederiene skal sikre at nærmere definerte skip bare skal gjenvinnes på skipsgjenvinningsanlegg som står oppført på den europeiske listen følger som nevnt av forordning (EU) nr. 1257/2013 Artikkel 6 (2) bokstav a. Det følger videre av artikkel 16 (1) bokstav a og b, at Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter for å opprette en europeisk liste over godkjente skipsgjennvinningsanlegg. Forordningen er gjennomført i norsk rett i forskrift om gjenvinning av skip og flyttbare innretninger.
Kommisjonen publiserer EU-listen basert på hva medlemsstatene har notifisert, og bærer dermed i utgangspunktet preg av ren informasjon når det gjelder anlegg lokalisert i EU/EØS og tredjeland. For anlegg i tredjeland ligger godkjenningsmyndigheten hos Kommisjonen.
Kravet til rederiene er altså regulert i forskrift. Selve beslutningen med oppdatert liste over godkjente anlegg får ingen selvstendig rettslig konsekvens, og inntas heller i i forskriftenten i likhet med tidligere beslutninger om oppdatert liste.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Beslutningen i seg selv får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.
Vurdering
Rettsakten vurderes som relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble publisert i OJ 28. april 2022.
Rettakten ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 351/2022 av 9. desember 2022.
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) nr. 1257/2013 (skipsgjenvinningsforordningen) har trådt i kraft i EU og i EØS/EFTA. Skipsgjenvinningsforordningen bygger på Den internasjonale konvensjonen om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip (Hong Kong-konvensjonen), som Norge som første stat ratifiserte i 2013. Konvensjonen har foreløpig ikke tilstrekkelig antall ratifiserende stater til å tre i kraft. Forordningen går også lengre enn konvensjonen på flere punkter.
Forordning (EU) nr. 1257/2013 Artikkel 6 (2) bokstav a forplikter rederier til bare å gjenvinne skip som omfattes av reglene på gjenvinningsanlegg som står oppført på EU-listen over godkjente gjenvinningsanlegg. I desember 2016 traff Kommisjonen en beslutning (beslutning (EU) 2016/2323) som etablerte den første listen over gjenvinningsanlegg. Denne listen endres regelmessig, og beslutning (EU) 2022/691 medfører nå en ny endring av listen. Listen som nå er vedtatt er 9. versjon.
For gjenvinningsanlegg lokalisert i EU/EØS er et annlegg lokalisert i Portugal fjernet fra listen, mens et anlegg lokalisert i Nederland er lagt til listen. For anlegg lokalisert utenfor EU/EØS er det lagt til to anlegg i Storbritannia. Totalt er det nå 46 gjenvinningsanlegg på EU-listen. Av disse er 35 anlegg lokalisert innenfor EU/EØS og 11 lokalisert utenfor EU/EØS.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Kravet om at rederiene skal sikre at nærmere definerte skip bare skal gjenvinnes på skipsgjenvinningsanlegg som står oppført på den europeiske listen følger som nevnt av forordning (EU) nr. 1257/2013 Artikkel 6 (2) bokstav a. Det følger videre av artikkel 16 (1) bokstav a og b, at Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter for å opprette en europeisk liste over godkjente skipsgjennvinningsanlegg. Forordningen er gjennomført i norsk rett i forskrift om gjenvinning av skip og flyttbare innretninger.
Kommisjonen publiserer EU-listen basert på hva medlemsstatene har notifisert, og bærer dermed i utgangspunktet preg av ren informasjon når det gjelder anlegg lokalisert i EU/EØS og tredjeland. For anlegg i tredjeland ligger godkjenningsmyndigheten hos Kommisjonen.
Kravet til rederiene er altså regulert i forskrift. Selve beslutningen med oppdatert liste over godkjente anlegg får ingen selvstendig rettslig konsekvens, og inntas heller i i forskriftenten i likhet med tidligere beslutninger om oppdatert liste.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Beslutningen i seg selv får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.
Vurdering
Rettsakten vurderes som relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble publisert i OJ 28. april 2022.
Rettakten ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 351/2022 av 9. desember 2022.