BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 25.6.2013)

Sammendrag av innhold
Rettsakten er en endring av kommisjonsdirektiv 2003/90/EF om sortskjennetegn og bruk av disse ved DUS-testing (nyhetsprøving) av nye plantesorter av jordbruksvekster. DUS-testing av en sort foregår i samsvar med egne retningslinjer for bruk av sortskjennetegn. EUs organ for planteforedlerett (CPVO) utarbeider slike retningslinjer for stadig flere arter. For at disse retningslinjene skal ha gyldighet i forbindelse med DUS-testing og sortslisteopptak i de enkelte medlemsland, må dette fastsettes særskilt gjennom et kommisjonsdirektiv. For de arter der CPVO ikke har fastsatt slike retningslinjer, skal det benyttes tilsvarende retningslinjer utarbeidet av den internasjonale union for beskyttelse av nye plantesorter (UPOV). Hvilke arter der DUS-testingen skal foregå enten etter EUs eller etter UPOVs retningslinjer, framgår av vedlegg til rettsaktene. For arter utover de som EU og UPOV har retningslinjer for, gjelder nasjonale bestemmelser. De faktiske endringene i dette direktivet i forhold til 2003/90/EF gjelder endring av hvilke arter som står oppført i hvilket vedlegg. Dette gir da oversikt over hvilke arter som skal DUS-testes etter retningslinjer utarbeidet av henholdsvis CPVO eller UPOV. I tillegg er enkelte retningslinjer blitt endret i løpet av 2011 slik at det må vises til en annen versjon av retningslinjene enn tidligere.

Merknader
Relevant regelverk i Norge er forskrift 1. oktober 1999 nr. 1069 om prøving og godkjenning av plantesorter. Nyhetsprøving i Norge utføres av Mattilsynet. Vi gjennomfører for tida nyhetsprøving kun for hvete, bygg og havre og følger da respektive retningslinjer fra CPVO/UPOV. For øvrige arter av jordbruksvekster kjøpes nyhetsprøving av nye sorter fra andre land som da utfører disse også etter retningslinjer fra CPVO/UPOV. De konkrete endringer i denne aktuelle rettsakten gjelder arter som ikke nyhetsprøves i Norge. Endringene er dermed helt uten betydning for oss. Høring hos næringen har vært ansett som overflødig og det er ikke behov for endring i norsk regelverk.

Økonomiske og administrative konsekvenser:
Rettsakten antas ikke å få økonomiske eller administrative konsekvenser for verken Mattilsynet eller andre aktører.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten EØS-relevant og akseptabel. 

Status
Rettsakten er vedtatt og er innlemmet i EØS-avtalen.