BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.6.2023)

Sammendrag av innhold

Direktiv (EU) 2020/1057 om fastsettelse av særlige regler om utsending av sjåfører i veitransportsektoren relatert til direktiv 96/71/EF og direktiv 2014/67/EU og endring av direktiv (EU) 2006/22 for så vidt gjelder krav til håndheving og forordning (EU) 1074/2012 ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitéens beslutning nr. 188/ 2022 av 10. juni 2022.

Direktivet fastsetter, innen visse rammer, regler om hvilke administrative krav og kontrolltiltak medlemslandene kan ta i bruk for å håndheve utsendingsreglene i veitransportsektoren. Det fastsettes blant annet at medlemslandene kan stille krav om at veitransportoperatører (transportforetak) som sender ut sjåfører til andre medlemsland skal inngi en såkalt utsendingserklæring som gir bestemte opplysninger om transportør, sjåfør og oppdrag til myndighetene i vertslandet. Direktivet fastsetter videre at utsendingserklæringen må sendes via det brukergrensesnittet som er knyttet til informasjonssystemet for det indre marked (IMI). IMI var opprinnelig et system for administrativt myndighetssamarbeid. Direktivet innebærer imidlertid at det knyttes et offentlig brukergrensesnitt/ en portal til dette systemet der private veitransportoperatører skal sende inn utsendingserklæringer og der nasjonale myndigheter skal be om og få tilsendt visse typer dokumentasjon fra disse operatørene. Gjennomføringsforordning (EU) 2021/2179 angir hvilke tekniske funksjoner dette offentlige grensesnittet/ portalen skal ha.

Forordningen er i henhold til direktiv 2020/1057 art. 1 (11) pkt. 14 og art. 4 fastsatt av Kommisjonen etter slik involvering av medlemslandene som følger av forordning (EU) 165/2014 art. 42 (1) og forordning (EU) 182/2011 art. 5.  

Forordningen artikkel 2 (1) angir hvilke funksjoner veitransportoperatørene skal kunne benytte seg av. Disse skal for eksempel kunne opprette en konto, logge sine brukeraktiviteter, forvalte utsendingserklæringer gjennom innsending, fornyelse og tilbaketrekning av slike erklæringer, laste ned kopier av utsendingserklæringer i elektronisk format og i utskriftsformat, kommunisere med vertslandets myndigheter, få informasjon om alle dokumenter som sendes fra eget etableringsland samt få underretning om at en anmodning om opplysninger fra vertslandet er avsluttet. Utsendingserklæringer kan ifølge artikkel 2 (1) nr. 4 bokstav b inngis for en periode på minst en dag og høyst 6 måneder.

Forordningen artikkel 2 (2) angir at utpekte nasjonale myndigheter skal kunne motta utsendingserklæringer og anmode om slik dokumentasjon som fastsatt i direktiv 2020/1057 artikkel 1 (11) bokstav c. Dette omfatter blant annet dokumentasjon vedrørende transportoppdraget, utskrift fra fartsskriver samt opplysninger om sjåførens lønn og arbeidstid. De nasjonale myndigheter må videre kunne taste inn det endelige resultatet av vurderingen mht om operatøren har overholdt utsendingsreglene og avslutte anmodningen i IMI.

Forordningen artikkel 3 angir funksjoner vedrørende anmodninger om dokumentasjon fra nasjonale myndigheter til den private veitransportoperatøren. Det angis at portalen skal gjøre det mulig for nasjonale myndigheter å be om dokumentasjon for en periode på opp til 12 måneder forut for anmodningen. Operatøren skal kunne sende dokumentasjonen i flere omganger. Anmodninger om opplysninger som ikke er avsluttet innen 24 måneder, skal slettes automatisk.

Artikkel 4 angir funksjoner vedrørende lagring av data. Det fastsettes blant annet at portalen må gjøre det mulig å slette alle opplysninger som ikke lenger er nødvendig for det formål det ble samlet inn for og at portalen må gjøre det mulig å sende en påminnelse til veitransportoperatørene om å slette sjåførens personopplysninger. I tråd med direktivet artikkel 1 (13) skal inngitte utsendingserklæringer slettes automatisk etter 24 måneder.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forordningen oppfattes ikke å være rettet mot medlemslandene/EØS-landene og anses således ikke å forplikte disse til å sikre visse rettigheter og plikter for virksomheter, arbeidstakere eller myndigheter. Det anses derfor ikke nødvendig å implementere forordningen i norsk rett.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Portalen/modulen er satt opp fra EUs side og forordningen antas ikke å ha noen direkte økonomiske konsekvenser. Gjennomføringsforordningen legger visse føringer på hvordan myndighetene må innrette sin kontroll blant annet knyttet til at det kun kan kreves dokumentasjon for en periode på opptil 12 måneder før myndighetenes anmodning ble sendt, at oppfølging av anmodninger må skje innen 24 måneder, sletting av opplysninger etter 24 måneder og at det må informeres om det endelige resultatet av kontrollen.

Transportørene er imidlertid i henhold til gjeldende krav til oppbevaring av data fra fartsskriver, jf. forordning (EU) 561/2006 art. 10 (5) ikke forpliktet til å oppbevare data fra fartskriver lenger enn 12 måneder slik at det uansett neppe vil være aktuelt å kontrollere perioder som ligger lenger tilbake i tid. Oppfølging innen 24 måneder mv antas ikke å medføre vesentlige konsekvenser ut over det som ville følge av vanlig god forvaltningsskikk.

Vurdering

Forordningen er en følge av at direktiv (EU) 2020/1057 oppretter en ordning for registrering av utsendingserklæringer. Se eget EØS-notat vedrørende dette direktivet.

Forordningen vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Status

Forordningen er fastsatt av Kommisjonen med grunnlag i direktiv (EU) 2020/1057 artikkel 1 (14).