Virkeområde
Direktivet gjelder (artikkel 1) gjennomføring av og kontroll med kjøre- og hviletidsbestemmelsene som fremgår av forordning (EØF) nr. 3820/85 og (EØF) nr. 3821/85. Virkeområdet følger derfor virkeområdet slik det er angitt i de to forordningene. Det er verdt å merke seg at forordning (EØF) nr. 3820/85 blir erstattet av forordning (EF) nr. 561/2006 fra 11. april 2007. Virkeområdet blir da justert noe. Se eget posisjonsnotat om forordning (EF) nr. 561/2006.

Kontrollordninger
Medlemsstatene skal i henhold til artikkel 2 ha kontrollordninger som sørger for en hensiktsmessig og regelmessig kontroll både langs vegen og i foretakene av kjøre- og hviletid. For å oppnå dette skal 1 % av sjåførenes arbeidsdøgn kontrolleres. Det tilsvarer dagens krav etter direktiv 88/599/EØF. Dette tallet økes til 2 % fra 1. januar 2008 og til 3 % fra 1. januar 2010. Kommisjonen kan fastsette at dette tallet skal stige til 4 % fra 1. januar 2012 dersom over 90 % av kjøretøyene er utstyrt med digital fartskriver. Videre skal minst 30 % av arbeidsdagene kontrolleres langs vei og minst 50 % skal kontrolleres hos foretakene fra 1. januar 2008. Inntil da er fordelingen henholdsvis 15 % og 30 %.

Rapporteringsplikt og statistikk
Medlemsstatene er i henhold til forordning /EØF) nr. 3820/85 og direktivet forpliktet til annethvert år å oversende til Kommisjonen informasjon om at minste­kravet til ovennevnte kontroller er oppfylt. For vegkontroller skal det ifølge artikkel 3 opplyses om kategorien på vegen det har blitt utført kontroll på, dvs. motorveg, hovedveg eller sekundærveg, og om kjøretøyet har vært utstyrt med analog eller digital fartskriver. For bedriftskontroll skal opplysningene gå ut på hvilken type transportvirksomhet det er snakk om, dvs. inter­nasjonal eller innenlands transport, passasjer- eller godstransport og egentransport eller transport mot vederlag. Videre skal det opplyses om størrelsen på vognparken og om kjøretøyene er utstyrt med analog eller digital fartskriver.

Vegkontroll
Artikkel 4 stiller krav til hvordan kontrollene skal foregå. Det stilles krav til infrastruktur og utstyr i forbindelse med kontroller langs veg. Det skal finnes kontrollplasser på eksisterende veier og på veier som er under planlegging. Kontrollene skal være tilfeldige, og kontrollørene skal ikke forskjellsbehandle på grunnlag av kjøretøyets, førerens eller transportforetakets hjemland. Direktivet angir i vedlegg I, del A mer detaljert hvilke elementer vegkontrollen skal inneholde, dvs:

* Daglige kjøretider, pauser og daglige og ukentlige hviletider. Herunder de foregående dagers diagramskiver som skal følge med i kjøretøyet i tråd med forordning 3821/85 artikkel 15 pkt. 7 eller de data som er lagret i en digital fartskriver.
* Tilfeller der diagramskivene eller lagrede data viser at den tillatte hastighet for kjøretøyet er overskredet i mer enn ett minutt av gangen.
* Når det er relevant skal registrerte maksimumshastigheter innenfor siste 24 timer kontrolleres.
* Fartskriveren skal fungere korrekt eller det skal kontrolleres at ruteplaner og kjøreskjemaer er ombord i kjøretøyet.

Bedriftskontroll
Kontrollelementene ved bedrifts­kontroll er listet opp i vedlegg I, del B. I tillegg til elementene listet opp i vedlegg I, del A om vegkontroll skal det ved bedriftskontroll kontrolleres:

* Ukentlige hviletider og kjøretidene mellom disse.
* Kontroll med at toukersbegrensningene av kjøretidene overholdes.
* Diagramskiver, fartskriver og data og utskrifter fra sjåførkort (ved digital fartskriver).
* Eventuelt medansvar hos andre ledd i transportkjeden kan undersøkes dersom det konstateres overtredelser. Herunder skal det kontrolleres om kontrakter om levering av transportytelser er utformet slik at det er mulig å overholde kjøre- og hviletidsbestemmelsene.

Kontrollpersonell og utstyr
Kontrollpersonalet skal utstyres med en liste over kontrollelementene og standard kontrollutstyr som fastsatt i vedlegg II, dvs.:

* Utstyr som gjør det mulig å analysere data fra en digital fartsskriver ved å overføre data fra sjåførkortet.
* Utstyr for å kontrollere diagramskiver.

Artikkel 11 nr. 4 krever at medlemsstatene sørger for at kontrollpersonellet er tilstrekkelig utdannet til å utføre sine oppgaver.

Koordinerende kontrollorgan, samarbeid og utveksling av informasjon
Medlemsstatene kan etter artikkel 2 utpeke et organ som samordner kontrollene som utføres i medlemsstaten. Det skal etter artikkel 7 utpekes et organ som er ansvarlig for å sørge for koordineringen med andre medlemsstaters tilsvarende organer om samarbeidskontroller, innsending av statistikk, å yte bistand til andre lands myndigheter og representasjon i den komiteen som skal utpekes av Kommisjonen i tråd med artikkel 12. Det skal arbeides aktivt for at medlemsstatene utveksler data, erfaringer, sikrer en harmonisert etterlevelse av regelverket og vurderer de nasjonale håndhevelses­strategiene. Dette kan gjøres gjennom komiteen eller andre organer Kommisjonen måtte peke ut.

Myndighetene i to eller flere medlemsstater skal ifølge artikkel 5 samordne sine kontroller minst seks ganger i året. Kontrollene skal utføres på samme tidspunkt men på hvert sitt lands område. Medlemsstatene pålegges å utveksle informasjon med hverandre om håndhevelsen av de sosiale bestemmelsene innenfor vegtransport. Informasjon skal utveksles minst en gang hvert halvår eller når en medlemsstat anmoder om det i enkelttilfelle. Medlemsstatene bør i denne sammenheng benytte seg av elektroniske systemer for utveksling av informasjon. De kompetente myndigheter i medlemsstatene skal bistå hverandre med informasjon dersom det mangler data om en fører og det foreligger mistanker om at overtredelser har funnet sted.

Risikoklassifisering og beste praksis
Det skal etter artikkel 9 innføres et system for risikoklassifisering av bedrifter basert på antall overtredelser begått og alvorlighetsgraden av overtredelsene. Bedrifter i en høy risikoklasse skal kontrolleres grundigere og hyppigere enn andre. Kommisjonen skal fremme dialogen mellom medlemsstatene med sikte på å få så like risikoklassifiseringssystemer som mulig. I vedlegg III er det oppstilt en foreløpig liste over overtredelser av forordning (EØF) nr. 3820/85 og (EØF) nr. 3821/85. Denne kan justeres av utvalget det er vist til i artikkel 12.

Kommisjonen skal etter artikkel 11 ved hjelp av utvalget det er vist til i artikkel 12 fastsette retningslinjer for beste praksis med hensyn til håndhevelse. Det skal utarbeides felles programmer for årlig utdannelse av kontrollpersonell. Det skal etterstrebes utveksling av personell mellom medlemsstatenes koordinerende kontrollorgan minst en gang i året.

Gjennomføring
Implementeringsfristen er etter artikkel 16 1. april 2007. Samtidig oppheves direktiv 88/599/EØF.

Kommisjonen skal i tråd med artikkel 13 i samarbeid med utvalget det er vist til i artikkel 12 etterstrebe en så lik gjennomføring som mulig mellom medlemsstatene. De ulike kontrollmyndighetene skal etterstrebe en likest mulig fremgangsmåte og fortolkning av kjøre- og hviletidsreglene.

Vurdering
Unntatt offentligheten ihht. offentlighetsloven § 5.1.

Status
Direktivet trer i kraft 1. mai 2006. Fristen for å gjennomføre bestemmelsene i medlemsstatene er 1. april 2007. Samtidig oppheves direktiv 88/599/EØF.