Stabilitetskrav for roro-passasjerskip
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/25/EF av 14. april 2003 om særlige stabilitetskrav for roro-passasjerskip
Directive 2003/25 of the European Parliament and of the Council of 14 April 2003 on specific stability requirements for ro-ro ships
EØS-komitebeslutning 7.11.2003 om innlemmelse i EØS-avtalen
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra europaparlaments- og rådsdirektivet, norsk utgave)
1) Innenfor rammen av den felles transportpolitikk bør det vedtas ytterligere tiltak for å bedre sikkerheten ved persontransport til sjøs.
2) Fellesskapet vil med alle egnede midler unngå at det skjer ulykker til sjøs der roro-passasjerskip er innblandet og der menneskeliv går tapt.
3) Roro-passasjerskips evne til å holde seg flytende etter kollisjonsskader, som bestemmes av deres stabilitetsstandard i skadet tilstand, er av avgjørende betydning for sikkerheten til passasjerer og besetning og er særlig relevant ved lete- og redningsaksjoner. Dersom et roro-passasjerskip med et lukket roro-dekk skades ved kollisjon, består den største trusselen mot stabiliteten i virkningen av store mengder vann som samles opp på dekket.
4) Passasjerer og besetning ombord på roro-passasjerskip i hele Fellesskapet bør ha rett til å kreve samme høye sikkerhetsnivå, uavhengig av hvilket område skipene trafikkerer.
5) I lys av betydningen av persontransport til sjøs for det indre marked, er tiltak på fellesskapsplan den mest effektive måten for å innføre et minste felles sikkerhetsnivå for skip i hele Fellesskapet.
6) Tiltak på fellesskapsplan er den beste måten for å sikre en harmonisert gjennomføring av prinsipper vedtatt av Den internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO), og dermed unngå konkurransevridning mellom operatører av roro-passasjerskip i Fellesskapet.
7) På konferansen i 1990 om sikkerhet for menneskeliv til sjøs (SOLAS 90) ble det fastsatt generelle internasjonale stabilitetskrav for roro-passasjerskip i skadet tilstand, og de ble innarbeidet i regel II-1/B/8 i SOLAS-konvensjonen (SOLAS 90-standard). Disse kravene får anvendelse i hele Fellesskapet ved at SOLAS-konvensjonen får direkte anvendelse på utenriksfart, og ved at rådsdirektiv 98/18/EF av 17. mars 1998 om sikkerhetsstandarder for passasjerskip(4) får anvendelse på innenriksfart.
8) SOLAS 90-standarden for stabilitet i skadet tilstand omfatter underforstått virkningen av at vann trenger inn på roro-dekket under sjøforhold med en signifikant bølgehøyde på omkring 1,5 m.
9) IMO-resolusjon 14, som ble vedtatt på SOLAS-konferansen i 1995, ga IMO-medlemmer rett til å inngå regionale avtaler dersom de anser at de rådende sjøforhold og andre lokale forhold krever særlige stabilitetskrav i et bestemt område.
10) Åtte nordeuropeiske land, herunder sju medlemsstater, avtalte i Stockholm 28. februar 1996 å innføre en strengere stabilitetsstandard for roro-passasjerskip i skadet tilstand for å ta hensyn til virkningen av vann som samles opp på roro-dekket, og for at skip skal kunne overleve under vanskeligere sjøforhold enn SOLAS 90-standarden, ved signifikante bølgehøyder på opptil 4 m.
11) Ifølge denne avtalen, kjent som Stockholm-avtalen, er de særlige stabilitetskravene direkte knyttet til hvilket havområde fartøyet opererer i, og nærmere bestemt den signifikante bølgehøyden som er registrert i det aktuelle området. Vannivået på bildekket etter en ulykke der fartøyet skades, bestemmes av den signifikante bølgehøyden i området skipet trafikkerer.
12) Ved avslutningen av konferansen der Stockholm-avtalen ble vedtatt, konstaterte Kommisjonen at avtalen ikke får anvendelse i andre deler av Fellesskapet, og erklærte at den aktet å undersøke de lokale forhold for roro-passasjerskip i europeiske farvann, og treffe hensiktsmessige tiltak.
13) Rådet avgav en erklæring i protokollen fra sitt 2 074. møte 17. mars 1998 der det understreker behovet for å sørge for samme sikkerhetsnivå for alle passasjerskip som seiler under like forhold, uavhengig av om de går i innen- eller utenriksfart.
14) I sin resolusjon av 5. oktober 2000 om den greske fergen Saminas forlis(5), erklærte Europaparlamentet uttrykkelig at det avventet Kommisjonens evaluering av effektiviteten av Stockholm-avtalen og av andre tiltak for å forbedre passasjerskips stabilitet og sikkerhet.
15) En ekspertundersøkelse gjennomført av Kommisjonen viser at bølgehøydene i søreuropeiske farvann er de samme som i de nordeuropeiske. Selv om værforholdene generelt er gunstigere i sør, er stabilitetsstandarden bestemt i Stockholm-avtalen basert bare på signifikant bølgehøyde og hvordan denne påvirker oppsamlingen av vann på roro-dekket.
16) Anvendelsen av Fellesskapets sikkerhetsstandarder i forbindelse med stabilitetskrav for roro-passasjerskip er av avgjørende betydning for sikkerheten til slike fartøyer, og må inngå i en felles ramme for sjøsikkerhet.
17) Med sikte på å bedre sikkerheten og unngå konkurransevridning, bør de felles sikkerhetsstandardene for stabilitet få anvendelse på alle roro-passasjerskip som, uansett hvilket flagg de fører, går i rutetrafikk til eller fra en havn i en medlemsstat i utenriksfart.
18) Skipssikkerheten er i første rekke flaggstatens ansvar, og enhver medlemsstat bør derfor sikre at roro-passasjerskip som fører dens flagg, oppfyller gjeldende sikkerhetskrav.
19) Medlemsstatene bør også involveres i egenskap av vertsstater. Det ansvar de utøver i denne egenskap, bygger på havnestatenes særlige ansvar, som er i samsvar med De forente nasjoners havrettskonvensjon av 1982 (UNCLOS).
20) De særlige stabilitetskrav som innføres ved dette direktiv, bør baseres på en metode som fastsatt i vedleggene til Stockholm-avtalen, der vannivået på roro-dekket etter en kollisjonsskade beregnes ut fra to grunnleggende parametrer: skipets gjenværende fribord og signifikant bølgehøyde i havområdet skipet trafikkerer.
21) Medlemsstatene bør fastslå og offentliggjøre signifikante bølgehøyder i de havområder der roro-passasjerskip går i rutetrafikk til eller fra deres havner. For internasjonale ruter bør statene i begge ender av ruten bli enige om de signifikante bølgehøydene, når det er relevant og mulig. For de samme havområdene kan signifikante bølgehøyder for sesongbestemt trafikk også fastslås.
22) Ethvert roro-passasjerskip som går i fart innenfor virkeområdet til dette direktiv, bør oppfylle stabilitetskravene ut fra den signifikante bølgehøyde som er fastslått for skipets fartsområde. Det bør medbringe et samsvarssertifikat utstedt av flaggstatens myndighet, som bør godtas av alle andre medlemsstater.
23) SOLAS 90-standarden gir et sikkerhetsnivå som tilsvarer de særlige stabilitetskravene fastsatt ved dette direktiv, for skip i fart i havområder der signifikant bølgehøyde er 1,5 m eller lavere.
24) Med tanke på de ombygginger av eksisterende roro-passasjerskip som kan være nødvendige for å oppfylle de særlige stabilitetskravene, bør disse kravene innføres over et tidsrom på flere år slik at den berørte del av industrien får tilstrekkelig tid til tilpasning. Det bør derfor settes opp en tidsplan for innarbeiding av eksisterende skip. Denne tidsplanen for innarbeiding bør ikke påvirke gjennomføringen av de særlige stabilitetskravene i havområdene som omfattes av vedleggene til Stockholm-avtalen.
25) I henhold til artikkel 4 nr. 1 bokstav e) i rådsdirektiv 1999/35/EF av 29. april 1999 om en ordning med obligatoriske besiktigelser med henblikk på sikker drift av roroferger og hurtiggående passasjerfartøyer i rutetrafikk(6) skal vertsstaten kontrollere at roro-passasjerferger og hurtiggående passasjerfartøyer oppfyller særlige stabilitetskrav som er vedtatt på regionalt plan, og som er innarbeidet i nasjonal lovgivning, når de i denne regionen går i trafikk som er omfattet av nasjonal lovgivning.
26) Det bør ikke kreves at hurtiggående passasjerfartøyer, som definert i regel X/1 i SOLAS-konvensjonen, med endringer, overholder bestemmelsene i dette direktiv, forutsatt at de fullt ut overholder bestemmelsene i IMOs internasjonale sikkerhetsregler for hurtiggående fartøyer, med endringer.
27) De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av dette direktiv, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen(7).
28) Ettersom målet for det foreslåtte tiltak, nemlig vern av menneskeliv til sjøs gjennom bedring av roro-passasjerskips evne til å holde seg flytende i tilfelle skade, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene, og derfor på grunn av tiltakets omfang og virkninger bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet som fastsatt i nevnte artikkel går dette direktiv ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette målet -
1) Innenfor rammen av den felles transportpolitikk bør det vedtas ytterligere tiltak for å bedre sikkerheten ved persontransport til sjøs.
2) Fellesskapet vil med alle egnede midler unngå at det skjer ulykker til sjøs der roro-passasjerskip er innblandet og der menneskeliv går tapt.
3) Roro-passasjerskips evne til å holde seg flytende etter kollisjonsskader, som bestemmes av deres stabilitetsstandard i skadet tilstand, er av avgjørende betydning for sikkerheten til passasjerer og besetning og er særlig relevant ved lete- og redningsaksjoner. Dersom et roro-passasjerskip med et lukket roro-dekk skades ved kollisjon, består den største trusselen mot stabiliteten i virkningen av store mengder vann som samles opp på dekket.
4) Passasjerer og besetning ombord på roro-passasjerskip i hele Fellesskapet bør ha rett til å kreve samme høye sikkerhetsnivå, uavhengig av hvilket område skipene trafikkerer.
5) I lys av betydningen av persontransport til sjøs for det indre marked, er tiltak på fellesskapsplan den mest effektive måten for å innføre et minste felles sikkerhetsnivå for skip i hele Fellesskapet.
6) Tiltak på fellesskapsplan er den beste måten for å sikre en harmonisert gjennomføring av prinsipper vedtatt av Den internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO), og dermed unngå konkurransevridning mellom operatører av roro-passasjerskip i Fellesskapet.
7) På konferansen i 1990 om sikkerhet for menneskeliv til sjøs (SOLAS 90) ble det fastsatt generelle internasjonale stabilitetskrav for roro-passasjerskip i skadet tilstand, og de ble innarbeidet i regel II-1/B/8 i SOLAS-konvensjonen (SOLAS 90-standard). Disse kravene får anvendelse i hele Fellesskapet ved at SOLAS-konvensjonen får direkte anvendelse på utenriksfart, og ved at rådsdirektiv 98/18/EF av 17. mars 1998 om sikkerhetsstandarder for passasjerskip(4) får anvendelse på innenriksfart.
8) SOLAS 90-standarden for stabilitet i skadet tilstand omfatter underforstått virkningen av at vann trenger inn på roro-dekket under sjøforhold med en signifikant bølgehøyde på omkring 1,5 m.
9) IMO-resolusjon 14, som ble vedtatt på SOLAS-konferansen i 1995, ga IMO-medlemmer rett til å inngå regionale avtaler dersom de anser at de rådende sjøforhold og andre lokale forhold krever særlige stabilitetskrav i et bestemt område.
10) Åtte nordeuropeiske land, herunder sju medlemsstater, avtalte i Stockholm 28. februar 1996 å innføre en strengere stabilitetsstandard for roro-passasjerskip i skadet tilstand for å ta hensyn til virkningen av vann som samles opp på roro-dekket, og for at skip skal kunne overleve under vanskeligere sjøforhold enn SOLAS 90-standarden, ved signifikante bølgehøyder på opptil 4 m.
11) Ifølge denne avtalen, kjent som Stockholm-avtalen, er de særlige stabilitetskravene direkte knyttet til hvilket havområde fartøyet opererer i, og nærmere bestemt den signifikante bølgehøyden som er registrert i det aktuelle området. Vannivået på bildekket etter en ulykke der fartøyet skades, bestemmes av den signifikante bølgehøyden i området skipet trafikkerer.
12) Ved avslutningen av konferansen der Stockholm-avtalen ble vedtatt, konstaterte Kommisjonen at avtalen ikke får anvendelse i andre deler av Fellesskapet, og erklærte at den aktet å undersøke de lokale forhold for roro-passasjerskip i europeiske farvann, og treffe hensiktsmessige tiltak.
13) Rådet avgav en erklæring i protokollen fra sitt 2 074. møte 17. mars 1998 der det understreker behovet for å sørge for samme sikkerhetsnivå for alle passasjerskip som seiler under like forhold, uavhengig av om de går i innen- eller utenriksfart.
14) I sin resolusjon av 5. oktober 2000 om den greske fergen Saminas forlis(5), erklærte Europaparlamentet uttrykkelig at det avventet Kommisjonens evaluering av effektiviteten av Stockholm-avtalen og av andre tiltak for å forbedre passasjerskips stabilitet og sikkerhet.
15) En ekspertundersøkelse gjennomført av Kommisjonen viser at bølgehøydene i søreuropeiske farvann er de samme som i de nordeuropeiske. Selv om værforholdene generelt er gunstigere i sør, er stabilitetsstandarden bestemt i Stockholm-avtalen basert bare på signifikant bølgehøyde og hvordan denne påvirker oppsamlingen av vann på roro-dekket.
16) Anvendelsen av Fellesskapets sikkerhetsstandarder i forbindelse med stabilitetskrav for roro-passasjerskip er av avgjørende betydning for sikkerheten til slike fartøyer, og må inngå i en felles ramme for sjøsikkerhet.
17) Med sikte på å bedre sikkerheten og unngå konkurransevridning, bør de felles sikkerhetsstandardene for stabilitet få anvendelse på alle roro-passasjerskip som, uansett hvilket flagg de fører, går i rutetrafikk til eller fra en havn i en medlemsstat i utenriksfart.
18) Skipssikkerheten er i første rekke flaggstatens ansvar, og enhver medlemsstat bør derfor sikre at roro-passasjerskip som fører dens flagg, oppfyller gjeldende sikkerhetskrav.
19) Medlemsstatene bør også involveres i egenskap av vertsstater. Det ansvar de utøver i denne egenskap, bygger på havnestatenes særlige ansvar, som er i samsvar med De forente nasjoners havrettskonvensjon av 1982 (UNCLOS).
20) De særlige stabilitetskrav som innføres ved dette direktiv, bør baseres på en metode som fastsatt i vedleggene til Stockholm-avtalen, der vannivået på roro-dekket etter en kollisjonsskade beregnes ut fra to grunnleggende parametrer: skipets gjenværende fribord og signifikant bølgehøyde i havområdet skipet trafikkerer.
21) Medlemsstatene bør fastslå og offentliggjøre signifikante bølgehøyder i de havområder der roro-passasjerskip går i rutetrafikk til eller fra deres havner. For internasjonale ruter bør statene i begge ender av ruten bli enige om de signifikante bølgehøydene, når det er relevant og mulig. For de samme havområdene kan signifikante bølgehøyder for sesongbestemt trafikk også fastslås.
22) Ethvert roro-passasjerskip som går i fart innenfor virkeområdet til dette direktiv, bør oppfylle stabilitetskravene ut fra den signifikante bølgehøyde som er fastslått for skipets fartsområde. Det bør medbringe et samsvarssertifikat utstedt av flaggstatens myndighet, som bør godtas av alle andre medlemsstater.
23) SOLAS 90-standarden gir et sikkerhetsnivå som tilsvarer de særlige stabilitetskravene fastsatt ved dette direktiv, for skip i fart i havområder der signifikant bølgehøyde er 1,5 m eller lavere.
24) Med tanke på de ombygginger av eksisterende roro-passasjerskip som kan være nødvendige for å oppfylle de særlige stabilitetskravene, bør disse kravene innføres over et tidsrom på flere år slik at den berørte del av industrien får tilstrekkelig tid til tilpasning. Det bør derfor settes opp en tidsplan for innarbeiding av eksisterende skip. Denne tidsplanen for innarbeiding bør ikke påvirke gjennomføringen av de særlige stabilitetskravene i havområdene som omfattes av vedleggene til Stockholm-avtalen.
25) I henhold til artikkel 4 nr. 1 bokstav e) i rådsdirektiv 1999/35/EF av 29. april 1999 om en ordning med obligatoriske besiktigelser med henblikk på sikker drift av roroferger og hurtiggående passasjerfartøyer i rutetrafikk(6) skal vertsstaten kontrollere at roro-passasjerferger og hurtiggående passasjerfartøyer oppfyller særlige stabilitetskrav som er vedtatt på regionalt plan, og som er innarbeidet i nasjonal lovgivning, når de i denne regionen går i trafikk som er omfattet av nasjonal lovgivning.
26) Det bør ikke kreves at hurtiggående passasjerfartøyer, som definert i regel X/1 i SOLAS-konvensjonen, med endringer, overholder bestemmelsene i dette direktiv, forutsatt at de fullt ut overholder bestemmelsene i IMOs internasjonale sikkerhetsregler for hurtiggående fartøyer, med endringer.
27) De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av dette direktiv, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen(7).
28) Ettersom målet for det foreslåtte tiltak, nemlig vern av menneskeliv til sjøs gjennom bedring av roro-passasjerskips evne til å holde seg flytende i tilfelle skade, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene, og derfor på grunn av tiltakets omfang og virkninger bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet som fastsatt i nevnte artikkel går dette direktiv ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette målet -