(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 18.11.2025)

Bakgrunn og formål

Endringsforordningen innebærer en endring av gjeldende forordning (EU) nr. 1025/2012 om europeisk standardisering, som ble vedtatt 25. oktober 2012. Forordning (EU) nr. 1025/2012 fastsetter regler knyttet til etableringen av europeiske standarder og europeiske standardleveranser for produkter og tjenester, som støtter EU-lovgivning og politikk. Kommisjonen la frem endringsforslaget som en del av en ny strategi for standardisering.

Europakommisjonen benytter standardisering som et virkemiddel til å støtte bruken av unionens lovgivning og politikk for varer og tjenester. Europakommisjonen kan be de europeiske standardiseringsorganisasjonene (CEN, CENELEC og ETSI), gjennom en standardiseringsforespørsel, om å utvikle europeiske standarder eller europeiske standardiseringsleveranser som 1) tar hensyn til offentlige interesser og offentlige formål som klart fremkommer i standardiseringsforespørselen, 2) er markedsdrevne og 3) er basert på konsensus.

Rollen til de europeiske standardiseringsorganisasjonene skal begrenses til å definere tekniske fremgangsmåter for å nå målene som er gitt av lovgiver og samtidig sikre et høyt nivå av sikkerhet (samfunnssikkerhet, forbrukersikkerhet, miljøsikkerhet osv.). Gjennom standardisering utvikles det krav og spesifikasjoner til varer, tjenester og prosesser. Norge deltar i europeisk standardisering gjennom nasjonale standardiseringsorganisasjoner. Ansvaret for standardisering i Norge er fordelt mellom Standard Norge (SN), Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

I CEN og CENELEC er deltakelse basert på nasjonal representasjon. Disse har 34 medlemmer hver, hvorav alle er nasjonale standardiseringsorgan (NSOer). Landene som deltar er de 27 EU-landene, Storbritannia, Nord-Makedonia, Serbia og de tre EFTA-landene, og det er kun tillatt med ett medlem per land. ETSI har en litt annen organisering, med direkte deltagelse fra medlemmene. Organisasjonen har over 900 medlemmer fra over 60 land. Medlemmene består av blant annet små og store private selskaper, akademia og nasjonale standardiseringsorganer.

Europakommisjonens forslag til endring i standardiseringsforordningen begrunnes i utviklingstrekk i de europeiske standardiseringsorganisasjonene, hvor organisasjonenes styringssett og interne beslutningsprosesser har endret seg til å innebære økt samarbeid med internasjonale og europeiske interessenter. EU ser på bakgrunn av denne utviklingen et behov for å sikre at EUs hensyn ivaretas ved utviklingen av standarder og standardiseringsleveranser som er forespurt fra Europakommisjonen. Dette skal gjøres ved å avgrense hvilke medlemmer av de europeiske standardiseringsorganisasjonene som kan delta i organisasjonenes interne beslutningsprosesser knyttet til standardiseringsforespørslene fra Europakommisjonen.

Sammendrag av endringsforordningens innhold

Endringsforordningen innsetter en ny paragraf 2a og endrer artikkel 10 nr. 1 i Standardiseringsforordningen.

Den nye paragraf 2a presiserer at de europeiske standardiseringsorganisasjonene skal sørge for at kun nasjonale standardiseringsorganer har stemmerett for nærmere angitte beslutninger i de europeiske standardiseringsorganisasjonene. Det er tre kategorier av beslutningsprosesser som omfattes av denne endringen. Den første kategorien er beslutninger om å akseptere eller avslå standardiseringsforespørsler. Den andre kategorien er beslutninger om å akseptere nye arbeidsemner som er nødvendige for å levere på standardiseringsforespørselen. Den siste kategorien er beslutninger om vedtakelse, endring eller tilbaketrekking av europeiske standarder eller europeiske standardpublikasjoner. Endringene skal styrke prinsippet om nasjonal delegering.

Artikkel 10 regulerer prosedyrene som gjelder når Europakommisjonen sender forespørsler til de europeiske standardiseringsorganisasjonene om å utvikle standarder. Endringen i artikkel 10 nr. 1 innebærer at Europakommisjonen kun skal sende standardiseringsforespørsler til europeiske standardiseringsorganisasjoner som overholder kravene etter 2a.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Standardiseringsforordningen er gjennomført i norsk rett i forskrift om gjennomføring av forordning (EU) nr. 1025/2012 av 25. oktober om europeisk standardisering. Forskriften er hjemlet i EØS-høringsloven § 15 a.

Når endringsforordningen (EU) nr. 2022/2480 er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i ovennevnte forskrift.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføring av endringsforordningen anses ikke å ha økonomiske og/eller administrative konsekvenser ut over arbeidet med å endre forskriften.

Sakkyndige instansers merknader

Nærings- og fiskeridepartementet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. 

Vurdering

Vurdering

Nærings- og fiskeridepartementet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel

Status

Rettsakten er vurdert av alle EØS-/EFTA-statene og funnet EØS-relevant og akseptabel, og ble tatt inn i EØS-avtalen 12.07.2025.