Statistikk om folkehelse og arbeidsmiljø
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1338/2008 av 16. desember 2008 om fellesskapsstatistikker over folkehelse og helse og sikkerhet på arbeidsplassen
Regulation (EC) No 1338/2008 of the European Parliament and of the Council of 16 December 2008 on Community statistics on public health and health and safety at work
Norsk forskrift kunngjort 25.3.2011
Nærmere omtale
BAKGRUNN (Finansdepartementets bakgrunnsnotat - juni 2008)
Sammendrag av innhold
Formålet med forordningen er å etablere et rammeverk for systematisk utarbeidelse av statistikk på områdene folkehelse og arbeidsmiljø, i form av en rekke minimumsdata. Inntil nå har datainnsamlingen på dette området ikke vært rettslig forankret, men har vært avtalebasert i en ”gentlemans`s agreement” innenfor rammen av fellesskapets statistiske program. Den nåværende situasjonen har vært kjennetegnet ved at det ikke har vært mulig å oppnå tilstrekklig sammenlignbarhet og aktualitet.
I forordningens hoveddel fastlegges de generelle prinsippene, og i bilagene 1-5 beskrives hovedinnholdet i datainnsamlingen på 5 emneområder. Disse områdene er 1) helsestatus og helsefaktorer, 2) helsetjenester, 3) dødsårsaker, 4) arbeidsulykker, 5) sykdom og andre helseproblemer relatert til arbeid.
Elementene i metode og datainnsamling vil bli fastsatt i kommisjonens gjennomføringsforordning og vil bli nærmere forklart i manualer og retningslinjer.
Forslaget må ses i sammenheng med rettsakter som oppstiller garantier for beskyttelse av fysiske personer ved utarbeidelsen av fellesskapsstatistikker om folkehelse og arbeidsmiljø. Dette gjelder forordningene nr. 322/97 og nr. 1588/90 om oversendelse av fortrolige statistiske opplysninger til Eurostat, og direktiv nr. 95/46 og forordning nr. 45/2001 om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger.
Merknader
Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget gjennom ulike grupper under Partnerskap for helsestatistikk i Eurostat. Dette gjelder de tre områdene under folkehelsestatistikk (helsestatus og helsefaktorer, helsetjenester og dødsårsaker). Forslaget har også vært behandlet på direktørmøtet for sosialstatistikk. Statistisk sentralbyrå har imidlertid hittil ikke vært representert i de gruppene i Eurostat som har ansvaret for statistikk over helse og sikkerhet på arbeidsplassen. Direktoratet for arbeidstilsynet (DAT) har delvis representert Norge på disse møtene. Forordningen er EØS relevant. Hvis Statistisk sentralbyrå skal utarbeide statistikk over arbeidsulykker og yrkessykdommer kreves det endringer i hjemmelsgrunnlaget for å avgi diagnosedata fra yrkesskadetrygden til statistisk bruk.
Administrative og økonomiske konsekvenser
Dataleveransene til Eurostat på området Folkehelse omfatter de fleste helsestatistikker som utarbeides i Statistisk sentralbyrå, og krever årlig ca. to månedsverk. Forordningen forutsetter at disse statistikkene fortsetter i minst samme omfang som i dag. Den delen av forordningen som gjelder statistikken over helse og sikkerhet på arbeidsplassen har enda større konsekvenser, da det i dag ikke utarbeides tilstrekkelig tilfredsstillende statistikk. For de ulike statistikker kan konsekvensene oppsummeres slik:
1) Helsestatus og helsefaktorer: Eventuelle krav om samtidighet i gjennomføring av utvalgsundersøkelser og krav til hvordan utvalgene trekkes kan komme i konflikt med nasjonale opplegg og prioriteringer. Forordningen er inkonsistent i forhold til kravet om samtidighet: Under kap 3. Legal elements of the proposal, Proportonality principle står det at den framtidige European Health Interview Survey (EHIS) vil avvikles samtidig hvert femte år I alle medlemsland mens Annex 1 begrenser seg til at statistikken skaffes til veie minst hvert femte år. Det er antatt at arbeidet med EHIS vil kreve 5 årsverk fra og med 2009.
2) Helsetjenester: Statistisk sentralbyrå rapporterer statistikk over personell, kapasitet i sykehusene og behandlede pasienter til Eurostat. Innrapporteringen er samordnet med rapportering til OECD. Forordningen forutsetter derfor at det fortsatt utarbeides offisiell statistikk på disse områdene. En del helsetjenestedata innhentes gjennom intervjuundersøkelser. I dag rapporterer Norge et mindretall av disse indikatorene.
3) Dødsårsaker: Dødsårsaksstatistikken utarbeides etter retningslinjer gitt av Verdens helseorganisasjon (WHO). Forordningen følger disse anbefalingene med noen mindre tillegg. Eurostat forutsetter at landene tar i bruk automatisk koding av dødsårsak for å få en bedre harmonisering av dødsårsakskodingen. Omleggingen til automatisk koding ved bruk av programmet ACME er i tråd med dette.
4) Arbeidsulykker og 5) Yrkessykdommer og andre helseproblemer: Arbeidstilsynet (DAT) har til nå representert Norge i Eurostat på disse områdene og det er Arbeidstilsynets data om arbeidsulykker som er rapportert til Eurostat. Norge har til nå ikke rapportert data om yrkessykdommer og andre helseproblemer. DATs statistikk over arbeidsulykker tilfredsstiller ikke kravene i forordningen. Den omfatter blant annet ikke alle sektorer, da det er andre myndigheter som har tilsynsansvar med deler av arbeidslivet. I tillegg skiller ikke statistikken fra DAT mellom alvorlige og mindre alvorlige ulykker.
DAT har fått bevilget midler fra Eurostat for å teste ut fase 3 i statistikken over arbeidsulykker, (dvs. harmonisering av variabler og klassifikasjoner av årsaker og omstendigheter ved ulykkeshendelsen som kan bidra til å fastslå i hvilke situasjoner og under hvilke omstendigheter ulykken inntreffer) bygget på det planlagte skaderegisteret knyttet til Norsk pasientregister (NPR). Disse dataene vil bli trukket fra et utvalg sykehus, og vil ikke fullt tilfredsstille kravene i forordningen til en statistikk over arbeidsulykker.
Arbeidsdelingen mellom Statistisk sentralbyrå og DAT er ikke endelig avklart. Lovgivningen setter her visse grenser. I dag er det imidlertid ikke lovhjemmel for avlevering av diagnosedata fra yrkesskadetrygden til Statistisk sentralbyrå. Hvis SSB begrenser sin rolle til å være pådriver og koordinerer vil arbeidet med å etablere nye statistikker kunne anslås på nåværende tidspunkt til et halvt årsverk. Hvis SSB skal overta et større statistikkansvar er det vanskelig i dag å gi en pålitelig kalkyle over hvilke ressurser som kreves. Det er imidlertid antatt at arbeidet vil kreve 5 årsverk fra og med 2009.
Eurostat samler også inn Informasjon om arbeidsulykker og arbeidsrelaterte helseproblemer oppstått de siste 12 måneder gjennom de nasjonale arbeidskraftsundersøkelsene. Norge deltok ikke i undersøkelsen i 1999, men deltar i undersøkelsen som pågår nå. Kravene i forordningen på dette området er derfor allerede tilfredsstilt.
Sakkyndige instansers merknader
Forslaget har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner det relevant og akseptabelt.
Fra komiteinnstillingen av 7.11.2008 til Europaparlamentets 2. gangsbehandling
Forslaget til forordning tager sigte på at fastlægge en ramme for en systematisk udarbejdelse af fællesskabsstatistikker inden for folkesundhed og arbejdsmiljø. Statistikkerne bør udformes som et harmoniseret og fælles datasæt og udarbejdes af Eurostat sammen med de nationale statistiske institutter og andre nationale myndigheder, der har ansvaret for at udarbejde officielle statistikker.
I øjeblikket indsamles statistiske oplysninger om folkesundhed og arbejdsmiljø hovedsageligt på frivillig basis. Vedtagelsen af denne forordning vil formalisere den nuværende "gentlemanaftale" og sikre fortsat dataindsamling samt dataenes kvalitet og mulighed for sammenligning.
Førstebehandling
Folkesundhed hører ind under Udvalget om Miljø, Folkesundhed og Fødevaresikkerheds kompetenceområde. Men arbejdsmiljø hører ind under Udvalget om Beskæftigelse og Sociale Anliggenders kompetenceområde. Derfor blev forretningsordenens artikel 47 (procedure med associerede udvalg) anvendt på forslaget i førstebehandlingen, så Beskæftigelsesudvalget fik indflydelse, navnlig på bilag IV (arbejdsulykker) og bilag V (Erhvervssygdomme og andre erhvervsbetingede lidelser og sygdomme). Hverken det korresponderende udvalg eller det udvalg, der skulle komme med en udtalelse, foreslog radikale ændringer til Kommissionens tekst.
Ved førstebehandlingen i november 2007 vedtog Europa-Parlamentet 12 ændringer til Kommissionens forslag. De fleste ændringer omhandlede horisontale emner, som inkludering af køn og alder i niveauvariablerne og anvendelse af yderligere og supplerende finansiering fra bestemte fællesskabsprogrammer på de to områder, der er omfattet af forordningen. Parlamentet opfordrede også til en koordinering af Fællesskabets statistiske virksomhed med tilsvarende virksomhed i de relevante internationale organisationer. Nogle ændringsforslag blev vedtaget til de bilag, der udelukkende omhandler enten folkesundhed eller arbejdsmiljø, såsom indsamling af data om beskyttelse mod pandemier og smitsomme sygdomme.
I efterfølgende forhandlinger med det slovenske formandskab blev der indgået aftale om, at næsten alle de ændringsforslag, som blev vedtaget af Europa-Parlamentet, skulle medtages i den fælles holdning, enten fuldt og helt eller i en let ændret form. Rådet foretog også andre ændringer i teksten, men disse ændringer kunne generelt godtages af ordføreren og skyggeordførerne. Der kunne derfor opnås enighed om hele den tekst, som blev fremlagt af formandskabet i foråret. Denne "forhåndsaftale med henblik på andenbehandlingen" blev bekræftet i en skrivelse fra formanden for Miljøudvalget, hr. Ouzký, til det slovenske formandskab.
Ordførerens holdning
Da den fælles holdning, som blev vedtaget af Rådet den 2. oktober 2008, svarer til forhåndsaftalen med det slovenske formandskab fra foråret 2008, anbefaler ordføreren, at udvalget hurtigst muligt vedtager den fælles holdning uden ændringsforslag.
Sammendrag av innhold
Formålet med forordningen er å etablere et rammeverk for systematisk utarbeidelse av statistikk på områdene folkehelse og arbeidsmiljø, i form av en rekke minimumsdata. Inntil nå har datainnsamlingen på dette området ikke vært rettslig forankret, men har vært avtalebasert i en ”gentlemans`s agreement” innenfor rammen av fellesskapets statistiske program. Den nåværende situasjonen har vært kjennetegnet ved at det ikke har vært mulig å oppnå tilstrekklig sammenlignbarhet og aktualitet.
I forordningens hoveddel fastlegges de generelle prinsippene, og i bilagene 1-5 beskrives hovedinnholdet i datainnsamlingen på 5 emneområder. Disse områdene er 1) helsestatus og helsefaktorer, 2) helsetjenester, 3) dødsårsaker, 4) arbeidsulykker, 5) sykdom og andre helseproblemer relatert til arbeid.
Elementene i metode og datainnsamling vil bli fastsatt i kommisjonens gjennomføringsforordning og vil bli nærmere forklart i manualer og retningslinjer.
Forslaget må ses i sammenheng med rettsakter som oppstiller garantier for beskyttelse av fysiske personer ved utarbeidelsen av fellesskapsstatistikker om folkehelse og arbeidsmiljø. Dette gjelder forordningene nr. 322/97 og nr. 1588/90 om oversendelse av fortrolige statistiske opplysninger til Eurostat, og direktiv nr. 95/46 og forordning nr. 45/2001 om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger.
Merknader
Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget gjennom ulike grupper under Partnerskap for helsestatistikk i Eurostat. Dette gjelder de tre områdene under folkehelsestatistikk (helsestatus og helsefaktorer, helsetjenester og dødsårsaker). Forslaget har også vært behandlet på direktørmøtet for sosialstatistikk. Statistisk sentralbyrå har imidlertid hittil ikke vært representert i de gruppene i Eurostat som har ansvaret for statistikk over helse og sikkerhet på arbeidsplassen. Direktoratet for arbeidstilsynet (DAT) har delvis representert Norge på disse møtene. Forordningen er EØS relevant. Hvis Statistisk sentralbyrå skal utarbeide statistikk over arbeidsulykker og yrkessykdommer kreves det endringer i hjemmelsgrunnlaget for å avgi diagnosedata fra yrkesskadetrygden til statistisk bruk.
Administrative og økonomiske konsekvenser
Dataleveransene til Eurostat på området Folkehelse omfatter de fleste helsestatistikker som utarbeides i Statistisk sentralbyrå, og krever årlig ca. to månedsverk. Forordningen forutsetter at disse statistikkene fortsetter i minst samme omfang som i dag. Den delen av forordningen som gjelder statistikken over helse og sikkerhet på arbeidsplassen har enda større konsekvenser, da det i dag ikke utarbeides tilstrekkelig tilfredsstillende statistikk. For de ulike statistikker kan konsekvensene oppsummeres slik:
1) Helsestatus og helsefaktorer: Eventuelle krav om samtidighet i gjennomføring av utvalgsundersøkelser og krav til hvordan utvalgene trekkes kan komme i konflikt med nasjonale opplegg og prioriteringer. Forordningen er inkonsistent i forhold til kravet om samtidighet: Under kap 3. Legal elements of the proposal, Proportonality principle står det at den framtidige European Health Interview Survey (EHIS) vil avvikles samtidig hvert femte år I alle medlemsland mens Annex 1 begrenser seg til at statistikken skaffes til veie minst hvert femte år. Det er antatt at arbeidet med EHIS vil kreve 5 årsverk fra og med 2009.
2) Helsetjenester: Statistisk sentralbyrå rapporterer statistikk over personell, kapasitet i sykehusene og behandlede pasienter til Eurostat. Innrapporteringen er samordnet med rapportering til OECD. Forordningen forutsetter derfor at det fortsatt utarbeides offisiell statistikk på disse områdene. En del helsetjenestedata innhentes gjennom intervjuundersøkelser. I dag rapporterer Norge et mindretall av disse indikatorene.
3) Dødsårsaker: Dødsårsaksstatistikken utarbeides etter retningslinjer gitt av Verdens helseorganisasjon (WHO). Forordningen følger disse anbefalingene med noen mindre tillegg. Eurostat forutsetter at landene tar i bruk automatisk koding av dødsårsak for å få en bedre harmonisering av dødsårsakskodingen. Omleggingen til automatisk koding ved bruk av programmet ACME er i tråd med dette.
4) Arbeidsulykker og 5) Yrkessykdommer og andre helseproblemer: Arbeidstilsynet (DAT) har til nå representert Norge i Eurostat på disse områdene og det er Arbeidstilsynets data om arbeidsulykker som er rapportert til Eurostat. Norge har til nå ikke rapportert data om yrkessykdommer og andre helseproblemer. DATs statistikk over arbeidsulykker tilfredsstiller ikke kravene i forordningen. Den omfatter blant annet ikke alle sektorer, da det er andre myndigheter som har tilsynsansvar med deler av arbeidslivet. I tillegg skiller ikke statistikken fra DAT mellom alvorlige og mindre alvorlige ulykker.
DAT har fått bevilget midler fra Eurostat for å teste ut fase 3 i statistikken over arbeidsulykker, (dvs. harmonisering av variabler og klassifikasjoner av årsaker og omstendigheter ved ulykkeshendelsen som kan bidra til å fastslå i hvilke situasjoner og under hvilke omstendigheter ulykken inntreffer) bygget på det planlagte skaderegisteret knyttet til Norsk pasientregister (NPR). Disse dataene vil bli trukket fra et utvalg sykehus, og vil ikke fullt tilfredsstille kravene i forordningen til en statistikk over arbeidsulykker.
Arbeidsdelingen mellom Statistisk sentralbyrå og DAT er ikke endelig avklart. Lovgivningen setter her visse grenser. I dag er det imidlertid ikke lovhjemmel for avlevering av diagnosedata fra yrkesskadetrygden til Statistisk sentralbyrå. Hvis SSB begrenser sin rolle til å være pådriver og koordinerer vil arbeidet med å etablere nye statistikker kunne anslås på nåværende tidspunkt til et halvt årsverk. Hvis SSB skal overta et større statistikkansvar er det vanskelig i dag å gi en pålitelig kalkyle over hvilke ressurser som kreves. Det er imidlertid antatt at arbeidet vil kreve 5 årsverk fra og med 2009.
Eurostat samler også inn Informasjon om arbeidsulykker og arbeidsrelaterte helseproblemer oppstått de siste 12 måneder gjennom de nasjonale arbeidskraftsundersøkelsene. Norge deltok ikke i undersøkelsen i 1999, men deltar i undersøkelsen som pågår nå. Kravene i forordningen på dette området er derfor allerede tilfredsstilt.
Sakkyndige instansers merknader
Forslaget har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner det relevant og akseptabelt.
Fra komiteinnstillingen av 7.11.2008 til Europaparlamentets 2. gangsbehandling
Forslaget til forordning tager sigte på at fastlægge en ramme for en systematisk udarbejdelse af fællesskabsstatistikker inden for folkesundhed og arbejdsmiljø. Statistikkerne bør udformes som et harmoniseret og fælles datasæt og udarbejdes af Eurostat sammen med de nationale statistiske institutter og andre nationale myndigheder, der har ansvaret for at udarbejde officielle statistikker.
I øjeblikket indsamles statistiske oplysninger om folkesundhed og arbejdsmiljø hovedsageligt på frivillig basis. Vedtagelsen af denne forordning vil formalisere den nuværende "gentlemanaftale" og sikre fortsat dataindsamling samt dataenes kvalitet og mulighed for sammenligning.
Førstebehandling
Folkesundhed hører ind under Udvalget om Miljø, Folkesundhed og Fødevaresikkerheds kompetenceområde. Men arbejdsmiljø hører ind under Udvalget om Beskæftigelse og Sociale Anliggenders kompetenceområde. Derfor blev forretningsordenens artikel 47 (procedure med associerede udvalg) anvendt på forslaget i førstebehandlingen, så Beskæftigelsesudvalget fik indflydelse, navnlig på bilag IV (arbejdsulykker) og bilag V (Erhvervssygdomme og andre erhvervsbetingede lidelser og sygdomme). Hverken det korresponderende udvalg eller det udvalg, der skulle komme med en udtalelse, foreslog radikale ændringer til Kommissionens tekst.
Ved førstebehandlingen i november 2007 vedtog Europa-Parlamentet 12 ændringer til Kommissionens forslag. De fleste ændringer omhandlede horisontale emner, som inkludering af køn og alder i niveauvariablerne og anvendelse af yderligere og supplerende finansiering fra bestemte fællesskabsprogrammer på de to områder, der er omfattet af forordningen. Parlamentet opfordrede også til en koordinering af Fællesskabets statistiske virksomhed med tilsvarende virksomhed i de relevante internationale organisationer. Nogle ændringsforslag blev vedtaget til de bilag, der udelukkende omhandler enten folkesundhed eller arbejdsmiljø, såsom indsamling af data om beskyttelse mod pandemier og smitsomme sygdomme.
I efterfølgende forhandlinger med det slovenske formandskab blev der indgået aftale om, at næsten alle de ændringsforslag, som blev vedtaget af Europa-Parlamentet, skulle medtages i den fælles holdning, enten fuldt og helt eller i en let ændret form. Rådet foretog også andre ændringer i teksten, men disse ændringer kunne generelt godtages af ordføreren og skyggeordførerne. Der kunne derfor opnås enighed om hele den tekst, som blev fremlagt af formandskabet i foråret. Denne "forhåndsaftale med henblik på andenbehandlingen" blev bekræftet i en skrivelse fra formanden for Miljøudvalget, hr. Ouzký, til det slovenske formandskab.
Ordførerens holdning
Da den fælles holdning, som blev vedtaget af Rådet den 2. oktober 2008, svarer til forhåndsaftalen med det slovenske formandskab fra foråret 2008, anbefaler ordføreren, at udvalget hurtigst muligt vedtager den fælles holdning uden ændringsforslag.