BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.6.2018)

Sammendrag av innhold
Europaparlamentets- og rådsforordning (EU) nr. 1338/2008 fastsetter et felles rammeverk for systematisk produksjon av europeisk statistikk innenfor folkehelse og arbeidsmiljø. Statistikkene skal bidra med data til strukturindikatorer, indikatorer for bærekraftig utvikling, Europeisk hels i (ECHI) og andre nødvendige indikatorer for å overvåke fellesskapets og medlemsstatenes innsats for folkehelse og arbeidsmiljø. Forordningen er innlemmet i EØS-avtalen vedlegg XXI statistikk og gjennomført i norsk rett som forskrift til statistikkloven.

Den europeiske helseintervjuundersøkelsen (EHIS), inngår som ett av fem hovedområder i europaparlaments- og rådforordningen. De øvrige områdene er statistikk over helsetjenester, arbeidsulykker, yrkessykdommer, og dødsårsaker. Den forrige europeiske helseundersøkelsen var regulert ved forordning nr. 141/2013, og ble gjennomført av Statistisk sentralbyrå i 2015.

Forordning 2018/255 legger grunnlaget for en ny felles europeisk helseintervjuundersøkelse om helseforhold, helsetjenester og levevaner. Statistikken vil formodentlig bidra vesentlig til beslutninger vedrørende helse og sosialpolitikk på europeisk nivå. Den europeiske helseundersøkelsen vil gi data om befolkningen 15 år og eldre. Datainnsamlingen skal foregå i 2019. Mikro- og metadata skal leveres i avtalt format til Eurostat i etterkant av datainnsamlingen. Alle mikrodata må være representative på nasjonalt nivå og baseres på et tilfeldig trukket utvalg.

Det følger av den nye forordningen at det er nødvendig å spesifisere data og metadata for helseforhold, helsedeterminanter og helsetjenester. Kravene til statistikkenhetene, innsamlingsmetodikk, referanseperiode og datakrav fremkommer i vedlegg til forordningen.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forordningen vil bli gjennomført i norsk rett i forskrift til statistikkloven.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Norge har tilpasset seg den nye forordningen ved at den europeiske helseundersøkelsen erstatter de tidligere levekårsundersøkelsene om helse. Statistisk sentralbyrå planlegger å gjennomføre den europeiske helseundersøkelsen i løpet av 2019. Intervjuene vil foregå via telefon og antatt intervjutid ligger på rundt 35 minutter. For å møte EUs krav, må utvalget økes i forhold til tidligere levekårsundersøkelser. Videre medfører undersøkelsen en del nye spørsmål, samt tilretteleggingsarbeid og oversendelse av data til Eurorostat.

I og med at flesteparten av spørsmålene er regulert i forordningen og undersøkelsen ikke bør være for lang, har handlingsrommet blitt snevret inn. Det begrenser mulighetene for nasjonale variasjoner i den forstand at det ikke lenger er rom for at samarbeidende myndigheter på nasjonalt nivå bidrar til undersøkelsen ved å finansiere kartlegging av ulike temaer/spørsmål. Forordningen generelt og den europeiske harmoniseringen spesielt har gitt en merkostnad for SSB sammenliknet med tidligere levekårsundersøkelser om helse. Det tas sikte på å dekke kostnadene innenfor Statistisk sentralbyrås ordinære budsjett.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå som finner den relevant og akseptabel.