Statistikk over gass- og elektrisitetspriser til industrien
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/1952 av 26. oktober 2016 om europeiske statistikker om prisene på naturgass og elektrisitet og om oppheving av direktiv 2008/92/EF
Regulation (EU) 2016/1952 of the European Parliament and of the Council of 26 October 2016 on European statistics on natural gas and electricity prices and repealing Directive 2008/92/EC
EØS-notat offentliggjort 8.6.2017
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 7.6.2017)
Sammendrag av innhold
Direktiv 2008/92/EF om naturgass- og elektrisitetspriser for sluttbrukere i næringslivet er innlemmet i EØS-avtalens vedlegg 21 om statistikk. Samtidig har datainnsamlingen av priser på naturgass og elektrisitet til husholdningene hittil blitt gjennomført på frivillig basis. Siden energimarkedet blir stadig mer komplekst og spesielt siden det ikke har vært noen lovpålagte innsamlinger om priser til husholdninger, er det vanskelig å sikre pålitelig statistikk om priser på naturgass og elektrisitet. Direktiv 2008/92/EF blir derfor erstattet av forordning (EU) 2016/1952, som blir ett felles rammeverk for europeisk statistikk. Dette er igjen for å underbygge europeisk energipolitikk, spesielt med tanke på å skape ett samlet marked for brukere. Forslaget innebærer ikke å harmonisere pris- og avgiftsstrukturen mellom medlemsland.
For å kunne følge sluttbrukermarkedene for naturgass og elektrisitet, og legge til rette for at disse markedene fungerer, har det vært rapportering av halvårlige priser for naturgass og elektrisitet i flere år. Mens det tidligere ble rapportert priser for noen standardtype forbrukere, har det de siste årene vært rapportert priser pr. forbruksbånd, der forbrukerne ble fordelt i intervaller (bånd) ut fra årsforbruk. Prisene har også vært splittet opp i energipris og nettleie, samt avgifter.
Den nye forordningen mer detaljert i rapporteringskravene enn det opphevede direktivet. Dette er for å kunne følge utviklingen bedre enn i dag, ved blant annet å se på type avgifter de ulike landene har og hva det utgjør. Det skal rapporteres flere inndelinger for skatter lagt på forbruk av naturgass og elektrisitet (blant annet relatert til miljø, CO2 og andre skatter lagt på klimagassutslipp) og overføringspriser. Forbruksbåndene er som før. For elektrisitet er det 5 bånd for husholdninger. For ikke-husholdninger er det 7 bånd, der det høyeste båndet med de største forbrukerne tidligere var frivillig, mens det nå er pliktig. Med den nye forordningen har det blitt pliktig rapportering også for husholdninger, men med fritak for land der naturgass utgjør en liten andel av husholdningenes energiforbruk.
Kommisjonen skal kunne innføre gjennomføringsbestemmelser som etablerer formatet og overleveringsmåte for statistikken som skal leveres ifølge vedlegg I og II til forordningen. Vedleggene angir også forbruksbånd, beskrivelser og hyppighet på levering av variabler. Første leveranse skal være for referanseåret 2017. Hvert tredje år skal medlemslandene levere en kvalitetsrapport om den overførte statistikken til kommisjonen, og kommisjonen skal innføre gjennomføringsbestemmelser sikrer innholdet i disse rapportene.
Kommisjonen kan videre gi medlemslandene tidsbegrensede unntak via gjennomførings-bestemmelser hvis forordningen medfører store endringer i produksjonen eller betydelige ekstra kostnader for respondentene. Et slikt unntak kan vare i maksimalt tre år.
Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftinger av den nye forordningen og blant annet gitt innspill sammen med de andre nordiske landene om at land der naturgass utgjør en liten andel av forbruket bør fritas rapporteringsforpliktelse. Statistisk sentralbyrå har også bidratt til et kapittel i manualen Eurostat har laget til den nye rapporteringen, der Statistisk sentralbyrås metode for rapportering av elpriser for ikke-husholdninger ble beskrevet.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen vil bli gjennomført i forskrift til statistikkloven.
Norge har varslet EFTA om at vi ønsker å søke om tidsbegrenset fritak for å levere statistikk om priser på naturgass til industrisektoren.
Siden norske husholdninger får svært lite av sitt energiforbruk fra naturgass, faller Norge under terskelverdiene og er ikke forpliktet til å levere naturgasspriser til husholdninger.
Økonomiske og administrative konsekvenser
De økonomiske og administrative konsekvensene være begrenset, og vil bli det dekket innenfor Statistisk sentralbyrås alminnelige budsjett.
Sakkyndige instansers merknader
Forslaget har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner det relevant og akseptabelt.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 26.oktober 2016.
Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.
Sammendrag av innhold
Direktiv 2008/92/EF om naturgass- og elektrisitetspriser for sluttbrukere i næringslivet er innlemmet i EØS-avtalens vedlegg 21 om statistikk. Samtidig har datainnsamlingen av priser på naturgass og elektrisitet til husholdningene hittil blitt gjennomført på frivillig basis. Siden energimarkedet blir stadig mer komplekst og spesielt siden det ikke har vært noen lovpålagte innsamlinger om priser til husholdninger, er det vanskelig å sikre pålitelig statistikk om priser på naturgass og elektrisitet. Direktiv 2008/92/EF blir derfor erstattet av forordning (EU) 2016/1952, som blir ett felles rammeverk for europeisk statistikk. Dette er igjen for å underbygge europeisk energipolitikk, spesielt med tanke på å skape ett samlet marked for brukere. Forslaget innebærer ikke å harmonisere pris- og avgiftsstrukturen mellom medlemsland.
For å kunne følge sluttbrukermarkedene for naturgass og elektrisitet, og legge til rette for at disse markedene fungerer, har det vært rapportering av halvårlige priser for naturgass og elektrisitet i flere år. Mens det tidligere ble rapportert priser for noen standardtype forbrukere, har det de siste årene vært rapportert priser pr. forbruksbånd, der forbrukerne ble fordelt i intervaller (bånd) ut fra årsforbruk. Prisene har også vært splittet opp i energipris og nettleie, samt avgifter.
Den nye forordningen mer detaljert i rapporteringskravene enn det opphevede direktivet. Dette er for å kunne følge utviklingen bedre enn i dag, ved blant annet å se på type avgifter de ulike landene har og hva det utgjør. Det skal rapporteres flere inndelinger for skatter lagt på forbruk av naturgass og elektrisitet (blant annet relatert til miljø, CO2 og andre skatter lagt på klimagassutslipp) og overføringspriser. Forbruksbåndene er som før. For elektrisitet er det 5 bånd for husholdninger. For ikke-husholdninger er det 7 bånd, der det høyeste båndet med de største forbrukerne tidligere var frivillig, mens det nå er pliktig. Med den nye forordningen har det blitt pliktig rapportering også for husholdninger, men med fritak for land der naturgass utgjør en liten andel av husholdningenes energiforbruk.
Kommisjonen skal kunne innføre gjennomføringsbestemmelser som etablerer formatet og overleveringsmåte for statistikken som skal leveres ifølge vedlegg I og II til forordningen. Vedleggene angir også forbruksbånd, beskrivelser og hyppighet på levering av variabler. Første leveranse skal være for referanseåret 2017. Hvert tredje år skal medlemslandene levere en kvalitetsrapport om den overførte statistikken til kommisjonen, og kommisjonen skal innføre gjennomføringsbestemmelser sikrer innholdet i disse rapportene.
Kommisjonen kan videre gi medlemslandene tidsbegrensede unntak via gjennomførings-bestemmelser hvis forordningen medfører store endringer i produksjonen eller betydelige ekstra kostnader for respondentene. Et slikt unntak kan vare i maksimalt tre år.
Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftinger av den nye forordningen og blant annet gitt innspill sammen med de andre nordiske landene om at land der naturgass utgjør en liten andel av forbruket bør fritas rapporteringsforpliktelse. Statistisk sentralbyrå har også bidratt til et kapittel i manualen Eurostat har laget til den nye rapporteringen, der Statistisk sentralbyrås metode for rapportering av elpriser for ikke-husholdninger ble beskrevet.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen vil bli gjennomført i forskrift til statistikkloven.
Norge har varslet EFTA om at vi ønsker å søke om tidsbegrenset fritak for å levere statistikk om priser på naturgass til industrisektoren.
Siden norske husholdninger får svært lite av sitt energiforbruk fra naturgass, faller Norge under terskelverdiene og er ikke forpliktet til å levere naturgasspriser til husholdninger.
Økonomiske og administrative konsekvenser
De økonomiske og administrative konsekvensene være begrenset, og vil bli det dekket innenfor Statistisk sentralbyrås alminnelige budsjett.
Sakkyndige instansers merknader
Forslaget har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner det relevant og akseptabelt.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 26.oktober 2016.
Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.