Statistikk over strukturen i lønn og arbeidskraftkostnader
Rådsforordning (EF) nr. 530/1999 av 9. mars 1999 om statistikk over strukturen i lønn og arbeidskraftkostnader
Council Regulation (EC) No 530/1999 of 9 March 1999 concerning structural business statistics on earnings and labour costs
Norsk forskrift kunngjort 11.12.2020
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra rådsforordningen, norsk utgave)
For å kunne ivareta de oppgaver den er pålagt, må Kommisjonen holdes underrettet om nivået for og sammensetningen av arbeidskraftkostnader og om strukturen i og fordelingen av lønn i medlemsstatene.
Utviklingen av Fellesskapet og det indre markeds virkemåte øker behovet for sammenlignbare data om nivået for og sammensetningen av arbeidskraftkostnadene og om strukturen i og fordelingen av lønn, særlig som et hjelpemiddel til å analysere framskritt med hensyn til økonomisk og sosial utjevning, og for å foreta pålitelige og relevante sammenligninger mellom Fellesskapets medlemsstater og regioner.
Den beste måten å vurdere situasjonen på når det gjelder arbeidskraftkostnader og lønn, er å utarbeide fellesskapsstatistikker ved bruk av harmoniserte metoder og definisjoner, slik det er gjort ved tidligere anledninger, sist for 1996 med hensyn til arbeidskraftkostnadenes nivå og sammensetning i henhold til forordning (EF) nr. 23/971 og for 1995 med hensyn til strukturen i og fordelingen av lønn i henhold til forordning (EF) nr. 2744/95.
For å gjenspeile forandringer som skjer i strukturen i arbeidsstyrken, i lønnsfordelingen og i sammensetningen av foretakenes utgifter til lønn og tilhørende arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier, må statistikkene ajourføres jevnlig.
I henhold til forordning (EF) nr. 2223/96 er det europeiske nasjonal- og regionalregnskapssystem i Det europeiske fellesskap (ENS-95) referanserammen for standarder, definisjoner og regnskapspraksis i medlemsstatene for å møte Fellesskapets behov. Dette gjør det nødvendig å innføre fullstendige, pålitelige og sammenlignbare statistiske kilder på nasjonalt og regionalt plan. Spesifikasjonsnivåene som skal anvendes med hensyn til variabler, begrenses til det som er nødvendig for å sikre sammenlignbarhet med tidligere undersøkelser og forenlighet med nasjonalregnskapskrav.
Den europeiske sentralbank (ESB) trenger opplysninger om nivået for og sammensetningen av arbeidskraftkostnader og om strukturen i og fordelingen av lønn for å vurdere den økonomiske utviklingen i medlemsstatene i forbindelse med en felles europeisk penge- og valutapolitikk.
Statistiske opplysninger på dette området er tilgjengelige bare i enkelte medlemsstater, og derfor kan det ikke foretas gyldige sammenligninger. Det bør derfor lages fellesskapsstatistikk, og resultatene bør bearbeides på grunnlag av felles definisjoner og harmonisert metodikk, under hensyn til de standarder som er godkjent av aktuelle internasjonale organisasjoner.
For tiden samler ikke alle medlemsstater inn fullstendige data i næringshovedområde M (undervisning), N (helse- og sosialtjenester) og O (kollektiv, sosial og personlig tjenesteyting ellers). Det er derfor hensiktsmessig å beslutte eventuelt å innlemme dem i anvendelsesområdet for denne forordning i lys av en rapport som skal framlegges av Kommisjonen på grunnlag av forundersøkelser om hvor gjennomførbart det er å samle inn fullstendige data i disse sektorene.
Selv om viktigheten av fullstendige data for alle sektorer av økonomien fullt ut bør erkjennes, bør dette nøye avveies mot rapporteringsmulighetene og svarbyrden på bestemte områder, særlig når det gjelder små og mellomstore bedrifter (SMB). Det er derfor hensiktsmessig for Kommisjonen å utføre forundersøkelser om hvor gjennomførbart det er å samle inn fullstendige data fra statistiske enheter med færre enn ti lønnstakere og at Rådet gjør et vedtak om dette spørsmålet i lys av en rapport som Kommisjonen skal framlegge, innen fire år etter at denne forordning er trådt i kraft. Det kan i mellomtiden være til å hjelp å bruke administrative data, og det bør oppfordres til dette.
I samsvar med nærhetsprinsippet er fastsettingen av felles statistiske standarder som gjør det mulig å frambringe harmoniserte opplysninger, en handling hvis mål på grunn av sitt omfang eller sine virkninger bedre kan oppnås på fellesskapsplan. Ansvaret for gjennomføringen av disse standardene i hver enkelt medlemsstat påhviler de organer og institusjoner som er utpekt til å utarbeide fellesskapsstatistikk.
Det synes hensiktsmessig å fastsette unntaksbestemmelser for enkelte medlemsstater for å ta hensyn til særskilte tekniske problemer disse stater støter på ved innsamling av visse typer opplysninger, forutsatt at kvaliteten på de statistiske opplysningene ikke alvorlig påvirkes.
Utarbeidingen av særskilt fellesskapsstatistikk reguleres av bestemmelsene i rådsforordning (EF) nr. 322/97 av 17. februar 1997 om fellesskapsstatistikker.
Komiteen for det statistiske program, nedsatt ved beslutning 89/382/EØF, Euratom, er blitt rådspurt i samsvar med artikkel 3 i nevnte beslutning
For å kunne ivareta de oppgaver den er pålagt, må Kommisjonen holdes underrettet om nivået for og sammensetningen av arbeidskraftkostnader og om strukturen i og fordelingen av lønn i medlemsstatene.
Utviklingen av Fellesskapet og det indre markeds virkemåte øker behovet for sammenlignbare data om nivået for og sammensetningen av arbeidskraftkostnadene og om strukturen i og fordelingen av lønn, særlig som et hjelpemiddel til å analysere framskritt med hensyn til økonomisk og sosial utjevning, og for å foreta pålitelige og relevante sammenligninger mellom Fellesskapets medlemsstater og regioner.
Den beste måten å vurdere situasjonen på når det gjelder arbeidskraftkostnader og lønn, er å utarbeide fellesskapsstatistikker ved bruk av harmoniserte metoder og definisjoner, slik det er gjort ved tidligere anledninger, sist for 1996 med hensyn til arbeidskraftkostnadenes nivå og sammensetning i henhold til forordning (EF) nr. 23/971 og for 1995 med hensyn til strukturen i og fordelingen av lønn i henhold til forordning (EF) nr. 2744/95.
For å gjenspeile forandringer som skjer i strukturen i arbeidsstyrken, i lønnsfordelingen og i sammensetningen av foretakenes utgifter til lønn og tilhørende arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier, må statistikkene ajourføres jevnlig.
I henhold til forordning (EF) nr. 2223/96 er det europeiske nasjonal- og regionalregnskapssystem i Det europeiske fellesskap (ENS-95) referanserammen for standarder, definisjoner og regnskapspraksis i medlemsstatene for å møte Fellesskapets behov. Dette gjør det nødvendig å innføre fullstendige, pålitelige og sammenlignbare statistiske kilder på nasjonalt og regionalt plan. Spesifikasjonsnivåene som skal anvendes med hensyn til variabler, begrenses til det som er nødvendig for å sikre sammenlignbarhet med tidligere undersøkelser og forenlighet med nasjonalregnskapskrav.
Den europeiske sentralbank (ESB) trenger opplysninger om nivået for og sammensetningen av arbeidskraftkostnader og om strukturen i og fordelingen av lønn for å vurdere den økonomiske utviklingen i medlemsstatene i forbindelse med en felles europeisk penge- og valutapolitikk.
Statistiske opplysninger på dette området er tilgjengelige bare i enkelte medlemsstater, og derfor kan det ikke foretas gyldige sammenligninger. Det bør derfor lages fellesskapsstatistikk, og resultatene bør bearbeides på grunnlag av felles definisjoner og harmonisert metodikk, under hensyn til de standarder som er godkjent av aktuelle internasjonale organisasjoner.
For tiden samler ikke alle medlemsstater inn fullstendige data i næringshovedområde M (undervisning), N (helse- og sosialtjenester) og O (kollektiv, sosial og personlig tjenesteyting ellers). Det er derfor hensiktsmessig å beslutte eventuelt å innlemme dem i anvendelsesområdet for denne forordning i lys av en rapport som skal framlegges av Kommisjonen på grunnlag av forundersøkelser om hvor gjennomførbart det er å samle inn fullstendige data i disse sektorene.
Selv om viktigheten av fullstendige data for alle sektorer av økonomien fullt ut bør erkjennes, bør dette nøye avveies mot rapporteringsmulighetene og svarbyrden på bestemte områder, særlig når det gjelder små og mellomstore bedrifter (SMB). Det er derfor hensiktsmessig for Kommisjonen å utføre forundersøkelser om hvor gjennomførbart det er å samle inn fullstendige data fra statistiske enheter med færre enn ti lønnstakere og at Rådet gjør et vedtak om dette spørsmålet i lys av en rapport som Kommisjonen skal framlegge, innen fire år etter at denne forordning er trådt i kraft. Det kan i mellomtiden være til å hjelp å bruke administrative data, og det bør oppfordres til dette.
I samsvar med nærhetsprinsippet er fastsettingen av felles statistiske standarder som gjør det mulig å frambringe harmoniserte opplysninger, en handling hvis mål på grunn av sitt omfang eller sine virkninger bedre kan oppnås på fellesskapsplan. Ansvaret for gjennomføringen av disse standardene i hver enkelt medlemsstat påhviler de organer og institusjoner som er utpekt til å utarbeide fellesskapsstatistikk.
Det synes hensiktsmessig å fastsette unntaksbestemmelser for enkelte medlemsstater for å ta hensyn til særskilte tekniske problemer disse stater støter på ved innsamling av visse typer opplysninger, forutsatt at kvaliteten på de statistiske opplysningene ikke alvorlig påvirkes.
Utarbeidingen av særskilt fellesskapsstatistikk reguleres av bestemmelsene i rådsforordning (EF) nr. 322/97 av 17. februar 1997 om fellesskapsstatistikker.
Komiteen for det statistiske program, nedsatt ved beslutning 89/382/EØF, Euratom, er blitt rådspurt i samsvar med artikkel 3 i nevnte beslutning