(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 9.4.2025)
 

Sammendrag av innhold

Europaparlaments- og rådsforordning 2024/3018 endrer forordning 223/2009 om europeisk statistikk på noen sentrale områder. Endringene er begrunnet med den pågående digitale transformasjonen i mange deler av samfunnet og brukernes behov for tilgang til mer detaljert og aktuell statistikk, blant annet i krisesituasjoner.

Dette er hovedinnholdet i endringene:

1. Nye og endrede definisjoner

Nye begreper som defineres i artikkel 3 er «data», «datainnehaver», «datadeling», «datakilde» og «datatilgang». I tillegg utvides den eksisterende definisjonen av «statistisk bruk» med en presisering av at aktiviteter knyttet til forskning, vitenskapelige formål og etablering av utvalgsrammer hos statistiske myndigheter er inkludert.

1. Ny artikkel om statistisk respons på presserende politiske behov i krisesituasjoner

Den nye artikkelen 16 a gir det europeiske statistikkbyrået, Eurostat, myndighet til å iverksette tiltak for å sikre behovet for ny statistikk i en krisesituasjon som definert i henhold til gjeldende beredskapsprosedyrer i EU. Forutsetningene er at tiltakene er strengt nødvendige for å respondere på politiske behov som ikke kan etterkommes innenfor rammen av det europeiske statistikkprogrammet. Det stilles krav om at tiltakene skal etableres i tett samarbeid med nasjonale statistikkmyndigheter. Det er frivillig for medlemslandene å delta i krisetiltak som iverksettes i henhold til denne artikkelen.

1. Endring av artikkel 17a om tilgang til administrative data for utvikling, utarbeiding og formidling av europeisk statistikk

Den nye ordlyden styrker bestemmelsene om at Eurostat og nasjonale statistikkmyndigheter skal ha vederlagsfri tilgang til og konsulteres om data og metadata i offentlige administrative datakilder og datasystemer på henholdsvis EU-nivå og nasjonalt nivå. Spesielt blir det presisert at Eurostat har rett til å be om tilgang til data og metadata som er relevante for europeisk statistikk fra systemer som administreres av EUs organer og byråer.

1. Nye artikler 17b-17e om private datainnehaveres forpliktelser til å gjøre data tilgjengelig for utvikling, utarbeiding og formidling av europeisk statistikk

De nye bestemmelsene fastsetter rammeverket for Eurostats og de nasjonale statistikkmyndighetenes rett til å be datainnehavere om å gjøre data vederlagsfritt tilgjengelig for utvikling, utarbeiding og formidling av europeisk statistikk. Som hovedregel skal slike anmodninger fremmes av det nasjonale statistikkbyrået, med mindre Eurostat og statistikkbyrået er blitt enige om at det vil være mer effektivt om Eurostat fremmer anmodningen direkte, for eksempel hvis den aktuelle datainnehaveren opererer i hele EU. Det nasjonale statistikkbyrået kan også fremme anmodninger om datatilgang på vegne av andre nasjonale myndigheter med ansvar for europeisk statistikk.

I de tilfellene der Eurostat har fremmet anmodningen direkte, gis EU-kommisjonen myndighet til å fatte vedtak om opplysningsplikt for datainnehavere i medlemslandene og eventuelt følge opp med vedtak om tvangsmulkt dersom datainnehaveren ikke oppfyller opplysningsplikten. 

1. Ny artikkel 17f om deling av ikke-konfidensielle data

Den nye artikkelen presiserer at ikke-konfidensielle data ved behov skal deles mellom nasjonale statistikkbyråer, mellom Eurostat og nasjonale statistikkbyråer og med nasjonale sentralbanker og den europeiske sentralbanken for statistiske formål og for å fremme kvaliteten på europeisk statistikk. Statistikkbyråer skal også kunne dele data på vegne av andre nasjonale myndigheter med ansvar for europeisk statistikk. EU-kommisjonen gis myndighet til å vedta gjennomføringsrettsakter som regulerer de tekniske aspektene for datadeling mellom nasjonale statistikkbyråer innenfor rammen av artikkelen. Datadeling med sentralbankene skal skje på forespørsel.

1. Nytt kapittel IIIa om utvikling av europeisk statistikk

Det nye kapittelet består av en ny artikkel 17g om statistikk under utvikling. Den nye artikkelen presiserer at nasjonale statistikkmyndigheter og Eurostat skal tilstrebe kontinuerlig innovasjon og utvikling av ny statistikk og innsikt basert på alle tilgjengelige data kilder og ta i bruk moderne teknologier i produksjonen av europeisk statistikk. Med dette som mål, kan Eurostat i nært samarbeid med ESS-komiteen ta initiativ til utvikling og formidling av ny statistikk som i utviklingsfasen ikke må oppfylle alle kvalitetskravene til europeisk statistikk. Europeisk statistikk under utvikling må tydelig merkes ved formidling.

1.  Endring av artikkel 18 om formidlingstiltak

Artikkel har fått en tilleggsparagraf som spesifiserer at Eurostat kan formidle europeisk statistikk tidligere enn fristene som er gitt i sektorlovgivningen dersom den samme statistikken allerede er publisert på nasjonalt nivå.

1. Endring av artikkel 21 om overføring av konfidensielle data

De to første paragrafene i artikkelen har fått presiseringer om at nasjonale statistikkmyndigheter skal godkjenne at data som er oversendt Eurostat blir overført andre lands statistikkmyndigheter og sentralbanker.

1. Endring av artikkel 23 om tilgang til fortrolige data til forskningsformål

Artikkel 23 er blitt utvidet et nytt tredje ledd som fastsetter at forskningsformål skal omfatte forskningsaktiviteter som teknologisk utvikling og demonstrasjon, grunnforskning og anvendt forskning. I tillegg blir det presisert i første ledd at tilgangen også gjelder data fra private datainnehavere.

1. Endring av artikkel 25 om data fra offentlige kilder

Artikkel 25 fastsetter at data som er lovlig tilgjengelig for allmennheten ikke skal anses som fortrolige når de brukes til statistiske formål eller i formidling av statistikk. Endringen presiserer at dette også gjelder data om nøkkelegenskaper ved enkeltselskaper som spesifisert i Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2023/138 om høyverdidatasett.

1. Ny artikkel 26a om bidrag til nasjonale rammeverk for datastyring

Den nye artikkelen fastsetter at nasjonale statistikkmyndigheter kan påta seg oppgaver innenfor nasjonal dataforvaltning med formål om fremme dataintegrasjon og interoperabilitet, metadatabeskrivelser, kvalitetssikring og standardisering, datadeling og gjenbruk av data, og andre oppgaver og funksjoner slik disse er fastsatt i dataforvaltningsforordningen (EU) 2022/868. Disse oppgavene skal utføres i samsvar med de statistiske prinsippene i artikkel 2 i forordning 223/2009 om europeisk statistikk, som er faglig uavhengighet, upartiskhet, objektivitet, pålitelighet, kostnadseffektivitet og hensyn til statistisk konfidensialitet.

1. Ny artikkel 27a om evaluering og gjennomgang

Den nye artikkelen fastsetter at Eurostat innen 27. desember 2029 skal gjennomføre en evaluering av endringene som følger av denne forordningen og rapportere hovedfunnene til Europarlamentet og Rådet for Den europeiske union.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 223/2009, som etablerer rammeverket for utvikling, produksjon og formidling av europeisk statistikk, er innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XXI (Statistikk) og gjennomført i norsk rett i forskrift til statistikkloven.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Norge ved Statistisk sentralbyrå har deltatt i arbeidet med utformingen av forordningen. Forordningen vil bli gjennomført i norsk rett i forskrift til statistikkloven.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forordningen har administrative og økonomiske konsekvenser som dekkes innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettene til Statistisk sentralbyrå, med eventuell tilleggsfinansiering fra EU-tilskudd eller markedsoppdrag.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå som finner den relevant og akseptabel.

Endringene som gjøres med hensyn til nasjonale statistikkmyndigheters tilgang til, deling og formidling av data er allerede ivaretatt i den norske statistikkloven av 2019. Statistisk sentralbyrås vurdering er derfor at disse endringene ikke vil ha vesentlige konsekvenser for SSB og andre norske statistikkmyndigheter eller medføre behov for endringer i norsk regelverk.

Forordningen gir Eurostat økt myndighet til å utvikle og formidle statistikk på EU-nivå, samle inn data fra andre EU-institusjoner og private datainnehavere i EU-landene og dele data med nasjonale statistikkmyndigheter og Den europeiske sentralbanken. Statistisk sentralbyrås vurdering er at de sidene av dette som berører nasjonale statistikkmyndigheter er i tråd med praktiseringen av dagens norske regelverk. Det vil imidlertid være nødvendig å finne en EØS-løsning for den myndigheten som er gitt til EU-kommisjonen og EU-domstolen i artiklene 17c og 17d:

• Artikkel 17c gir EU-kommisjonen myndighet til å fatte vedtak om opplysningsplikt for datainnehavere i medlemslandene og eventuelt følge opp med vedtak om tvangsmulkt dersom datainnehaveren ikke oppfyller opplysningsplikten.
• Artikkel 17d fastsetter at beslutninger om tvangsmulkt kan fremmes for EU-domstolen som kan prøve alle sider av saken og oppheve, redusere eller øke mulkten.

Ved innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen må det gjøres tekniske tilpasninger som overfører den jurisdiksjonen som er gitt til EU-kommisjonen og EU-domstolen i disse artiklene til relevante EFTA-organer.

Status

Forordningen er til vurdering i EØS/EFTA-landene.