Statsstøtte til bedrifter som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning
Kommisjonsbeslutning 2012/21/EU av 20. desember 2011 om anvendelse av bestemmelsene i artikkel 106, stk. 2, i traktaten om Den europeiske Unions funksjonsmåte på statsstøtte i form av kompensasjon for offentlige tjenester som ytes til visse virksomheter som har fått i oppgave å utføre tjenesteytelser av allmenn økonomisk betydning
Commission Decision 2012/21/EU of 20 December 2011 on the application of Article 106(2) of the Treaty on the Functioning of the European Union to State aid in the form of public service compensation granted to certain undertakings entrusted with the operation of services of general economic interest
Norsk forskrift kunngjort 20.4.2012
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.9.2012)
Kommisjonsbeslutning 2012/21/EU er del av en større revisjon av reglene om støtte til foretak i form av kompensasjon for utførelsen av tjenester av allmenn økonomisk betydning (den såkalte Altmark I-pakken, vedtatt i 2005). Kommisjonsbeslutningen erstatter Kommisjonsvedtak 2005/842/EF.
Kommisjonen har i tillegg til Kommisjonsbeslutningen også vedtatt nye retningslinjer om offentlig støtte for tjenester av allmenn økonomisk betydning. Kommisjonen har også vedtatt en ny forordning om bagatellmessig støtte, som slår fast at visse former for kompensasjon ikke skal anses som støtte. Endelig har Kommisjonen vedtatt en meddelelse som på bakgrunn av rettspraksis fra EU-domstolen definerer generelle støtterettslige begreper ved kompensasjon for tjenester av allmenn økonomisk betydning.
I korte trekk innebærer de nye rettsaktene en presisering og forenkling av gjeldende regelverk som antas å gi økt grad av rettslig forutberegnelighet. I det følgende gjøres det nærmere rede for innholdet i den nye Kommisjonsbeslutningen for tjenester av allmenn økonomisk betydning.
Sammendrag av innhold
Kommisjonsbeslutningens anvendelsesområde
Kommisjonsbeslutningen oppstiller vilkår for når offentlig finansiering av tjenester av allmenn økonomisk betydning skal anses som forenlig med TEUV og unntas fra notifikasjonsplikten i TEUV artikkel 108(3).
Kommisjonsbeslutningen kommer til anvendelse på tjenester av allmenn økonomisk betydning, jf. TEUV artikkel 106(2), der den årlige kompensasjonen ikke overstiger 15 millioner euro, jf. artikkel 2 første ledd litra a).
Beslutningen får også anvendelse på tjenester av allmenn økonomisk betydning som faller inn under en av kategoriene i artikkel 2 første ledd litra b) til e). I disse tilfellene gjelder ikke beløpsgrensen på 15 millioner euro:
b) Visse tjenester av allmenn økonomisk betydning utført av sykehus, herunder legevakttjenester.
c) Visse tjenester av allmenn økonomisk betydning som skal ivareta grunnleggende sosiale hensyn, herunder helsetjenester, barnevern, arbeidsformidling, sosialboligtjenester og sosiale tiltak rettet mot personer med særlige behov.
d) Luft- og sjøtransport til øyer på transportruter der det årlige antall reisende ikke overstiger 300 000 de to første årene før transportøren ble pålagt å utføre tjenesten.
e) Tjenester av allmenn økonomisk betydning knyttet til flyplasser med opptil 200 000 reisende årlig og havner med opptil 300 000 reisende årlig.
I utgangspunktet gjelder Kommisjonsbeslutningen kun for finansiering av tjenester av allmenn økonomisk betydning der pålegget om tjenesteyting har en varighet på opptil 10 år. I tilfeller der tjenesteoppdraget krever at tjenesteyteren foretar en betydelig investering som avskrives over en lengre periode enn 10 år, kan tjensteoppdraget likevel gis en varighet som tilsvarer avskrivningsperioden, jf. artikkel 2 annet ledd.
Den nye Kommisjonsbeslutningen innebærer en reduksjon av det generelle støttetaket fra 30 millioner euro til 15 millioner euro. Samtidig fjernes kravet om maksimalomsetning slik at Kommisjonsbeslutningen kommer til anvendelse uavhengig av støttemottakers omsetning. Kommisjonsbeslutningen gis et videre anvendelsesområde for sosiale tjenester enn før. Samtidig innsnevres Beslutningens anvendelsesområde for støtte til flyplasser ved at passasjerkravet senkes fra 1 000 000 reisende til 200 000 reisende.
Kompensasjonsberegning
Kompensasjonen for utførelsen av en tjeneste av allmenn økonomisk betydning skal ikke overstige det som er nødvendig for å dekke kostnadene knyttet til utførelsen av tjenesten, inkludert en rimelig fortjeneste, jf. artikkel 5 første ledd. Eventuelle inntekter knyttet til tjenesten skal komme til fradrag, jf. artikkel 5 fjerde ledd.
Kommisjonsbeslutningen oppstiller regler for beregning av kompensasjonens størrelse, herunder prinsipper for kostnadsallokering og kriterier som skal legges til grunn ved beregningen av ”rimelig fortjeneste”. Støttegiver kan velge mellom flere alternative modeller for beregningen av rimelig avkastning og overskudd, så lenge valg av modell begrunnes godt nok. Blant annet innføres en ny bestemmelse som innebærer at dersom beregnet avkastning på investert kapital er mindre enn den relevante SWAP-raten pluss ett prosentpoeng, er beregnet avkastning/overskudd per definisjon rimelig.
Kontroll og videreføring av overkompensasjon
Medlemsstatene plikter å føre kontroll med utbetalt kompensasjon for å sikre at støttemottaker ikke overkompenseres. Slike undersøkelser skal foretas jevnlig, men minimum hvert tredje år og ved ordningenes opphør, jf. artikkel 6 første ledd. Eventuell overkompensasjon som avdekkes ved slike undersøkelser skal i utgangspunktet tilbakebetales. Overkompensasjon som ikke overstiger 10 % av den totale kompensasjonen kan videreføres. Dette beløpet vil i så fall komme til fradrag når kompensasjonen for påfølgende periode skal fastsettes. Det eksisterende Kommisjonsvedtaket oppstiller særlige regler for videreføring av overkompensasjon ved sosiale boligprosjekter. Disse reglene er ikke videreført i den nye Kommisjonsbeslutningen.
Rapporteringsforpliktelser
Medlemsstatene plikter å rapportere til Kommisjonen om all støtte som tildeles under Kommisjonsbeslutningen. Slik rapportering har tidligere skjedd hvert tredje år, men skal etter de nye reglene skje hvert annet år. Kommisjonsbeslutningen oppstiller nærmere krav til rapportens innhold, jf. artikkel 9.
Vurdering
Den nye Kommisjonsbeslutningen for tjenester av allmenn økonomisk betydning presiserer kriteriene for kompensasjonsfastsettelsen, herunder beregningen av ”rimelig fortjeneste”. Bestemmelsene fremstår som klarere og enklere enn i det eksisterende vedtaket. Dette bidrar til økt grad av forutberegnelighet og rettslig sikkerhet. Kommisjonsbeslutningen er gitt et utvidet anvendelsesområde for sosiale tjenester.
Den nye beslutningen innebærer at det generelle støttetaket reduseres fra 30 millioner euro til 15 millioner euro. Enkelte tjenester som i dag er omfattet av Kommisjonsvedtaket vil dermed falle utenfor. Eventuell kompensasjon for slike tjenester vil måtte notifiseres etter retningslinjene for tjenester av allmenn økonomisk betydning. Dette vil kunne bety en økt administrativ byrde.
Status
Den nye Kommisjonsbeslutningen ble vedtatt av Kommisjonen 20. desember 2011, og erstatter Kommisjonsvedtak 2005/842/EF av 28. november 2005.
Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 30. mars 2012 ved EØS-komitebeslutning nr. 066/2012. Rettsakten ble innkorporert i norsk rett 20. april 2012 ved endring av forskrift 14. november 2008 nr. 1213 om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte.
Kommisjonsbeslutning 2012/21/EU er del av en større revisjon av reglene om støtte til foretak i form av kompensasjon for utførelsen av tjenester av allmenn økonomisk betydning (den såkalte Altmark I-pakken, vedtatt i 2005). Kommisjonsbeslutningen erstatter Kommisjonsvedtak 2005/842/EF.
Kommisjonen har i tillegg til Kommisjonsbeslutningen også vedtatt nye retningslinjer om offentlig støtte for tjenester av allmenn økonomisk betydning. Kommisjonen har også vedtatt en ny forordning om bagatellmessig støtte, som slår fast at visse former for kompensasjon ikke skal anses som støtte. Endelig har Kommisjonen vedtatt en meddelelse som på bakgrunn av rettspraksis fra EU-domstolen definerer generelle støtterettslige begreper ved kompensasjon for tjenester av allmenn økonomisk betydning.
I korte trekk innebærer de nye rettsaktene en presisering og forenkling av gjeldende regelverk som antas å gi økt grad av rettslig forutberegnelighet. I det følgende gjøres det nærmere rede for innholdet i den nye Kommisjonsbeslutningen for tjenester av allmenn økonomisk betydning.
Sammendrag av innhold
Kommisjonsbeslutningens anvendelsesområde
Kommisjonsbeslutningen oppstiller vilkår for når offentlig finansiering av tjenester av allmenn økonomisk betydning skal anses som forenlig med TEUV og unntas fra notifikasjonsplikten i TEUV artikkel 108(3).
Kommisjonsbeslutningen kommer til anvendelse på tjenester av allmenn økonomisk betydning, jf. TEUV artikkel 106(2), der den årlige kompensasjonen ikke overstiger 15 millioner euro, jf. artikkel 2 første ledd litra a).
Beslutningen får også anvendelse på tjenester av allmenn økonomisk betydning som faller inn under en av kategoriene i artikkel 2 første ledd litra b) til e). I disse tilfellene gjelder ikke beløpsgrensen på 15 millioner euro:
b) Visse tjenester av allmenn økonomisk betydning utført av sykehus, herunder legevakttjenester.
c) Visse tjenester av allmenn økonomisk betydning som skal ivareta grunnleggende sosiale hensyn, herunder helsetjenester, barnevern, arbeidsformidling, sosialboligtjenester og sosiale tiltak rettet mot personer med særlige behov.
d) Luft- og sjøtransport til øyer på transportruter der det årlige antall reisende ikke overstiger 300 000 de to første årene før transportøren ble pålagt å utføre tjenesten.
e) Tjenester av allmenn økonomisk betydning knyttet til flyplasser med opptil 200 000 reisende årlig og havner med opptil 300 000 reisende årlig.
I utgangspunktet gjelder Kommisjonsbeslutningen kun for finansiering av tjenester av allmenn økonomisk betydning der pålegget om tjenesteyting har en varighet på opptil 10 år. I tilfeller der tjenesteoppdraget krever at tjenesteyteren foretar en betydelig investering som avskrives over en lengre periode enn 10 år, kan tjensteoppdraget likevel gis en varighet som tilsvarer avskrivningsperioden, jf. artikkel 2 annet ledd.
Den nye Kommisjonsbeslutningen innebærer en reduksjon av det generelle støttetaket fra 30 millioner euro til 15 millioner euro. Samtidig fjernes kravet om maksimalomsetning slik at Kommisjonsbeslutningen kommer til anvendelse uavhengig av støttemottakers omsetning. Kommisjonsbeslutningen gis et videre anvendelsesområde for sosiale tjenester enn før. Samtidig innsnevres Beslutningens anvendelsesområde for støtte til flyplasser ved at passasjerkravet senkes fra 1 000 000 reisende til 200 000 reisende.
Kompensasjonsberegning
Kompensasjonen for utførelsen av en tjeneste av allmenn økonomisk betydning skal ikke overstige det som er nødvendig for å dekke kostnadene knyttet til utførelsen av tjenesten, inkludert en rimelig fortjeneste, jf. artikkel 5 første ledd. Eventuelle inntekter knyttet til tjenesten skal komme til fradrag, jf. artikkel 5 fjerde ledd.
Kommisjonsbeslutningen oppstiller regler for beregning av kompensasjonens størrelse, herunder prinsipper for kostnadsallokering og kriterier som skal legges til grunn ved beregningen av ”rimelig fortjeneste”. Støttegiver kan velge mellom flere alternative modeller for beregningen av rimelig avkastning og overskudd, så lenge valg av modell begrunnes godt nok. Blant annet innføres en ny bestemmelse som innebærer at dersom beregnet avkastning på investert kapital er mindre enn den relevante SWAP-raten pluss ett prosentpoeng, er beregnet avkastning/overskudd per definisjon rimelig.
Kontroll og videreføring av overkompensasjon
Medlemsstatene plikter å føre kontroll med utbetalt kompensasjon for å sikre at støttemottaker ikke overkompenseres. Slike undersøkelser skal foretas jevnlig, men minimum hvert tredje år og ved ordningenes opphør, jf. artikkel 6 første ledd. Eventuell overkompensasjon som avdekkes ved slike undersøkelser skal i utgangspunktet tilbakebetales. Overkompensasjon som ikke overstiger 10 % av den totale kompensasjonen kan videreføres. Dette beløpet vil i så fall komme til fradrag når kompensasjonen for påfølgende periode skal fastsettes. Det eksisterende Kommisjonsvedtaket oppstiller særlige regler for videreføring av overkompensasjon ved sosiale boligprosjekter. Disse reglene er ikke videreført i den nye Kommisjonsbeslutningen.
Rapporteringsforpliktelser
Medlemsstatene plikter å rapportere til Kommisjonen om all støtte som tildeles under Kommisjonsbeslutningen. Slik rapportering har tidligere skjedd hvert tredje år, men skal etter de nye reglene skje hvert annet år. Kommisjonsbeslutningen oppstiller nærmere krav til rapportens innhold, jf. artikkel 9.
Vurdering
Den nye Kommisjonsbeslutningen for tjenester av allmenn økonomisk betydning presiserer kriteriene for kompensasjonsfastsettelsen, herunder beregningen av ”rimelig fortjeneste”. Bestemmelsene fremstår som klarere og enklere enn i det eksisterende vedtaket. Dette bidrar til økt grad av forutberegnelighet og rettslig sikkerhet. Kommisjonsbeslutningen er gitt et utvidet anvendelsesområde for sosiale tjenester.
Den nye beslutningen innebærer at det generelle støttetaket reduseres fra 30 millioner euro til 15 millioner euro. Enkelte tjenester som i dag er omfattet av Kommisjonsvedtaket vil dermed falle utenfor. Eventuell kompensasjon for slike tjenester vil måtte notifiseres etter retningslinjene for tjenester av allmenn økonomisk betydning. Dette vil kunne bety en økt administrativ byrde.
Status
Den nye Kommisjonsbeslutningen ble vedtatt av Kommisjonen 20. desember 2011, og erstatter Kommisjonsvedtak 2005/842/EF av 28. november 2005.
Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 30. mars 2012 ved EØS-komitebeslutning nr. 066/2012. Rettsakten ble innkorporert i norsk rett 20. april 2012 ved endring av forskrift 14. november 2008 nr. 1213 om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte.