BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 23.11.2023) 

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordning (EU) 2023/1315 inneholder endringer i gruppeunntaksforordningen for offentlig støtte (gruppeunntaket). Gruppeunntaket angir vilkår for å tildele støtte uten krav om notifisering av støtten til EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Endringene skal blant annet sikre harmonisering med retningslinjer for tildeling av offentlig støtte, som miljøstøtteretningslinjene, regionalstøtteretningslinjene og FoUoI-støtteretningslinjene og støtte målsetningen om European Green Deal. 

Flere nye støttekategorier er lagt til ifb. endringen av gruppeunntaket. Et eksempel er en ny artikkel 19 c og 19 d om støtte for økte energipriser for mikrobedrifter og SMB-er, støtte til kjøp av nullutslippskjøretøy og -fartøy, ny bestemmelse om energieffektivitet i bygninger, og ny bestemmelse om støtte i form av reduserte skatter eller avgifter. I tillegg er det gjort flere endringer i eksisterende bestemmelser, for eksempel innført en mulighet for å bruke en forenklet metode for beregning av kostnader til støtte til forskning, utvikling og innovasjon i artikkel 25. Det er også innført en ny sekkebestemmelse i artikkel 36 om investeringsstøtte til miljøbeskyttelse, inkludert avkarbonisering. Artikkel 43 utvider adgangen til driftsstøtte til mindre fornybare anlegg. 

Gruppeunntaket inneholder et krav om rapportering av enkelttildelinger av offentlig støtte som overstiger 100.000 euro til et nasjonalt register eller et register på EU-nivå, som er senket fra den tidligere terskelen på 500.000 euro per foretak. Tildelingene rapporteres som tidligere til registeret for offentlig støtte i regi av Brønnøysundregistrene. 

Forordningen forlenger gruppeunntaket til 31. desember 2026. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

GBER er gjennomført i norsk rett ved forskrift 2. januar 2023 nr. 2 om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte § 4, vedtatt med hjemmel i lov 4. mars 2022 nr. 7 om nasjonale saksbehandlingsregler i saker om offentlig støtte (støtteprosessloven) § 2. Gjennomføring av endringsforordningen i norsk rett forutsetter endring av nevnte forskrift.

Kravet om innrapportering av enkelttildelinger som overstiger 100.000 euro tildelt under gruppeunntaket krever endring av forskrift 2. januar 2023 nr. 4 om registrering av offentlig støtte § 1. Forskriften er vedtatt med hjemmel i støtteprosessloven. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Statlige, regionale og lokale støttegivere vil oppleve endringer i handlingsrommet for å tildele offentlig støtte ved at støtte etter gruppeunntaket fra 30. juni 2024 må være i tråd med forordningen. Endringene gir i stor grad økt handlingsrom for å tildele offentlig støtte, blant annet ved at terskelen for maksimalt støttebeløp økes. Kravet om innrapportering av enkelttildelinger som overstiger 100.000 euro innebærer en økt administrativ byrde sammenlignet med tidligere. 

Sakkyndige instansers merknader

Utkast til ny forordning har vært forelagt spesialutvalget for offentlig støtte i to omganger, 15. oktober 2021 og 20. juli 2022. Europakommisjonen har også hatt utkast til forordning på offentlig høring, med frist for innspill 8. desember 2021. Informasjon om høringen ble publisert på regjeringens hjemmeside 26. oktober 2021. 

Norske myndigheter har i første foreleggelse gitt et innspill knyttet til støtteintensitet for forskning-, utvikling- og innovasjonsprosjekter (FoUoI-prosjekter). Etter Kommisjonens forslag kan indirekte prosjektomkostninger støttes med opptil 15 prosent. Norge foreslo at denne satsen økes til 20 prosent fordi det ellers vil gi for lav kostnadsdekning. Videre ble det anført at forskningsinfrastruktur samt test- og eksperimentinfrastruktur bør kunne regnes og tildeles støtte under samme vilkår som for innovasjonsklynger.

Mesteparten av utkastet til norsk høringsinnspill knytter seg til de foreslåtte bestemmelsene om støtte til miljø og energi. For det første ble det anført at definisjonene av hhv. karbonfangst- og lagring samt karbonfangst- og utnyttelse bør utvides og gjøres teknologinøytrale. Det ble også bedt om at definisjonen av energiinfrastruktur utvides i tråd med revisjonsforslag fra Europaparlamentet av tilliggende regelverk. For det andre ble det anført at adgangen til å gi hhv. drifts- og investeringsstøtte til fornybar hydrogen bør utformes på en teknologinøytral måte og i samsvar med EUs hydrogenstrategi, slik at også lavkarbonhydrogen og fornybare drivstoff av ikke-biologisk opprinnelse omfattes. For det tredje ble det foreslått å åpnes for å gi investeringsstøtte til miljøbeskyttelse også i tilfeller hvor de "ekstra" miljøinvesteringsomkostningene ikke kan identifiseres på grunnlag av en sammenligning med en kontrafaktisk investering. I den forbindelse ble det bedt om en avklaring av om investeringsstøtte til miljøbeskyttelse også kan omfatte bygging av dedikert infrastruktur og lagringsanlegg for elektrisitet. For det fjerde ble det bedt om unntak fra kravet om at investeringsstøtte til hhv. lade- eller tankeinfrastruktur og erverv av nullutslippskjøretøy må tildeles gjennom en anskaffelsesprosedyre, fordi det anses uegnet for kommersielt umodne teknologier uten et etablert marked. Mht. investeringsstøtte til lade- eller tankeinfrastruktur ble det også bedt om veiledende kriterier som presiserer hvordan man kan overholde kravet om at infrastrukturen, for å motta støtte, ikke ville blitt iverksatt på kommersielle vilkår innen tre år fra tidspunktet for søknaden om støtte. I høringssvaret ble det endelig bedt om en tilpasning av enkelte krav i GBER som forutsetter at støtte tildeles etter en individuell forhåndsvurdering, slik at støtteordninger som utformes gjennom skattebestemmelser og hvor støtten innvilges etter automatiserte kriterier enklere kan uformes i samsvar med regelverket.

Europakommisjonen har, i samsvar med Norges høringsinnspill, tatt inn en bestemmelse som gir unntak fra kravet om anbudskonkurranse for SMB-er i oppdatert utkast til forordning. Norske myndigheter spilte i andre høringsrunde inn at unntaket fra krav om anbudskonkurranse også bør gjelde store foretak. Dette er inkludert i endelig versjon av forordningen. I andre høringsrunde ga norske myndigheter også innspill om at det bør gis unntak fra anbudskonkurranse for dedikert infrastruktur som ikke er åpen for allmennheten, og unntak fra krav om anbudskonkurranse for moden teknologi men som i liten grad benyttes i markedet. Den endelige versjonen av forordningen inkluderer unntak fra kravet om en konkurranse på visse vilkår. Vi tilrådet videre å spille inn at å dele opp anbudskonkurransen i en del til rene- og nullutslippsfartøy og en del til ladeinfrastruktur kan øke risikoen for foretak til å investere i rene- eller nullutslippsfartøy. I tillegg ble flere av innspillene knyttet til miljøstøtte gjentatt fra forrige høringsrunde, blant annet knyttet til kostnadsberegning for støtte til miljøbeskyttelse, spørsmål om klargjøring av innholdet i vilkår knyttet til ladeinfrastruktur, samt støtte til ressurser brukt til søknader for prosjekter under EU programmer som ETS Innovation Fund. Vi trakk også frem behovet for å i visse tilfeller tildele miljøstøtte til innovative teknologier uten et realistisk kontrafaktisk scenario, som ble tatt inn i endelig versjon av forordningen. Endelig ga norske myndigheter et innspill knyttet til definisjonen av foretak i vanskeligheter. 

Vurdering

Gruppeunntaket for offentlig støtte åpner for å tildele offentlig støtte til en rekke formål på visse vilkår uten at støtten må notifiseres til ESA. Gruppeunntaket er et sentralt regelverk på området for offentlig støtte, og faller som et klart utgangspunkt innenfor EØS-avtalens virkeområde.

I tillegg til økt støttebeløp og økte muligheter for støtte til klima- og miljøformål, innebærer endringene at forordningen blir bedre tilpasset blant annet miljøstøtteretningslinjene og regionalstøtteretningslinjene. Endringene i gruppeunntaket utvider i mange tilfeller handlingsrommet for å gi offentlig støtte uten å gjennomføre administrativt krevende notifikasjonsprosesser. Forordningen innebærer en forlengelse av gruppeunntaket til 31. desember 2026. Gjeldende gruppeunntak utløper 31. desember 2023, med overgangsbestemmelser i 6 måneder. Å ikke inkorporere forordningen, ville innebære at all støtte som ellers ville falt inn under gruppeunntaket måtte notifiseres. En slik prosess tar som hovedregel minst seks måneder, og er ressurskrevende både for norske myndigheter og for ESA.

Forordningen inneholder nye rapporteringskrav som kan ha administrative kostnader. Terskelen for rapportering av enkelttildelinger til Registeret for offentlig støtte senkes fra 500 000 euro til 100 000 euro. Dette innebærer administrative kostnader for støttegivere, men fører samtidig til bedre tilgang til informasjon om tildelt offentlig støtte. Forordningen kan videre innebære at enkelte støttegivere vil måtte endre sine støtteordninger fremover, slik at de er i tråd med det endrede gruppeunntaket.

Forordning 2023/1315, i likhet med tidligere versjoner av gruppeunntaket, viser til flere forordninger som ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Det er derfor tatt et generelt forbehold i EØS-avtalens vedlegg XV om statsstøtte art. 1j, bokstav o, om at Norge ikke er forpliktet til å etterkomme innholdet i forordninger som ikke er tatt inn i EØS-avtalen, selv om gruppeunntaket referer til disse. Dette forbeholdet vil også gjelde forordning 2023/1315. Det er ikke tatt inn ytterligere tilpasningstekst ved innlemmelsen av tidligere gruppeunntak i EØS-avtalen. Norske myndigheters vurdering er at det ikke er nødvendig med tilpasning utover det som følger av det generelle forbeholdet nevnt over. Forordning 2023/1315 inneholder også én bestemmelse som endrer varigheten til forordning (EU) om gruppeunntak for støtte til fiskeri og akvakultur 2022/2473 til 30. juni 2023. Denne forordningen er ikke tatt inn i EØS-avtalen.

Status

Kommisjonsforordning (EU) 2023/1315 er vedtatt av Europakommisjonen 23. juni 2023. Forordningen står på long list for behandling i EØS-komiteen 8. desember 2023.