Stoffer som bryter ned ozonlaget: bruk av andre stoffer enn hydroklorfluorkarboner til laboratorie- og analyseformål
Kommisjonsforordning (EU) nr. 291/2011 av 24. mars 2011 om bruk av andre kontrollerte stoffer enn hydroklorfluorkarboner til viktige laboratorie- og analyseformål i EU i 2010, jf. europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1005/2009 om stoffer som nedbryter ozonlaget
Commission Regulation (EU) No 291/2011 of 24 March 2011 on essential uses of controlled substances other than hydrochlorofluorocarbons for laboratory and analytical purposes in the Union under Regulation (EC) No 1005/2009 of the European Parliament and of the Council on substances that deplete the ozone layer
Norsk forskrift kunngjort 28.6.2013
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 8.11.2012)
Sammendrag av innhold
Rettsakten, som ble vedtatt 24. mars 2011, er en utdyping/spesifisering av artikkel 10 til den reviderte Europaparlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 1005/2009 av 16. september 2009 om stoffer som bryter ned ozonlaget (ozonforordningen). Rettsakten utdyper/spesifiserer artikkel 10(2) om essensiell bruk av andre kontrollerte substanser enn HKFK til bruk i laboratorier og til analyser. I ozonforordningen artikkel 10 (2) er det vist til at Kommisjonen skulle fastsette nærmere regler for slik essensiell bruk av stoffene til laboratorieformål og analyse. Denne rettsakten beskriver disse.
Merknader
Rettsakten er hjemlet i EU-traktaten artikkel 175. Forordning 1005/2009/EF er en revisjon av tidligere forordning av 21. juni 2000 (2000/2037/EF). Sistnevnte er gjennomført i norsk regelverk i produktforskriftens kapittel 6. Denne rettsakten supplerer forordning 1005/2009/EF. Forordning 291/2011/EU angir detaljert hvilke områder som er akseptert som essensiell bruk av stoffene til laboratorieformål og analyse, og hvilke bruksområder som ikke lenger vurderes som essensiell bruk. Områdene som er angitt bygger på beslutning XXI/6 til Partsmøtet under Montrealprotokollen, samt anbefalinger gitt av Montrealprotokollens tekniske og økonomiske panel (TEAP – Technical and Economic Assessment Panel). Annekset til forordning 291/2011/EU er noe mer restriktiv enn beslutningen i partsmøtet, ved at noen flere områder er angitt som ikke å være essensiell bruk. Omfanget av bruk av stoffene til laboratorieformål og analyse i Norge er svært begrenset. Klima- og forurensningsdirektoratet gir årlig mellom en og fem virksomheter tillatelse til denne type bruk av ozonreduserende stoffer. Disse virksomhetene blir berørt av det nye regelverket. Det er det samme regelverket som gjelder for øvrig i Europa, og det vurderes at det derfor ikke vil få uakseptable konsekvenser for de som berøres av endringen. Forordningen vil ikke medføre administrative og økonomiske konsekvenser av vesentlig betydning. Rettsakten skal plasseres i gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Olje- og energidepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten anses EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 26.10.2012.
Sammendrag av innhold
Rettsakten, som ble vedtatt 24. mars 2011, er en utdyping/spesifisering av artikkel 10 til den reviderte Europaparlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 1005/2009 av 16. september 2009 om stoffer som bryter ned ozonlaget (ozonforordningen). Rettsakten utdyper/spesifiserer artikkel 10(2) om essensiell bruk av andre kontrollerte substanser enn HKFK til bruk i laboratorier og til analyser. I ozonforordningen artikkel 10 (2) er det vist til at Kommisjonen skulle fastsette nærmere regler for slik essensiell bruk av stoffene til laboratorieformål og analyse. Denne rettsakten beskriver disse.
Merknader
Rettsakten er hjemlet i EU-traktaten artikkel 175. Forordning 1005/2009/EF er en revisjon av tidligere forordning av 21. juni 2000 (2000/2037/EF). Sistnevnte er gjennomført i norsk regelverk i produktforskriftens kapittel 6. Denne rettsakten supplerer forordning 1005/2009/EF. Forordning 291/2011/EU angir detaljert hvilke områder som er akseptert som essensiell bruk av stoffene til laboratorieformål og analyse, og hvilke bruksområder som ikke lenger vurderes som essensiell bruk. Områdene som er angitt bygger på beslutning XXI/6 til Partsmøtet under Montrealprotokollen, samt anbefalinger gitt av Montrealprotokollens tekniske og økonomiske panel (TEAP – Technical and Economic Assessment Panel). Annekset til forordning 291/2011/EU er noe mer restriktiv enn beslutningen i partsmøtet, ved at noen flere områder er angitt som ikke å være essensiell bruk. Omfanget av bruk av stoffene til laboratorieformål og analyse i Norge er svært begrenset. Klima- og forurensningsdirektoratet gir årlig mellom en og fem virksomheter tillatelse til denne type bruk av ozonreduserende stoffer. Disse virksomhetene blir berørt av det nye regelverket. Det er det samme regelverket som gjelder for øvrig i Europa, og det vurderes at det derfor ikke vil få uakseptable konsekvenser for de som berøres av endringen. Forordningen vil ikke medføre administrative og økonomiske konsekvenser av vesentlig betydning. Rettsakten skal plasseres i gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Olje- og energidepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten anses EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 26.10.2012.