EU har angitt formelle minstekrav til innhold og rapportering av både strategisk støykartlegging og handlingsplaner. EU har også angitt en felles beregningsmetode for gjennomføring av strategisk støykartlegging. Hensikten med å ha felles beregningsmetode og felles rapporteringskrav er å kunne sammenligne støysituasjonen på tvers av landegrenser i Europa, og harmonisere den europeiske støykartleggingen. Disse kravene til felles metode og rapportering er angitt i totalt fem vedlegg i selve direktivet. Vedlegg I angir felles støyindikatorer. Vedlegg II angir felles beregningsmetode. Vedlegg IV angir minstekrav til beregningsmetode og vedlegg V angir minstekrav til handlingsplaner.

Da støydirektivet ble utstedt i 2002, inneholdt vedlegg II og vedlegg III kun rammen for vedleggenes fremtidige innhold. Arbeidet med vedlegg II ble ferdigstilt 19. mai 2015 da direktiv 2015/996/EC om felles beregningsmetode ble vedtatt. Direktivet om beregningsmetode ble implementert i forurensningsforskriften § 5-13 og som vedlegg II den 7 nov 2017 nr. 1774 (i kraft 1 jan 2018).

Nå er arbeidet med vedlegg III ferdigstilt. Igangsettelsen av arbeidet med dette vedlegget har blitt avventet til nå i påvente av WHOs arbeid med nye anbefalinger for ekstern støy og helse. WHO publiserte sitt arbeid i en rapport i 2018. Rapporten samler og oppsummerer eksisterende forskning om støy og helsekonsekvenser, fastsetter grenseverdier og inneholder anbefalinger for beskyttelse av menneskers helse.

Vedlegg III fastsetter en metode for beregning av helsevirkninger av støy. Kommisjonsdirektiv (EU) 2020/367 om vedlegg III innebærer at det skal gjøres beregninger av helsevirkninger av støy i forbindelse med strategisk støykartlegging hvert 5. år.

Beregningene skal angi hvor mange mennesker som er sterkt plaget av støy og hvor mange som er sterkt søvnforstyrret på grunn av støy. Dette skal beregnes for kildene veg, bane og luftfart. Videre skal det for vegtrafikk beregns hvor mange som er utsatt for hjerte-kar-sykdommer som skyldes vegtrafikk.

Kommisjonsdirektiv (EU) 2020/367 om beregning av støyens virkninger på helse ble formelt vedtatt 4. mars 2020. Medlemsstatene skal implementere direktivet innen 31. desember 2021. Direktivet innebærer behov for mindre forskriftsendringer. Vedlegg III må tas inn i forurensningsforskriften kapittel 5 og det må samtidig tas inn en ny bestemmelse i forskriften hvor anleggseierne pålegges å beregne og oppgi helseeffekter av støy, som angitt i vedlegg III. Forslag til forskriftsendring med tilhørende vedlegg ble oversendt fra Miljødirektoratet til Klima- og miljødepartementet i april 2021. Forskriftsendring med tilhørende vedlegg ble fastsatt av Klima- og miljødepartementet i desember 2021.

Etter å ha vedtatt og implementert endringene i direktivets vedlegg III skal medlemslandene ved støykartlegging i 2022 oppgi antall mennesker utsatt for støyens helsemessige skadelige virkninger. Handlingsplaner for støy skal rapporteres til EU-kommisjonen med et resymé av kartleggingen og støyens negative helsemessige konsekvenser. Handlingsplanene skal utarbeides innen to år etter kartlegging. Resultatet av kartleggingen offentliggjøres. Et av støydirektivets formål er å offentliggjøre opplysninger om ekstern støy og dens virkninger.

Etter implementering må medlemslandene utarbeide eller oppdatere veiledning til støykartlegging og støyhandlingsplaner. Det bør også vurderes hvordan offentliggjøring av helseeffekter av støy skal kommuniseres. Det er vanskelig å avgjøre omfanget av en slik oppgave fordi det avhenger av hvor mye oppmerksomhet dette temaet får hos allmenheten og politikere. Umiddelbart kan et økt fokus på støy og helse få størst betydning og oppmerksomhet hos dem som allerede lever med en høy støybelastning, samt når stat og kommuner planlegger og bygger nye veier og boliger i støyutsatte områder.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Kommisjonsdirektivet omhandler beregning av støyens helsevirkninger, samt offentliggjøring av resultatene om dette. Direktivet setter krav til metoder for beregning av helseeffekt som skal benyttes i rapportering til EU. Direktivet vil innebære behov for mindre forskriftsendringer. Vedlegg III må tas inn i forurensningsforskriften kapittel 5 og det må samtidig tas inn en ny bestemmelse i forskriften hvor anleggseierne pålegges å beregne og oppgi helseeffekter av støy, som angitt i vedlegg III. Forslag til forskriftsendring med tilhørende vedlegg ble oversendt fra Miljødirektoratet til Klima- og miljødepartementet i april 2021. Forskriftsendring med tilhørende vedlegg ble fastsatt av Klima- og miljødepartementet i desember 2021.

Direktivet innebærer ikke endringer av ambisjonsnivå på grenseverdier eller tiltak i Norges eksisterende regelverk om støy.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Kommisjonsdirektivet forventes ikke å ha økonomiske konsekvenser av betydning utover noe økt ressursbehov for å oppfylle kravene om beregning av helsekonsekvenser i tillegg til dagens krav om kartlegging, informasjon og rapportering. I forbindelse med høring av forskriftsendringen har det ikke kommet inn høringsuttalelser som tilsier at forskriftsendringen vil medføre vesentlig økt ressursbruk for anleggseierne.

Rapporteringen etter direktivet gir visse administrative konsekvenser for Miljødirektoratet, som har koordineringsansvar for rapporteringen nasjonalt.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet i spesialutvalget for miljø ved skriftlig prosedyre (19.6.2020 - 26.6.2020). Rettsakten ble vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Rettsakten er vurdert som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten ble vedtatt i EU-kommisjonen 4. mars 2020, og ble innlemmet i EØS-avtalen 10. desember 2021.
Rettsakten ble gjennomført i norsk regelverk ved endring i forurensningsforskriften kapittel 5 den 17. desember 2021.