Støydirektivet: gjennomføringsbestemmelser om datalagring og en ordning for utveksling av digital informasjon
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1967 av 11. november 2021 om opprettelse av et obligatorisk datalager og en obligatorisk ordning for digital informasjonsutveksling i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/49/EF
Commission Implementing Decision (EU) 2021/1967 of 11 November 2021 setting up a mandatory data repository and a mandatory digital information exchange mechanism in accordance with Directive 2002/49/EC of the European Parliament and of the Council
EØS-komitebeslutning 23.9.2022 om innlemmelse i EØS-avtalen
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.10.2022)
Sammendrag av innhold
Rettsakten gjelder EUs støydirektiv (2002/49/EC). Beslutningen fra EU-kommisjonen innebærer at alle medlemsstatene forpliktes til å bruke Reportnet til rapportering av støykartleggingen.
EU-direktivet om støy er i dag implementert i forurensningsforskriften kapittel 5, del III, §§ 5-11, 5-12, 3-13 og 5-14. I dag står det i forurensningsforskriften § 5-11 at det er anleggseiere og kommunene skal gjennomføre kartlegging. I forurensningsforskriften § 5-18 står det at "Anleggseier skal også rapportere resultater fra kartlegging av utendørs støynivå til forurensningsmyndighetene" (altså Statsforvalteren). Det er ikke forskriftsfestet hvordan kartleggingsresultatene skal rapporteres til EU. Praksis i dag er at anleggseierne gjennomfører kartlegging i henhold til bestemmelsene i forskriftens del III og sender kartleggingsresultater (kartdata og filer) til Statsforvalteren eller Miljødirektoratet. Miljødirektoratet mottar kartleggingsresultatene, sammenstiller dem og rapporterer videre til EU gjennom Reportnet. Dette ansvarsforholdet fremgår av veileder til forurensningsforskriften, men ikke direkte av forskriften.
Så lenge plikten til å bruke Reportnet kun er rettet mot medlemsstatene og forpliktelsen om rapportering følges opp i praksis, er det ikke behov for en endring i norsk regelverk.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten medfører ingen rettslige konsekvenser. Norge benytter allerede Reportnet som rapporteringsportal til EU og plikten til å bruke Reportnet innebærer dermed ingen endringer i dagens praksis.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forpliktelsen om å bruke Reportnet som rapporteringsportal har ingen praktisk betydning for hvordan Norge rapporterer.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert som EØS-relevant og akseptabel og kan gjennomføres.
Rettsakten ble sendt på skriftlig prosedyre i spesialutvalget for miljø (10.01 - 17.01.2022).
Vurdering
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel og kan gjennomføres.
Status
Kommisjonen vedtok gjennomføringsbeslutning 11. november 2021.
Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning 23. september 2022, som trådte i kraft 24. september 2022.