BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.12.2024)

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer en gjennomføringsrettsakt til EUs styringssystemforordning (Governance regulation).

EUs styringssystem for Energiunionen skal legge til rette for oppnåelse av Energiunionens mål, herunder de energi- og klimapolitiske målene i EU frem mot 2030. I tillegg skal forordningen sikre punktlig, transparent og helhetlig rapportering til FNs klimakonvensjon og under Parisavtalen. Styringssystemet skal bidra til å koordinere, integrere og strømlinjeforme medlemslandenes planlegging og rapportering på energi- og klimaområdet.

Gjennomføringsrettsakten inneholder detaljer knyttet til struktur, format, rapporteringsprosess og revisjon av informasjon rapportert av medlemsland for de delene som omhandler klima i styringssystemforordningen.

I endringsrettsakten (2024/1281) foreslås det enkelte endringer i gjennomføringsrettsakten (2020/1208):

• I artikkel 3 endres to definisjoner for at disse skal være i tråd med gjeldende rett etter Parisavtalen.
• I artikkel 5 om medlemsstatenes rapportering på bruk av auksjonsinntekter åpnes det for at Kommisjonen kan be en stat om å gi ny rapport på hva staten bruker auksjonsinntektene til, dersom Kommisjonen anser den første rapporten for mangelfull. Norge har unntak fra artikkel 5 da budsjettspørsmål faller utenfor EØS-avtalen. Norge rapporterer dermed ikke på bruken av statens inntekter fra auksjonering av klimakvoter i EU ETS.
• I artikkel 30 legges det inn en referanse til en ny bestemmelse i styringssystemforordningens artikkel 38, som sier hva Kommisjonen og EUs miljøbyrå skal gjøre i sine omfattende revisjoner “comprehensive review”. Det som inkluderes er en revisjon av utslippsregnskap for å fastsette landenes nye utslippsbudsjetter for perioden etter 2025 i tråd med EUs oppdaterte innsatsfordelingsforordning og skog- og arealbruksregelverk. Denne revisjonen skal finne sted i 2025, jf. styringssystemforordningen artikkel 38 nr. 1a.
• I artikkel 32 presiseres hva som skal inkluderes i den endelige rapporten fra revisjonen, slik at resultatene også inkluderer revisjonen som nevnt i punktet over.

I tillegg er det gjort en rekke endringer i vedleggene som følger rettsakten:

• Vedlegg XII erstattes av Vedlegg II til forordning (EU) 2024/1281. Vedlegget skal benyttes til å rapportere på konsistensen mellom data fra EUs klimakvotesystem (EU ETS) og det nasjonale utslippsregnskapet. Endringen er en ny fotnote 5 om EU ETS som klargjør at vedlegget gjelder utslipp fra kvotesystemet for stasjonære virksomheter og at CO2-utslipp fra bruk av biomasse i kvotesystemet skal nulltelles i dette vedlegget. Dette punktet i gjennomføringsrettsakten er ikke knyttet direkte til 2023-endringene av innsatsfordelingen og skog- og arealbruksregelverket. Dette punktet er dermed relevant for Norge uavhengig av om endringene i innsatsfordelingen og skog- og arealbruksregelverket innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31 eller ikke.
• Vedlegg XV erstattes av Vedlegg III til forordning (EU) 2024/1281. Vedlegget skal benyttes for å beregne og rapportere de årlige utslippene som faller inn under EUs innsatsfordelingsforordning. Den viktigste endringen er at fangst og lagring av biogen CO2 (som ved Brevik fra og med 2025) må trekkes fra regnestykket slik at utslippsreduksjonen ikke bokføres under innsatsfordelingen. I tillegg klargjøres det at det er utslipp fra stasjonær ETS som inngår i regnestykket og at CO2-utslipp fra bruk av biomasse i ETS skal nulltelles i dette vedlegget. Dette punktet i gjennomføringsrettsakten er ikke knyttet direkte til 2023-endringene av innsatsfordelingen og skog- og arealbruksregelverket. Dette punktet  er dermed relevant for Norge uavhengig av om endringene i innsatsfordelingen og skog- og arealbruksregelverket innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31 eller ikke.
• Vedlegg XX endres på den måten som fremgår av Vedlegg IV til forordning (EU) 2024/1281. Vedlegget justeres for å ta hensyn til endringen i LULUCF-regelverket (forordning 2018/841 som endret ved forordning 2023/839), som omhandler hvordan utslipp og opptak av klimagasser fra skog, arealbruk og arealbruksendringer skal rapporteres. Forordning 2023/839 endrer måten man rapporterer på for perioden 2026–2030. For perioden 2021–2025 er rapporteringskravene tilnærmet like som under avtalen Norge har med EU. I perioden 2021–2025 skal alle bokførte utslipp og opptak fra følgende bokføringskategorier rapporteres: avskoging, påskoging, forvaltet skog, forvaltet dyrket mark, forvaltet beite og vann og myr. For den andre femårsperioden (2026–2030) forenkles regelverket for rapportering. Man går bort fra bokføringskategoriene (påskoging, avskoging, forvaltet skog, forvaltet dyrket mark, forvaltet beite og vann og myr) og over til arealbrukskategoriene (skog, dyrket mark, beite, vann og myr, utbygd areal og annen utmark). Disse kategoriene rapporteres slik de er definert i det nasjonale klimagassregnskapet.
• Vedlegg XXV erstattes av Vedlegg VI til forordning (EU) 2024/1281. Nye tabeller for rapportering av framskrivinger for å ta hensyn til at EU-regelverket for LULUCF er endret for bokføringsperioden 2026-2030.
• Tabell 1b og 5a I Vedlegg XXV slettes. Må ses i sammenheng med endringen i vedlegg XX, jf. Vedlegg IV til forordning (EU) 2024/1281. Tabell 1b og 5b er tilpasset rapportering i første periode ved at man rapporterer de forskjellige bokføringskategoriene. Denne tabellen er ikke nødvendig etter at rapporteringen for 2025 er fullført i 2027. Tabell 5b er mindre detaljert enn Tabell 1b og kan brukes hvis man mangler dataene for Tabell 1b.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten er ikke å anse som EØS-relevant (faller utenfor EØS-avtalens forpliktende deler) ettersom den utgjør en del av rammeverket for samarbeid på statlig nivå for å oppfylle EUs utslippsmål.

Rettsakten endrer regler i en gjennomføringsrettsakt som delvis er inkludert i EØS-avtalens protokoll 31. Bakgrunnen for innlemmelsen er klimaavtalen med EU, som går ut på at Norge deltar i EUs innsatsfordelingsforordning (2018/842) og skog- og arealbruksregelverk (2018/841) i perioden 2021-2030. Disse to rettsaktene samt deler av styringssystemforordningen (2018/1999) er inkludert i EØS-avtalens protokoll 31 gjennom EØS-komitébeslutning nr. 269/2019. Som en oppfølging av klimaavtalen med EU er deler av forordning (EU) 2020/1208 (dvs. gjennomføringsrettsakten som nå endres) allerede inkludert i protokoll 31 gjennom EØS-komitébeslutning nr. 223/2021.

Endringsrettsakten endrer gjennomføringsrettsaktens artikkel 3, 5, 30 og 32, samt vedleggene II, XII, XV, XX, XXII, XXV. I tillegg slettes tabell 1b og 5 a i vedlegg XXV.

Artikkel 3, 30, 32 og vedlegg XII, XV, XX, XXV er inkludert i klimaavtalen med EU. Endringene i disse bestemmelsene og vedleggene bør derfor innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31 som ledd i oppdatering av klimaavtalen med EU, dvs. fortsatt norsk deltakelse i EUs innsatsfordeling og skog- og arealbruksregelverk. Det vil være nødvendig med en generell tilpasning som slår fast at reglene bare gjelder i den grad de relaterer seg til gjennomføring av klimaavtalen med EU.

De fleste endringene i gjennomføringsrettsakten er konsekvensjusteringer som følge av endringer som er gjort i innsatsfordelingsforordningen for å forsterke innsatsfordelingen slik at denne rettsakten bidrar til oppfyllelse av EUs forsterkede klimamål. Endringene i innsatsfordelingsforordningen (forordning 2023/857) er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31. De bestemmelsene i forordning (EU) 2024/1281 som relaterer seg til endringene i innsatsfordelingen vil ikke være gjeldende for Norge så lenge bestemmelsene det vises til ikke er inkludert i klimaavtalen med EU. Det følger for det første av det generelle utgangspunktet om at henvisninger til rettsakter som ikke er innlemmet i EØS-avtalen, ikke innebærer en indirekte innlemmelse av disse rettsaktene i EØS-avtalen. I tillegg, når det gjelder forordning 2024/1281, så følger det av den generelle tilpasningen som sier at bestemmelsene som er innlemmet i Protokoll 31 «skal få anvendelse for EFTA-statene bare i den grad de gjelder gjennomføring av dette nummer». Uttrykket "dette nummer" refererer til punkt 8(a) som omfatter klimaavtalen med EU. Denne tilpasningen innebærer at det kun er de bestemmelsene i rettsakten som er nødvendig for å gjennomføre den gjeldende klimaavtalen med EU som vil gjelde for Island og Norge. Med andre ord, inntil klimaavtalen med EU eventuelt oppdateres til å omfatte endringene i innsatsfordelingsforordningen (2023/857) vil ikke bestemmelsene i gjennomføringsrettsakten som relaterer seg til denne rettsakten gjelde Island og Norge som følge av den generelle tilpasningen. Grunnen er at den nye versjonen av innsatsfordelingsforordningen (2023/857) foreløpig ikke er en del av gjeldende klimaavtale med EU.

Artikkel 5 og vedleggene som er knyttet til denne bestemmelsen vil ikke få virkninger for klimaavtalen med EU, ettersom artikkel 5 er holdt utenfor EØS-avtalens protokoll 31.

Rettsakten etablerer forpliktelser på statlig nivå, og krever ikke gjennomføring i norsk rett. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten inneholder krav til rapportering, som vi allerede er bundet til, ettersom rettsakten utdyper regler vi allerede har inkludert i EØS-avtalens protokoll 31. Reglene i denne rettsakten vil derfor ikke innebære mer arbeid utover de reglene fra styringssystemet og gjennomføringsrettsakten som allerede er inkludert i klimaavtalen med EU.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert på skriftlig prosedyre fra 21. november 2024 til 6. desember 2024. Spesialutvalget fant at rettsakten kan innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31. 

Vurdering

Forordning (EU) 2020/1208 utgjør en del av rammeverket for samarbeid på statlig nivå for å oppfylle EUs felles utslippsmål. Forordning (EU) 2020/1208 faller derfor utenfor EØS-avtalens forpliktende deler og er ikke å anse som EØS-relevant.

Forordning (EU) 2020/1208 er knyttet til klimasamarbeidet med EU og ligger til grunn for landenes deltakelse i EUs innsatsfordelingsforordning og EUs skog- og arealbruksregelverk. Forordning (EU) 2020/1208 er derfor innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31 om frivillig samarbeid utenfor de fire friheter sammen med EUs innsatsfordelingsforordning og EUs skog- og arealbruksregelverk.

Forordning (EU) 2024/1281, det vil si rettsakten som er tema for dette EØS-notatet, går ut på å endre forordning (EU) 2020/1208. Forordning 2024/1281 om endringer i forordning (EU) 2020/1208 omfatter både a) endringer som er knyttet til det opprinnelige klimaregelverket for perioden 2021-2030 som Norge deltar i gjennom EØS-avtalens protokoll 31 (dvs. skog- og arealbruksregelverket i forordning 2018/841 og innsatsfordelingen i forordning 2018/842) og b) endringer som er knyttet til endringene i klimaregelverket for perioden 2021-2030 (dvs. forordning 2023/839 om endringer i skog- og arealbruksregelverket og forordning 2023/857 om endringer i innsatsfordelingen). Ettersom rettsakten også gjør endringer i det opprinnelige regelverket som Norge allerede deltar i vil det være nødvendig å innlemme rettsakten i EØS-avtalens protokoll 31 uavhengig av hvordan Norge forholder seg til endringene i innsatsfordelingen og skog- og arealbruksregelverket. Den delen av forordning 2024/1281 som knytter seg til det oppdaterte regelverket blir ikke gjeldende for Norge før endringene i skog- og arealbruksregelverket og innsatsfordelingen eventuelt innlemmes i Protokoll 31, jf. redegjørelse i avsnittet «Rettslige konsekvenser» ovenfor.

Status

Rettsakten ble vedtatt i EU den 7. mai 2024 og skal gjelde fra 14. mai 2024. Dette gjelder ikke rettsaktens artikkel 1 punkt 11 - det vil si sletting av tabell 1b og 5a i rettsaktens vedlegg XXV. Denne endringen skal gjelde fra 1. januar 2028. 

Rettakten er til vurdering i EFTA-statene.