Styringssystem for energiunionen

Tittel

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) .../... om et styringssystem for energiunionen, om endring av direktiv 94/22/EF, direktiv 98/70/EF, direktiv 2009/31/EF, forordning (EF) nr. 663/2009, forordning (EF) nr. 715/2009, direktiv 2009/73/EF, rådsdirektiv 2009/119/EF, direktiv 2010/31/EU, direktiv 2012/27/EU, direktiv 2013/30/EU og rådsdirektiv (EU) 2015/652, og om oppheving av forordning (EU) nr. 525/2013

Directive (EU) .../... of the European Parliament and of the Council on the Governance of the Energy Union, amending Directive 94/22/EC, Directive 98/70/EC, Directive 2009/31/EC, Regulation (EC) No 663/2009, Regulation (EC) No 715/2009, Directive 2009/73/EC, Council Directive 2009/119/EC, Directive 2010/31/EU, Directive 2012/27/EU, Directive 2013/30/EU and Council Directive (EU) 2015/652 and repealing Regulation (EU) No 525/2013

Del av:

Siste nytt

Rådsbehandling 4.12.2018 (enighet med Europaparlamentet; endelig vedtak)

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 30.11.2018)

Sammendrag av innhold
Styringssystemet er et overordnet og bindende regelverk, gitt som en forordning. Styringssystemet skal bidra til å sikre at EUs medlemsland når de felles EU-målene under energiunionen, herunder de overordnede energi- og klimamålene for 2030. Med styringssystemet har Kommisjonen mål om å koordinere, integrere og strømlinjeforme medlemslandenes planlegging, rapportering og måling på energi- og klimaområdet. Som en del av dette skal styringssystemet også bidra til at medlemslandenes rapportering under FNs klimakonvensjon og Parisavtalen blir koordinerte og konsistente.

Forordningens omfang

Forordningen omfatter forpliktelser til å utarbeideintegrerte energi- og klimaplaner, rapportere på planene og gjøre vurderinger knyttet til nasjonalt fastsatte mål. Forordningen knytter seg til alle rettsaktene som er lagt frem under vinterpakken, med unntak av ACER-forordningen og forordning om risikoforebyggende tiltak i elektrisitetssektoren. Forpliktelsene er også knyttet til rettsaktene som vedtas under EUs klimarammeverk for 2030, herunder innsatsfordelingsforordningen og forordning om inkludering av landsektoren i klimarammeverket (LULUCF). Gjeldende Climate Monitoring Mechanism Regulation (MMR- forordning) integreres og oppdateres i den nye forordningen.

Utarbeidelse av integrerte energi- og klimaplaner

Innen 1. januar 2020, og hvert tiende år deretter skal det utarbeides og leveres integrerte nasjonale energi- og klimaplaner (artikkel 3). På klimaområdet vil planen inkludere de nasjonale forpliktelsene som følger av innsatsfordelingsforordningen og LULUCF-forordningen. I tillegg skal man redegjøre for eventuelle andre nasjonale mål, herunder sektormål og mål for klimatilpasning. Utkastet legger opp til politisk interaksjon mellom Kommisjonen og medlemslandene ved utarbeidelsen av, og oppfølgingen av planene (artikkel 9 og artikkel 12). Ved utarbeidelsen av planene har medlemslandene også plikt til å konsultere naboland og å utforske mulige områder for regionalt samarbeid (artikkel 11). Formålet er en mer effektiv oppnåelse av målene under energiunionen. Inkludering av nasjonale bidrag og tiltak i tilknytning til fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivene, indre energimarked, energisikkerhet og forskning, innovasjon og konkurransekraft er omtalt (artiklene 4, 5 og 6).

Rapportering og utarbeidelse fremdriftsrapporter

Hvert annet år skal nasjonale fremdriftsrapporter (progress reports) utarbeides på basis av det som inngår i den integrerte, nasjonale energi- og klimaplanen (artikkel 15). Det legges opp til å rapportere på tiltak, virkemidler, og framskrivninger i tilknytning til fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivene, energisikkerhet, indre marked, og forskning, innovasjon og konkurransekraft (artiklene 18, 19, 20, 21 og 22), samt for klimagassutslipp (artikkel 16). Det skal videre årlig utarbeides klimagassregnskap i henhold til forpliktelsene under FNs klimakonvensjon (artikkel 23).

Kommisjonens vurdering av nasjonale planer, fremdrift og måloppnåelse

Hvert annet år deretter skal kommisjonen blant annet på bakgrunn av de nasjonale rapportene, vurdere medlemslandenes fremdrift mot de felleseuropeiske målene (artiklene 25 og 26). Dersom Kommisjonen konkluderer med at bidragene i de nasjonale planene ikke er tilstrekkelige for den kollektive oppnåelse av målene under energiunionen, kan Kommisjonen vedta ulike typer tiltak på unionsnivå (artikkel 27). Når det gjelder fornybar energi, skal medlemsstatene i slike tilfeller selv gjennomføre tiltak for å møte oppfyllelsesgapet på unionsnivå gjennom justering av fornybarandel i tråd med fornybardirektivet (se eget EØS-notat). Videre kan medlemslandene yte bidrag til et felleseuropeisk fond til støtte for fornybar energi (artikkel 27 nr. 4).

Utarbeidelse av langsiktige strategier under FNs klimakonvensjon

Innen 1. januar 2020, og hvert tiende år deretter, skal medlemsstatene presentere og rapportere sine langsiktige klimastrategier, med 50 års perspektiv, til kommisjonen (artikkel 14). Dette knyttes til EUs og medlemsstatenes forpliktelser under UNFCCC og Parisavtalen (lavutslippsstrategi) og EUs mål om å redusere klimagassutslippene med 80 – 95 % innen 2050.

Det vises til egne EØS-notater for de ulike regelverksframleggene. Av Annex 1 - 11 følger mal med detaljerte krav til innhold og utarbeidelse av nasjonale klima- og energiplaner, samt landenes rapporteringsforpliktelser.

OED har lagt alle Kommisjonens forslag til rettsakter ut på tidlig høring, i tråd med utredningsinstruksen. Inntil videre vil man fra norsk side arbeide med å sette seg inn i regelverksforslagene, og vurdere disse ut fra EØS-avtalens forpliktelser, i lys av norske interesser.

Bakgrunn:

Styringssystemet skal være et verktøy for å sikre framdrift og oppfyllelsen av EUs Energiunion og EUs 2030 mål.

Utkastet til forordning viser til EU-traktatens artikkel 192 om miljø og artikkel 194 om energi som hjemmelsbestemmelser. Dette er nye hjemmelsbestemmelser som ble introdusert under EU- traktaten i slutten av 2009, og som omfatter et bredt felt av rettsområder. Feltet er bredere enn det som med nødvendighet dekkes av EØS-avtalens forpliktelser. Rettsakter som vedtas med hjemmel i disse bestemmelsene kan derfor reise EØS-rettslige spørsmål. Utkastets bestemmelser er detaljerte, og viser til annet regelverk; herunder energieffektiviseringsdirektivene, fornybardirektivet og energimarkedsregelverket (se egne EØS- notater).

Vurdering

Rettslige konsekvenser
Det er flere EØS-rettslige problemstillinger som gjør seg gjeldende for denne forordningen. Enkelte problemstillinger kan gjøre seg gjeldende hvis det kommer på plass en avtale om en felles oppfyllelse av utslippsforpliktelsen for 2030 sammen med EU. Disse må vurderes når det foreligger mer informasjon.

Status
18. desember 2017 ble Rådet (medlemslandene i EU) enig om felles politiske konklusjoner på styringsystemforordningen.17. januar fattet Parlamentet et plenumsvedtak om sin posisjon til forodningen. Etter trilogforhandlinger ble det enighet om styringssystemforordningen i juni 2018.

En statusoppdatering for de ulike rettsaktene i Clean Energy for all Europeans-pakken finnes her (lenke).