Styrket forbrukervern: endringer til forbrukerrettighets- og handelspraksisdirektivene

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv 2005/29/EF og 2011/83/EU med hensyn til styrket forbrukervern ved den grønne omstillingen gjennom bedre informasjon og bedre beskyttelse mot urimelig praksis

Proposal for a Directive of the European Parliament and of the Council amending Directives 2005/29/EC and 2011/83/EU as regards empowering consumers for the green transition through better protection against unfair practices and better information

Siste nytt

Høring igangsatt av Barne- og familiedepartementet 29.6.2022 med frist 1.9.2022

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.6.2022)

Sammendrag av innhold

Forslaget har som formål å gjøre det enklere for forbrukere å treffe mer bærekraftige valg. Europakommisjonen ønsker å legge til rette for at «forbrukerne skal være bedre informert om hvor lenge et produkt kan forventes å leve og om det kan repareres, enten det dreier seg om mobiltelefoner eller kjøkkenutstyr. De nye reglene vil også beskytte forbrukere bedre mot villedende handelspraksis i form av grønnvasking og førtidig produktfsvikt»

Forslaget følger opp Kommisjonens forbrukerstrategi, handlingsplan for sirkulær økonomi og grønne giv.  De konkrete tiltakene skal sikre bedre informasjon om holdbarhet og reparasjonsmuligheter før kontraktsinngåelse, sterkere vern mot handelspraksis som motvirker bærekraftig forbruk, for eksempel villedende miljømarkedsføring («grønnvasking»), førtidig produktforeldelse og upålitelig og diffus bærekraftsmerking. 

Forslaget inngår i "Pakken for bærekraftige produkter og produktvalg", som Kommisjonen la frem 30. mars 2022. Pakken skal på den ene siden fremme bærekraftige produkter og på den andre siden bærekraftige produktvalg. I tillegg til forslaget her inneholder pakken forslag til en ny økodesignforordning, sektortiltak for produkter med betydelig innvirkning på klima og miljø, blant annet en strategi for bærekraftige tekstiler og en revidert byggevareforordning. Forslaget om forbrukermakt i det grønne skiftet skal legge til rette for forbrukernes bidrag inn i en mer sirkulær og bærekraftig økonomi. Senere i 2022 ventes en "sirkulær økonomipakke 2", som blant annet vil inneholde felles metodikk for å dokumentere miljøegenskapet måle miljøavtrykket til produkter og organisasjoner. Slik metodikk kan eksempelvis være interessant når det gjelder dokumentasjon av miljøpåstander i markedsføring.   

Forslaget om forbrukermakt i det grønne skiftet er utformet som endringer av direktiver som allerede er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Forslaget endrer direktiv 2005/29/EF om foretaks urimelige handelspraksis overfor forbrukere og forbrukerrettighetsdirektivet 2011/83/EU. Gjennomføring av endringene i norsk rett vil medføre behov for endringer i markedsføringsloven, angrerettloven, avtaleloven og forskrift om urimelig handelspraksis.     

Foreslåtte endringer i forbrukerrettighetsdirektivet 

Forslaget tar sikte på å styrke regelverket ved å innføre krav om at næringsdrivende skal informere forbrukere om ulike miljløaspekter ved varer eller tjenester:

En av endringene gjelder frivillige/kommersielle garantier, det vil si ordninger der produsenter går ut over lovpålagte krav ved å påta seg å svare for feil ved ting som ikke nødvendigvis er mangler etter regelverket. Bakgrunnen er at dagens regler etter kommisjonens mening ikke gir produsenter tilstrekkelig insentiver til å tilby slike garantier, og at dette slår negativt ut for produktholdbarhet. Konkret foreslås det  at næringsdrivende – for alle typer varer – skal informere forbrukere om garantier om produktlevetid, dersom produsenten tilbyr slik garanti og denne er lengre enn to år.

Når det gjelder energikrevende varer, går Kommisjonen lenger og foreslår at næringsdrivende skal opplyse forbrukerne dersom det ikke foreligger slik garanti.

For varer som inneholder digitale elementer, foreslås det at næringsdrivende skal opplyse om hvor lenge produsenten tilbyr programvareoppdateringer, dersom produsenten tilbyr garanti om dette. Det samme gjelder for digitale ytelser og tjenester.     

I følge forslaget, skal næringsdrivende også informere forbrukere om hvordan produkter plasserer seg på en «reparerbarhetsskala», der informasjon om dette er tilgjengelig . En reparerbarhetsskala skal være et sammenligningssystem som viser hvor enkelt det er å reparere produkter. Slike skalaer skal utarbeides ved hjelp av metodikk som fastsettes i tråd med europeisk regelverk, men foreligger foreløpig ikke. Dersom slik informasjon om reparerbarhet ikke er tilgjengelig, skal den næringsdrivende i følge forslaget likevel opplyse om forhold av betydning for reparasjoner, som for eksempel om det finnes reservedeler og raparasjonsmanualter for det aktuelle produktet.     

Foreslåtte endringer i direktiv om foretaks urimelige handelspraksis overfor forbrukere

Når det gjelder direktivet om foretaks urimelige handelspraksis, foreslår kommisjonen å legge ti nye typer handelspraksis til den eksisterende listen over handelspraksis som under enhver omstendighet skal anses som urimelig, og som derfor alltid er forbudt i forbrukerforhold. Per i dag finnes det 31 typer slik forbudt handelspraksis. Disse er i Norge fastsatt i forskrift om urimelig handelspraksis. Kommisjonen foreslår nå å utvide denne listen ved å forby følgende:

  • Bruk av bærekraftsmerker som ikke enten er basert på uavhengig tredjepartssertifisering eller er etablert av offentlig myndighet.  
  • Bruk av generelle miljøpåstander, dersom næringsdrivende ikke kan dokumentere anerkjente fremragende miljøegenskaper i tråd med påstandene.
  • Fremsette en miljøpåstand om et produkt, dersom påstanden faktisk bare er dekkende for deler av produktet.    
  • Fremheve egenskaper ved produkter som spesielt for dette produktet, dersom den følger av lovpålagte krav for alle produkter innen samme kategori .
  • Unnlate å informere forbrukere om at en programvareoppdatering vil påvirke varer med digitale elementer negativt, selv om oppdateringen kan forbedre andre forhold ved varen.
  • Unnlate å informere forbrukere om at varen er utstyrt med noe som vil begrense dens levetid.   
  • Påstå at en vare har en bestemt levetid, der dette ikke er tilfellet.
  • Fremstille det som om varer kan repareres, når dette ikke er tilfellet, eller unnlate å informere forbrukere om at varer ikke kan repareres uten å bryte lovpålagte krav.
  • Forlede forbrukere til å bytte ut produktdeler tidligere enn nødvendig.
  • Unnlate å informere om at en vare vil ha begrenset funksjonalitet dersom det brukes forbruksartikler, reservedeler eller tilbehør som ikke leveres av originalprodusenten.   Et eksempel på en type handelspraksis som vil bli forbudt i henhold til dette forslaget, er å unnlate å informere forbrukere om at en støvsuger eller kaffemaskin vil fungere dårligere dersom forbrukeren benytter støvsugerposer eller kaffekapsler som ikke leveres av originalprodusenten. Et annet eksempel er å unnlate å informere om at en smartelefon vil virke tregere etter en programvareoppdatering.        

Kommisjonen foreslår også å endre de generelle bestemmelsene i direktivet om foretaks urimelige handelspraksis om villedende handlinger og utelatelser. Dette er bestemmelser som brukes til å foreta en konkret vurdering av om handelspraksis er urimelig og dermed forbudt, selv om praksisen ikke er inntatt i listen over handelspraksis som under enhver omstendighet skal anses som urimelig. På grunnlag av disse bestemmelsene foretas en helhetsvurdering av den aktuelle handelspraksisen med utgangspunkt i  nærmere fastsatte elementer som skal tas med i betraktning. 

Kommisjonen foreslår nå for det første å utvide definisjonen av «ytelsens hovedegenskaper» i direktivets artikkel 6 om «villedende handlinger», som er gjennomført i markedsføringsloven § 7. Den eksisterende definisjonen av «ytelsens hovedegenskaper» foreslås utvidet med elementene «miljømessig eller sosial påvirkning», «holdbarhet» og «reparerbarhet». Disse elementene vil dermed inngå blant eksemplene som listes opp over forhold som kan hensyntas i konkrete vurderinger av om handelpraksis er villedende. I og med at de ulike elementene under «ytelsens hovedegenskaper» uansett må anses som eksempler, jf. ordlyden i markedsføringsloven § 7, første ledd, bokstav (b) og direktiv om urimelig handelspraksis artikkel 6(1)(b), må det antas at tilsynsmyndigheter også før dette forslaget har hatt anledning til å vektlegge «miljømessig eller sosial påvirkning», «holdbarhet» og «reparabilitet» i slike vurderinger. Med forslaget vil dette uansett bli klarere.             

Direktiv om urimelig handelspraksis artikkel 6(2) inneholder bestemmelser om særlige forhold som kan tilsi at en handelspraksis er villedende, slik som sammenlignende reklame som forårsaker forveksling med en konkurrents ytelse eller varemerke, jf. markedsføringsloven § 7, tredje ledd. Kommisjonen foreslår nå å innlemme følgende i denne listen over forhold som kan tilsi at en handelspraksis er villedende:

  • Fremme en miljøpåstand som gjelder fremtidige miljøegenskaper, uten klare, objektive og dokumenterbare forpliktelser og mål og uten et uavhengig system for overvåking. 
  • Markedsføre noe som fordeler for forbrukere når disse kan anses som standard praksis i det relevante markedet.

Markedsføringsloven § 8 og direktiv om urimelig handelspraksis artikkel 7 angir opplysninger som regnes som vesentlige. Dersom de ikke gis, kan det føre til at handelspraksisen anses som villedende. Kommisjonen foreslår en tilføyelse i bestemmelsen, slik at følgende informasjon også skal anses som vesentlig:

  • Dersom en næringsdrivende leverer en tjeneste som sammenligner produkter, herunder blant annet ved hjelp av et informasjonsverktøy, f.eks. en app, som gir informasjon om bærekraft, skal informasjon om sammenligningsmetodikk, produkter som sammenlignes, samt informasjon om metodikk for å holde slik informasjon oppdatert, anses som vesentlig. 

Betydningen av denne bestemmelsen er at det etter forholdene kan være villedende dersom en næringsdrivende utelater eller skjuler vesentlige opplysninger som forbrukerne ut fra sammenhengen trenger. Med dette forslaget slås det fast at «sammenligningsmetodikk, produkter som sammenlignes, samt informasjon om metodikk for å holde slik informasjon oppdatert» utgjør «vesentlige opplysninger». Det vil derfor være villedende å unnlate å informere om slike forhold, dersom unnlatelsen er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet.  

Merknader
Forslaget er hjemlet i  artikkel 114 i traktaten om Den europeiske unions funksjonsmåte (indre markedsbestemmelsen).  

Rettslige konsekvenser

Forslaget tar sikte på å endre felleseuropeiske forbrukervernregler som er gjennomført i angrerettloven, avtaleloven, markedsføringsloven og forskrift om urimelig handelspraksis. Dersom forslaget blir vedtatt i EU, vil gjennomføring av direktivet kreve endringer i disse lovene. Innlemmelse i EØS-avtalen vil dermed forutsette Stortingets samtykke, jf. Grunnloven § 26 annet ledd.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Kommisjonen har utarbeidet konsekvensanalyse og gjennomført høringer og studier som ledd i forberedelsene til regelverksforslaget. Informasjon om dette er tilgjengelig her: Proposal for a Directive on empowering consumers for the green transition and annex | European Commission (europa.eu). Konsekvensanalysen konkluderer med at forslaget kan ventes å styrke europeisk forbrukervelferd med minst 12,5 til 19,4 milliarder euro over en 15-årsperiode. Forslaget ventes også å styrke miljøet ved å bidra til å begrense CO2-utslipp med 5 til 7 millioner tonn CO2-ekvivalenter over 15 år. Tilpasningskostnader for europeisk næringsliv anslås til mellom 9,1 og 10,4 milliarder euro. Dette tilsvarer gjennomsnittlige engangskostnader per næringsdrivende på mellom 556 og 568 euro, etterfulgt av årlige kostnader på mellom 64 og 79 euro i 15 år. På den annen side antar Kommisjonen at seriøse næringsdrivende vil oppleve betydelige fordeler som følge av at mindre seriøse konkurrenter vil måtte tilpasse seg bærekraftig handelpraksis. Endelig antar Kommisjonen at gjennomsnittlige håndhevingskostnader for offentlige myndigheter vil beløpe seg til mellom 440 000 og 500 000 euro årlig per land.   

Barne- og familiedepartementet vil gjennomføre en nærmere vurdering av de rettslige, økonomiske og administrative konsekvensene en gjennomføring av det endelige direktivet vil ha for Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten behandles i Spesialutvalget for forbrukerspørsmål. 

Barne- og familiedepartementet vil sende forslaget på høring sommeren 2022, med sikte på etablering av en norsk posisjon, evt en felles EØS/EFTA-posisjon.

Vurdering

Barne- og familiedepartementets foreløpige vurdering er at endringene blant annet vil bidra til å gi forbrukerne mer og bedre informajon om produkters miljøegenskaper og redusere villedende miljøpåstander i markedsføring (grønnvasking), noe som vil legge til rette for mer bærekraftig forbruk.

Innspill som mottas i høringen av forslaget sommeren 2022, vil danne grunnlag for en vurdering av konsekvensene av forslaget, for forbrukere, næringsdrivende og tilsynsmyndigheter. 

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europarlamentet

Nøkkelinformasjon

EØS



EFTA/EØS-flagg

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Barne- og familiedepartementet
Informasjon fra departementet
Høring
Høring publisert
29.06.2022
Høringsfrist
01.09.2022