Styrking av tåleevnen til banker og andre kredittinstitusjoner
Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om strukturelle tiltak for å forbedre tåleevnen til kredittinstitusjoner i EU
Proposal for Regulation of the European Parliament and of the Council on structural measures improving the resilience of EU credit institutions
Progresjon
Forslag trukket av Kommisjonen 3.7.2018
Nærmere omtale
Red. anm.: Forslaget er trukket av Kommisjonen
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 30.5.2016)
Sammendrag av innhold
Kommisjonens forslag til forordning følger opp noen av forslagene fra Liikanen-rapporten. Formålet med forslaget er å hindre at de største og mest komplekse bankene driver risikabel handel for egen regning. To hovedforslag:
1. Det blir forbudt for banker å drive handel i finansielle instrumenter og varer som har som eneste formål å skape profitt for bankene. Forslaget er begrunnet i at slike aktiviteter innebærer risiko uten å gi tilsvarende fordeler for bankkundene eller økonomien som helhet.
2. Tilsynsmyndighetene kan kreve at bankene skiller såkalte høyrisikoaktiviteter fra den ordinære bankvirksomheten, slik at virksomhetene foregår i separate juridiske enheter. Bankene vil kunne slippe å dele opp virksomheten dersom de kan vise tilsynsmyndighetene at risikoen blir håndtert på annen måte.
Kommisjonen uttaler også at det er behov for tiltak for å gjøre skyggebankmarkedet mer gjennomsiktig for å unngå omgåelse av de foreslåtte reglene.
Kommisjonen foreslår at forordningen skal gjelde for banker som er sett på som globalt systemviktige, eller som overstiger følgende terskelverdier i tre etterfølgende år (fordi en konkurs i disse bankene kan ha store konsekvenser for det finansielle systemet og økonomien som helhet):
(1) Balansesummen er over 30 mrd.euro
(2) Handelsaktivitetene utgjør over 70 mrd. euro eller over 10 pst. av balansen.
Kommisjonen vurderer at om lag 30 banker med tilsammen rundt 65 pst. av samlet forvaltningskapital i banksektoren i EU vil være omfattet av forslaget.
Vurdering
Forslaget til forordning antas å være EØS-relevant.
Status
Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet. Rådet vedtok sin posisjon i juni 2015. Neste steg er forhandlinger mellom Rådet og Parlamentet, etter at Parlamentet har kommet frem til sin posisjon.
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 30.5.2016)
Sammendrag av innhold
Kommisjonens forslag til forordning følger opp noen av forslagene fra Liikanen-rapporten. Formålet med forslaget er å hindre at de største og mest komplekse bankene driver risikabel handel for egen regning. To hovedforslag:
1. Det blir forbudt for banker å drive handel i finansielle instrumenter og varer som har som eneste formål å skape profitt for bankene. Forslaget er begrunnet i at slike aktiviteter innebærer risiko uten å gi tilsvarende fordeler for bankkundene eller økonomien som helhet.
2. Tilsynsmyndighetene kan kreve at bankene skiller såkalte høyrisikoaktiviteter fra den ordinære bankvirksomheten, slik at virksomhetene foregår i separate juridiske enheter. Bankene vil kunne slippe å dele opp virksomheten dersom de kan vise tilsynsmyndighetene at risikoen blir håndtert på annen måte.
Kommisjonen uttaler også at det er behov for tiltak for å gjøre skyggebankmarkedet mer gjennomsiktig for å unngå omgåelse av de foreslåtte reglene.
Kommisjonen foreslår at forordningen skal gjelde for banker som er sett på som globalt systemviktige, eller som overstiger følgende terskelverdier i tre etterfølgende år (fordi en konkurs i disse bankene kan ha store konsekvenser for det finansielle systemet og økonomien som helhet):
(1) Balansesummen er over 30 mrd.euro
(2) Handelsaktivitetene utgjør over 70 mrd. euro eller over 10 pst. av balansen.
Kommisjonen vurderer at om lag 30 banker med tilsammen rundt 65 pst. av samlet forvaltningskapital i banksektoren i EU vil være omfattet av forslaget.
Vurdering
Forslaget til forordning antas å være EØS-relevant.
Status
Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet. Rådet vedtok sin posisjon i juni 2015. Neste steg er forhandlinger mellom Rådet og Parlamentet, etter at Parlamentet har kommet frem til sin posisjon.