Styrking av tiltak mot overføring av aviær fugleinfluensa fra ville fugler til fjørfe
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2017/263 av 14. februar 2017 om risikobegrensende tiltak og forsterkede biosikkerhetstiltak samt systemer for tidlig påvisning vedrørende de risiki som knytter seg til ville fugler med hensyn til overføring av høypatogen aviær influensavirus til fjørfe
Commission Implementing Decision (EU) 2017/263 of 14 February 2017 on risk mitigating and reinforced biosecurity measures and early detection systems in relation to the risks posed by wild birds for the transmission of highly pathogenic avian influenza viruses to poultry
EØS-notat offentliggjort 8.4.2017
Nærmere omtale
Red. anm.: Anvendes i EØS-avtalen ved forenklet prosedyre uten vedtak i EØS-komiteen.
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.3.2017)
Sammendrag av innhold
Rettsakten fastsetter tiltak for å redusere risikoen for overføring av høypatogen aviær influensa (HPAI) fra ville fugler til fjørfe og fugler i fangenskap, biosikkerhetstiltak og systemer for tidlig påvisning av HPAI-virus. Rettsakten viderefører store deler av innholdet i beslutning 2005/734/EU, som den opphever og erstatter.
Rettsakten pålegger EU-medlemsstatene å identifisere og revurdere områder med høy risiko for introduksjon av HPAI-virus på driftsenheter (høyrisikoområder) og tidsrommet risikoen gjør seg gjeldende. Medlemsstatene skal i så henseende ta hensyn til sykdomssituasjonen på sine respektive områder eller i nærliggende medlemsstater eller tredjestater, risikoen for introduksjon av HPAI-virus på driftsenheter, risikoen for spredning av HPAI-virus på og mellom driftsenheter, risikovurderinger fra EFSA og nasjonale og internasjonale organer med ansvar for risikovurdering og resultatene av overvåkningsprogrammer.
Rettsakten pålegger EU-medlemsstatene å gjennomføre tiltak for å redusere risikoen for overføring av HPAI-virus fra ville fugler til fjørfe i høyrisikoområdene. Tiltakene skal først og fremst ta sikte på å forebygge at ville fugler, særlig migrerende vannfugler, direkte eller indirekte kommer i kontakt med fjørfe, særlig ender og gjess.
Rettsakten pålegger EU-medlemsstatene å forby utendørs fjørfehold, bruk av utendørs vannreservoarer til fjørfe, vannforsyning til fjørfe av overflatevannsreservoarer som ville fugler har adgang til og oppbevaring av fôr til fjørfe som ikke er beskyttet mot ville fugler og andre dyr i høyrisikoområdene. Hvis det er truffet biosikkerhetstiltak for å forebygge overføring av HPAI-virus kan medlemsstatene likevel tillate disse tingene på visse betingelser.
Rettsakten pålegger EU-medlemsstatene også å forby samling av fjørfe og andre fugler i fangenskap på markeder, skuer og utstillinger eller i forbindelse med kulturelle arrangementer og bruk av lokkefugler av ordenene andefugler (Anseriformes) og vade-, måse- og alkefugler (Charadriiformes).Hvis det er truffet biosikkerhetstiltak for å forebygge overføring av HPAI-virus kan medlemsstatene likevel tillate disse tingene på visse betingelser.
Medlemsstatene skal regelmessig revurdere tiltakene de har iverksatt for å justere og tilpasse dem etter sykdomssituasjonen, herunder risikoen som knytter seg til ville fugler.
Rettsakten pålegger medlemsstatene å sikre at det er iverksatt tiltak for å øke bevisstheten om risikoen for HPAI blant aktørene som er aktive i fjørfesektoren og gi dem de mest relevante opplysninger om biosikkerhetstiltak, særlig tiltakene som skal gjennomføres i høyrisikoområdene, på best mulig måte.
Rettsakten pålegger medlemsstatene å innføre eller styrke systemer for tidlig påvisning slik at alle tegn på aviær influensa hos fjørfeflokker i høyrisikoområdene raskt blir meldt til vedkommende myndighet. I disse systemene skal det som minimum tas hensyn til fall i fôr- og vanninntak og eggproduksjon, observert dødelighet og alle kliniske tegn eller post mortem-lesjoner som kan tyde på forekomst av HPAI.
Rettsakten pålegger vedkommende myndighet å sikre at det foretas passiv overvåkning av villfuglbestander og ytterligere overvåkning for døde eller syke fugler i overenstemmelse med retningslinjene i vedlegg II til beslutning 2010/367/EU. Overvåkningen skal ha spesifikt fokus på listen over målarter for prøveuttak og laboratorieundersøkelser som er fastsatt i beslutningen og andre arter som kan infiseres med HPAI-virus.
Rettsakten pålegger EU-medlemsstatene å holde Europakommisjonen orientert om tiltakene de iverksetter for å etterkomme rettsakten.
Rettsakten gjelder til 30. juni 2018.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i forskrift 5. desember 2005 nr. 1417 om midlertidige forebyggende tiltak for å hindre smitte av høypatogen aviær influensa fra ville fugler til fjørfe og andre fugler holdt i fangenskap.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten krever at Norge identifiserer og revurderer hvilke områder i landet som er særlig utsatt for risiko for innførsel av HPAI-virus og hvilke vurderingskriterier en skal gå ut fra. Det er allerede etablert praksis at risikovurderingen foretas av Veterinærinstituttet på oppdrag fra Mattilsynet. Mattilsynet har informert Veterinærinstituttet om vurderingskriteriene rettsakten fastsetter slik at de kan bli lagt til grunn ved risikovurderingen. Veterinærinstituttet har bekreftet at risikovurderingen de foretok i 2006, og som ble lagt til grunn ved fastsettelse av den nåværende listen over norske risikoområder i den forannevnte forskriften, er basert på de aktuelle vurderingskriteriene.
Rettsakten krever at Norge gjennomfører nødvendige tiltak for å øke bevisstheten om risikoen for HPAI hos aktørene i fjørfesektoren og at de får relevante opplysninger om biosikringstiltak, særlig de som skal gjennomføres i høyrisikoområder. Til nå har Mattilsynet etablert tre nettsider med informasjon om henholdsvis aviær influensa, forebygging og bekjempelse av aviær influensa og de midlertidige forebyggende tiltakene for å hindre smitte av høypatogen aviær influensa fra ville fugler til fjørfe og andre fugler holdt i fangenskap. I tillegg sendte Mattilsynet nylig ut en pressemelding som har skapt en rekke mediesaker om temaet. Mattilsynet må sørge for å holde nettsidene sine oppdatert og fortløpende vurdere behovet for flere informasjonstiltak.
Rettsakten krever at Norge innfører eller styrker systemer for tidlig påvisning og setter visse minimumskrav til hva systemene skal ta hensyn til. I forskrift 5. desember 2005 nr. 1417 om midlertidige forebyggende tiltak for å hindre smitte av høypatogen aviær influensa fra ville fugler til fjørfe og andre fugler holdt i fangenskap er det per i dag fastsatt krav om rapportering ved negative endringer i ulike produksjonsparametre som sikrer at minimumskravene blir ivaretatt. Mattilsynet må fortløpende vurdere behovet for styrking av systemet.
Rettsakten krever at Norge gjennomfører overvåkning av ville fugler i samsvar med bestemte retningslinjer. Mattilsynet har allerede etablert et slikt program.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten skal innlemmes i EØS-avtalen etter forenklet prosedyre. Den tas opp til orientering i Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert.
Vurdering
Aviær influensa (AI) er en smittsom virussykdom hos fugler/fjørfe. Infeksjoner med AI-virus hos fjørfe forårsaker to hovedformer av sykdommen. Den lavpatogene formen (LPAI) gir generelt kun milde symptomer, mens den høypatogene (HPAI) formen forårsaker stor dødelighet hos de fleste fjørfearter. Sykdommen kan ha alvorlige konsekvenser for lønnsomheten i fjørfeholdet.
I direktiv 2005/94/EØF, som omfattes av EØS-avtalen, er det fastsatt minimumstiltak som skal gjennomføres ved utbrudd av AI hos fjørfe eller andre fugler i fangenskap. Direktivet foreskriver i tillegg visse forebyggende tiltak vedrørende overvåkning og tidlig påvisning av AI. Det gir også Europakommisjonen hjemmel til å vedta supplerende bestemmelser hvis sykdomssituasjonen tilsier det.
Ville fugler, især migrerende vannfugler, er naturlige verter for LPAI-virus under deres årstidsbestemte fugletrekk og viser normalt ingen tegn på sykdommen. Det har likevel siden midten av 2005 vært dokumentert at en HPAI-virusstamme av subtype H5N1 er i stand til å infisere ville fugler og spres med dem over store avstander. Forekomsten av AI hos ville fugler utgjør en vedvarende risiko for direkte og indirekte overføring av virus til driftsenheter med fjørfe eller andre fugler i fangenskap, med etterfølgende risiko for spredning mellom driftsenheter.
Beslutning 2005/734/EF, som omfattes av EØS-avtalen, foreskriver biosikkerhetstiltak og supplerende tiltak for å redusere risikoen for overføring av HPAI H5N1-viruset fra ville fugler til fjørfe og andre fugler i fangenskap. Etter beslutningen skal EØS-statene identifisere de av deres områder som er særlig utsatt for risiko for overføring av HPAI H5N1-viruset til driftsenheter med fjørfe eller andre fugler i fangenskap. I disse høyrisikoområdene skal de bl.a. sikre at fjørfe holdes innendørs og at eierne blir mer bevisste på risikoen for smitteoverføring og nødvendigheten av å gjennomføre biosikkerhetstiltak på driftsenhetene sine. Det følger også av beslutningen at EØS-statene skal innføre systemer for tidlig påvisning som skal sikre at alle tegn på aviær influensa hos fjørfe raskt blir rapportert til veterinærmyndighetene.
I beslutning 2010/367/EØF, som også omfattes av EØS-avtalen, er det fastlagt retningslinjer for EØS-statenes obligatoriske gjennomføring av overvåkningsprogrammer for aviær influensa hos fjørfe og andre fugler i fangenskap, inkludert krav til prøveuttak og laboratorieundersøkelser. Beslutningen krever også at myndighetene straks skal underrettes om unormal dødelighet eller markant sykdom eller dødelighet hos ville fugler, især migrerende arter av ville vannfugler.
I 2014/2015 ble HPAI H5N8-viruset overført til EØS med ville fugler. Dødeligheten hos de ville fuglene var svært lav, men viruset forårsaket alvorlige utbrudd hos fjørfe og andre fugler i fangenskap i flere EØS-stater. Videre er det siden oktober 2016 påvist en nær beslektet HPAI H5N8-virusstamme hos ville fugler i 20 EØS-stater og i nærliggende tredjestater. Situasjonen er svært foranderlig og utvikler seg hele tiden. Trekkfuglene fortsetter å trekke og EØS-statene finner i forbindelse med sin løpende overvåkning stadig HPAI H5N8-viruset hos ville fugler. Følgelig vil viruset også i de kommende månedene utgjøre en trussel for fjørfe og andre fugler i fangenskap.
EFSA er i ferd med å utarbeide en omfattende vitenskapelig uttalelse om avær influensa, men den vil ventelig foreligge først i september 2017. På bakgrunn av den nåværende HPAI H5N8-epidemien ble EFSA derfor bedt om å legge fram en hasteevaluering av situasjonen og en foreløpig vitenskapelig uttalelse om egnetheten av beskyttelsestiltakene mot HPAI H5N8 som er iverksatt på EØS-nivå. Hasteevalueringen ble offentliggjort den 20. desember 2016. Den bekrefter at nøye gjennomføring av biosikkerhetstiltak er det viktigste redskapet for å forbygge HPAI av subtype H5 så vel som subtype H7. Biosikringstiltak bør være fast praksis på driftenheter med fjørfe og andre fugler i fangenskap. Biosikringstiltakene bør styrkes i perioder med forhøyet smitterisiko. EFSA konkluderte også med at passiv overvåkning av ville fugler er dem mest effektive redskapet for tidlig påvisning av HPAI-virus hos ville fugler og anbefalte å målrette prøveuttaket og testingen av ville fugler og dermed styrke noen av bestemmelsene om ville fugler i retningslinjene for gjennomføring av overvåkningsprogemmer for aviær influensa hos ville fugler i vedlegg II til beslutning 2010/376/EU. EFSA viser videre til vurderingen fra Det europeiske senteret for forebygging og bekjempelse av sykdommer (ECDC) der det går fram at det aldri er rapportert om infeksjoner med det nåværende HPAI H5N8-viruset hos mennesker og at forsatt er snakk om et fuglevirus uten noen spesifikk økt affinitet til mennesker.
Erfaringene myndighetene i EØS-statene har fått med gjennomføringen av tiltakene fastsatt i beslutning 2005/734/EF viser at det fortsatt bør utvises fleksibilitet for å kunne tilpasse tiltakene til sykdomssituasjonen i hver enkelt stat.
For å fokusere innsatsen på de fuglene som har størst risiko for å bli syke og for å sikre at tiltakene i denne rettsakten blir effektive, bør det treffes forebyggende tiltak som er spesielt rettet mot driftsenheter hvor det holdes fjørfe.
Tiltakene i beslutning 2005/734/EF bør revideres og tilpasses i forhold til den nåværende sykdomssituasjonen hos fjørfe og ville fugler i EØS-statene, hasteevalueringen fra EFSA og EØS-statenes erfaringer med tiltakene. Beslutningen har vært endret og forlenget flere ganger og gjelder til 31. desember 2017. For å sikre at regelverket er klart, oppheves og erstattes beslutning 2005/734/EF med denne nye rettsakten. Tiltakene i denne nye rettsakten bør om nødvendig tas opp til revisjon på grunnlag av det endelige resultatet av EFSAs vitenskapelige uttalelse om aviær influensa som etter planen skal foreligge i september 2017. Tiltakene i denne nye rettsakten bør gjelde til 30. juni 2018.
Mattilsynet anser rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU.
Rettsakten skal gjennomføres i EFTA-landene samtidig med at den trer i kraft i EU.
Rettsakten er gjennomført ved endring av forskrift 5. desember 2005 nr. 1417 om midlertidige forebyggende tiltak for å hindre smitte av høypatogen aviær influensa fra ville fugler til fjørfe og andre fugler holdt i fangenskap den 21. mars 2017.
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.3.2017)
Sammendrag av innhold
Rettsakten fastsetter tiltak for å redusere risikoen for overføring av høypatogen aviær influensa (HPAI) fra ville fugler til fjørfe og fugler i fangenskap, biosikkerhetstiltak og systemer for tidlig påvisning av HPAI-virus. Rettsakten viderefører store deler av innholdet i beslutning 2005/734/EU, som den opphever og erstatter.
Rettsakten pålegger EU-medlemsstatene å identifisere og revurdere områder med høy risiko for introduksjon av HPAI-virus på driftsenheter (høyrisikoområder) og tidsrommet risikoen gjør seg gjeldende. Medlemsstatene skal i så henseende ta hensyn til sykdomssituasjonen på sine respektive områder eller i nærliggende medlemsstater eller tredjestater, risikoen for introduksjon av HPAI-virus på driftsenheter, risikoen for spredning av HPAI-virus på og mellom driftsenheter, risikovurderinger fra EFSA og nasjonale og internasjonale organer med ansvar for risikovurdering og resultatene av overvåkningsprogrammer.
Rettsakten pålegger EU-medlemsstatene å gjennomføre tiltak for å redusere risikoen for overføring av HPAI-virus fra ville fugler til fjørfe i høyrisikoområdene. Tiltakene skal først og fremst ta sikte på å forebygge at ville fugler, særlig migrerende vannfugler, direkte eller indirekte kommer i kontakt med fjørfe, særlig ender og gjess.
Rettsakten pålegger EU-medlemsstatene å forby utendørs fjørfehold, bruk av utendørs vannreservoarer til fjørfe, vannforsyning til fjørfe av overflatevannsreservoarer som ville fugler har adgang til og oppbevaring av fôr til fjørfe som ikke er beskyttet mot ville fugler og andre dyr i høyrisikoområdene. Hvis det er truffet biosikkerhetstiltak for å forebygge overføring av HPAI-virus kan medlemsstatene likevel tillate disse tingene på visse betingelser.
Rettsakten pålegger EU-medlemsstatene også å forby samling av fjørfe og andre fugler i fangenskap på markeder, skuer og utstillinger eller i forbindelse med kulturelle arrangementer og bruk av lokkefugler av ordenene andefugler (Anseriformes) og vade-, måse- og alkefugler (Charadriiformes).Hvis det er truffet biosikkerhetstiltak for å forebygge overføring av HPAI-virus kan medlemsstatene likevel tillate disse tingene på visse betingelser.
Medlemsstatene skal regelmessig revurdere tiltakene de har iverksatt for å justere og tilpasse dem etter sykdomssituasjonen, herunder risikoen som knytter seg til ville fugler.
Rettsakten pålegger medlemsstatene å sikre at det er iverksatt tiltak for å øke bevisstheten om risikoen for HPAI blant aktørene som er aktive i fjørfesektoren og gi dem de mest relevante opplysninger om biosikkerhetstiltak, særlig tiltakene som skal gjennomføres i høyrisikoområdene, på best mulig måte.
Rettsakten pålegger medlemsstatene å innføre eller styrke systemer for tidlig påvisning slik at alle tegn på aviær influensa hos fjørfeflokker i høyrisikoområdene raskt blir meldt til vedkommende myndighet. I disse systemene skal det som minimum tas hensyn til fall i fôr- og vanninntak og eggproduksjon, observert dødelighet og alle kliniske tegn eller post mortem-lesjoner som kan tyde på forekomst av HPAI.
Rettsakten pålegger vedkommende myndighet å sikre at det foretas passiv overvåkning av villfuglbestander og ytterligere overvåkning for døde eller syke fugler i overenstemmelse med retningslinjene i vedlegg II til beslutning 2010/367/EU. Overvåkningen skal ha spesifikt fokus på listen over målarter for prøveuttak og laboratorieundersøkelser som er fastsatt i beslutningen og andre arter som kan infiseres med HPAI-virus.
Rettsakten pålegger EU-medlemsstatene å holde Europakommisjonen orientert om tiltakene de iverksetter for å etterkomme rettsakten.
Rettsakten gjelder til 30. juni 2018.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i forskrift 5. desember 2005 nr. 1417 om midlertidige forebyggende tiltak for å hindre smitte av høypatogen aviær influensa fra ville fugler til fjørfe og andre fugler holdt i fangenskap.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten krever at Norge identifiserer og revurderer hvilke områder i landet som er særlig utsatt for risiko for innførsel av HPAI-virus og hvilke vurderingskriterier en skal gå ut fra. Det er allerede etablert praksis at risikovurderingen foretas av Veterinærinstituttet på oppdrag fra Mattilsynet. Mattilsynet har informert Veterinærinstituttet om vurderingskriteriene rettsakten fastsetter slik at de kan bli lagt til grunn ved risikovurderingen. Veterinærinstituttet har bekreftet at risikovurderingen de foretok i 2006, og som ble lagt til grunn ved fastsettelse av den nåværende listen over norske risikoområder i den forannevnte forskriften, er basert på de aktuelle vurderingskriteriene.
Rettsakten krever at Norge gjennomfører nødvendige tiltak for å øke bevisstheten om risikoen for HPAI hos aktørene i fjørfesektoren og at de får relevante opplysninger om biosikringstiltak, særlig de som skal gjennomføres i høyrisikoområder. Til nå har Mattilsynet etablert tre nettsider med informasjon om henholdsvis aviær influensa, forebygging og bekjempelse av aviær influensa og de midlertidige forebyggende tiltakene for å hindre smitte av høypatogen aviær influensa fra ville fugler til fjørfe og andre fugler holdt i fangenskap. I tillegg sendte Mattilsynet nylig ut en pressemelding som har skapt en rekke mediesaker om temaet. Mattilsynet må sørge for å holde nettsidene sine oppdatert og fortløpende vurdere behovet for flere informasjonstiltak.
Rettsakten krever at Norge innfører eller styrker systemer for tidlig påvisning og setter visse minimumskrav til hva systemene skal ta hensyn til. I forskrift 5. desember 2005 nr. 1417 om midlertidige forebyggende tiltak for å hindre smitte av høypatogen aviær influensa fra ville fugler til fjørfe og andre fugler holdt i fangenskap er det per i dag fastsatt krav om rapportering ved negative endringer i ulike produksjonsparametre som sikrer at minimumskravene blir ivaretatt. Mattilsynet må fortløpende vurdere behovet for styrking av systemet.
Rettsakten krever at Norge gjennomfører overvåkning av ville fugler i samsvar med bestemte retningslinjer. Mattilsynet har allerede etablert et slikt program.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten skal innlemmes i EØS-avtalen etter forenklet prosedyre. Den tas opp til orientering i Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert.
Vurdering
Aviær influensa (AI) er en smittsom virussykdom hos fugler/fjørfe. Infeksjoner med AI-virus hos fjørfe forårsaker to hovedformer av sykdommen. Den lavpatogene formen (LPAI) gir generelt kun milde symptomer, mens den høypatogene (HPAI) formen forårsaker stor dødelighet hos de fleste fjørfearter. Sykdommen kan ha alvorlige konsekvenser for lønnsomheten i fjørfeholdet.
I direktiv 2005/94/EØF, som omfattes av EØS-avtalen, er det fastsatt minimumstiltak som skal gjennomføres ved utbrudd av AI hos fjørfe eller andre fugler i fangenskap. Direktivet foreskriver i tillegg visse forebyggende tiltak vedrørende overvåkning og tidlig påvisning av AI. Det gir også Europakommisjonen hjemmel til å vedta supplerende bestemmelser hvis sykdomssituasjonen tilsier det.
Ville fugler, især migrerende vannfugler, er naturlige verter for LPAI-virus under deres årstidsbestemte fugletrekk og viser normalt ingen tegn på sykdommen. Det har likevel siden midten av 2005 vært dokumentert at en HPAI-virusstamme av subtype H5N1 er i stand til å infisere ville fugler og spres med dem over store avstander. Forekomsten av AI hos ville fugler utgjør en vedvarende risiko for direkte og indirekte overføring av virus til driftsenheter med fjørfe eller andre fugler i fangenskap, med etterfølgende risiko for spredning mellom driftsenheter.
Beslutning 2005/734/EF, som omfattes av EØS-avtalen, foreskriver biosikkerhetstiltak og supplerende tiltak for å redusere risikoen for overføring av HPAI H5N1-viruset fra ville fugler til fjørfe og andre fugler i fangenskap. Etter beslutningen skal EØS-statene identifisere de av deres områder som er særlig utsatt for risiko for overføring av HPAI H5N1-viruset til driftsenheter med fjørfe eller andre fugler i fangenskap. I disse høyrisikoområdene skal de bl.a. sikre at fjørfe holdes innendørs og at eierne blir mer bevisste på risikoen for smitteoverføring og nødvendigheten av å gjennomføre biosikkerhetstiltak på driftsenhetene sine. Det følger også av beslutningen at EØS-statene skal innføre systemer for tidlig påvisning som skal sikre at alle tegn på aviær influensa hos fjørfe raskt blir rapportert til veterinærmyndighetene.
I beslutning 2010/367/EØF, som også omfattes av EØS-avtalen, er det fastlagt retningslinjer for EØS-statenes obligatoriske gjennomføring av overvåkningsprogrammer for aviær influensa hos fjørfe og andre fugler i fangenskap, inkludert krav til prøveuttak og laboratorieundersøkelser. Beslutningen krever også at myndighetene straks skal underrettes om unormal dødelighet eller markant sykdom eller dødelighet hos ville fugler, især migrerende arter av ville vannfugler.
I 2014/2015 ble HPAI H5N8-viruset overført til EØS med ville fugler. Dødeligheten hos de ville fuglene var svært lav, men viruset forårsaket alvorlige utbrudd hos fjørfe og andre fugler i fangenskap i flere EØS-stater. Videre er det siden oktober 2016 påvist en nær beslektet HPAI H5N8-virusstamme hos ville fugler i 20 EØS-stater og i nærliggende tredjestater. Situasjonen er svært foranderlig og utvikler seg hele tiden. Trekkfuglene fortsetter å trekke og EØS-statene finner i forbindelse med sin løpende overvåkning stadig HPAI H5N8-viruset hos ville fugler. Følgelig vil viruset også i de kommende månedene utgjøre en trussel for fjørfe og andre fugler i fangenskap.
EFSA er i ferd med å utarbeide en omfattende vitenskapelig uttalelse om avær influensa, men den vil ventelig foreligge først i september 2017. På bakgrunn av den nåværende HPAI H5N8-epidemien ble EFSA derfor bedt om å legge fram en hasteevaluering av situasjonen og en foreløpig vitenskapelig uttalelse om egnetheten av beskyttelsestiltakene mot HPAI H5N8 som er iverksatt på EØS-nivå. Hasteevalueringen ble offentliggjort den 20. desember 2016. Den bekrefter at nøye gjennomføring av biosikkerhetstiltak er det viktigste redskapet for å forbygge HPAI av subtype H5 så vel som subtype H7. Biosikringstiltak bør være fast praksis på driftenheter med fjørfe og andre fugler i fangenskap. Biosikringstiltakene bør styrkes i perioder med forhøyet smitterisiko. EFSA konkluderte også med at passiv overvåkning av ville fugler er dem mest effektive redskapet for tidlig påvisning av HPAI-virus hos ville fugler og anbefalte å målrette prøveuttaket og testingen av ville fugler og dermed styrke noen av bestemmelsene om ville fugler i retningslinjene for gjennomføring av overvåkningsprogemmer for aviær influensa hos ville fugler i vedlegg II til beslutning 2010/376/EU. EFSA viser videre til vurderingen fra Det europeiske senteret for forebygging og bekjempelse av sykdommer (ECDC) der det går fram at det aldri er rapportert om infeksjoner med det nåværende HPAI H5N8-viruset hos mennesker og at forsatt er snakk om et fuglevirus uten noen spesifikk økt affinitet til mennesker.
Erfaringene myndighetene i EØS-statene har fått med gjennomføringen av tiltakene fastsatt i beslutning 2005/734/EF viser at det fortsatt bør utvises fleksibilitet for å kunne tilpasse tiltakene til sykdomssituasjonen i hver enkelt stat.
For å fokusere innsatsen på de fuglene som har størst risiko for å bli syke og for å sikre at tiltakene i denne rettsakten blir effektive, bør det treffes forebyggende tiltak som er spesielt rettet mot driftsenheter hvor det holdes fjørfe.
Tiltakene i beslutning 2005/734/EF bør revideres og tilpasses i forhold til den nåværende sykdomssituasjonen hos fjørfe og ville fugler i EØS-statene, hasteevalueringen fra EFSA og EØS-statenes erfaringer med tiltakene. Beslutningen har vært endret og forlenget flere ganger og gjelder til 31. desember 2017. For å sikre at regelverket er klart, oppheves og erstattes beslutning 2005/734/EF med denne nye rettsakten. Tiltakene i denne nye rettsakten bør om nødvendig tas opp til revisjon på grunnlag av det endelige resultatet av EFSAs vitenskapelige uttalelse om aviær influensa som etter planen skal foreligge i september 2017. Tiltakene i denne nye rettsakten bør gjelde til 30. juni 2018.
Mattilsynet anser rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU.
Rettsakten skal gjennomføres i EFTA-landene samtidig med at den trer i kraft i EU.
Rettsakten er gjennomført ved endring av forskrift 5. desember 2005 nr. 1417 om midlertidige forebyggende tiltak for å hindre smitte av høypatogen aviær influensa fra ville fugler til fjørfe og andre fugler holdt i fangenskap den 21. mars 2017.