Europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/89/EU av 16. november 2011 om endring av direktiv 98/78/EF, 2002/87/EF og 2006/48/EF med hensyn til supplerende tilsyn med finansielle enheter i et finansielt konglomerat
Supplerende tilsyn med finansielle konglomerater
EØS-komitebeslutning ratifisert av Liechtenstein 16.2.2021. Beslutningen trer i kraft 1.4.2021
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 29.10.2012)
Sammendrag av innhold
Dette endringsdirektivet (FICOD I) er ment som en foreløpig revisjon på enkelte nærmere definerte områder av konglomeratdirektivet, i påvente av en full gjennomgang basert på arbeid i G20-regi i 2012 (FICOD II). Det gjøres endringer i direktivene 98/78/EF, 2002/87/EF, 2006/48/EF og 2009/138/EF
Et hovedmål med endringen er å forhindre at tilsynsmyndighetene må velge mellom tilsyn etter konglomeratdirektivet og ordinært konserntilsyn etter sektordirektivene (for bank og forsikring). Behovet for å foreta et slikt valg etter dagens direktiv har vært en utilsiktet konsekvens av hvordan definisjonene i sektordirektivene har utviklet seg. Løsningen har vært å inkludere blandede finansielle holdingselskapene i konserntoppen i direktivet.
Direktivets virkeområde utvides til å omfatte UCITS-fond (direktiv 2009/65/EF), forvaltningsselskaper for spesialfond (direktiv 2011/61/EU) og spesialforetak (SPV) som definert i Solvens II-direktivet (direktiv 2009/138/EF).
Det gjøres endringer i tersklene for identifisering av finansielle konglomerater for å gjøre disse mer risikobasert. Dette gjøres ved å inkludere kapitalforvaltningsselskaper som nevnt i artikkel 30 i beregningsgrunnlaget i artikkel 3 (2).
Den tredje beregningsmåten for tilleggskapitalkrav (bokført verdi/fradrag av krav) i vedlegg I del II elimineres, jf. artikkel 6 (4).
I henhold til dagens direktiv kan de berørte myndigheter ved felles avtale bestemme at gruppen ikke skal anses som et finansielt konglomerat der tersklene i artikkel 3 (2) ikke er nådd eller å unnta slike finansielle konglomerater helt eller delvis fra utvidet tilsyn. Endringen åpner for at tilsynsmyndighetene kan bli enige om ikke å anse en gruppe som et finansielt konglomerat også der vilkårene i artikkel 3 (2) er oppfylt, forutsatt at den minste sektoren ikke overstiger seks milliarder euro.
Unntak skal heretter offentliggjøres, og ikke lenger bare meddeles andre berørte myndigheter.
Medlemsstatene kan, etter endringen, kreve at koordinatoren gjennomfører hensiktsmessige og regelmessige stresstester av finansielle konglomerater. Berørte myndigheter skal medvirke til stresstestene.
Det oppstilles nye krav til konglomeratene for så vidt gjelder åpenhet, herunder å oppdatere tilsynsmyndighetene årlig om detaljer rundt selskapsstrukturen, og strukturene for organisasjon og virksomhetsstyring på konglomeratnivå. En beskrivelse av disse strukturene skal også offentliggjøres på konglomeratnivå.
Direktivet åpner videre for at Joint Committee av European Banking Authority (EBA), European Insurance and Occupational Pensions Authority (EIOPA) og European Securities and Markets Authority (ESMA) (ESAene) skal vedta felles retningslinjer på enkelte områder, herunder
• Tilsynspraksis vedrørende bruk av unntaksbestemmelsene
• Risikokonsentrasjon
• Transaksjoner innenfor konglomeratet
• Tilsynspraksis vedrørende risikostyring og internkontroll på konglomeratnivå
• Hvordan risikovurdering av konglomerater skal gjennomføres
• Utfyllende parametere for stresstester, som dekker tilleggsrisikoene for finansielle konglomerater
For så vidt gjelder de felles retningslinjene vedrørende artiklene 2, 7, 8 og vedlegg II skal ESAene utarbeide forslag til tekniske standarder som eventuelt vil vedtas av kommisjonen.
Vurdering
Diretivet er EØS-relevant.
Endringene i konglomeratdirektivet vil i liten grad påvirke norsk regelverk. Finansieringsvirksomhetsloven, særlig kapittel 2a, og Finanstilsynets tilsyn med blandete finanskonsern har gått lenger enn kravene i gjeldende konglomeratdirektiv. Endringsdirektivet legger fremdeles opp til minimumsharmonisering, slik at land som har utviklet et lovverk og en praksis som går lenger enn direktivets minstestandarder, kan fortsette med dette.
Status
Direktivet ble vedtatt i EU 16. november 2011. Medlemsstatene skal gjennomføre endringene i direktivene innen 18 måneder etter direktivets ikrafttredelse.
Direktivet er til vurdering på EFTA-siden.