Medlemsstatene kan velge hvem som skal være sertifiseringsorgan. Kriteriene som må oppfylles fremgår av vedlegg II til forordningen, og omfatter krav til uavhengighet, kompetanse, objektivitet, klageadgang mv. De alternative sertifiseringsorganene er:

1. Egne sertifiseringsorganer som akkrediteres av et akkrediteringsorgan i henhold til forordning (EF) nr. 765/2008
2. Egne sertifiseringsorganer som utpekes av medlemsstaten
3. Den nasjonale sikkerhetsmyndigheten

Sertifiseringsorganet skal utstede et "ECM-sertifikat" til enheter med ansvar for vedlikehold som oppfyller kravene i forordningen. Denne saksbehandlingen må følge visse krav som er angitt i forordningen, og beslutningene som treffes må kunne påklages. Kravene til de som skal sertifiseres fremgår som nevnt ovenfor av vedlegg II til forordningen. Utstedte sertifikater skal følges opp årlig.

Merknader
En del av EUs medlemsstater har tidligere inngått en Memorandum of Understanding (MoU) som oppstiller tilsvarende krav som forordningen. Sertifikater som er utstedt basert på prinsippene i denne MoUen skal anses for å oppfylle forordningen frem til 31. mai 2015. Norge har ikke vært med på denne MoUen, men må likevel anerkjenne sertifikatene i henhold til overgangsordningene nevnt i artikkel 12 hvis forordningen tas inn i EØS-avtalen.

Det har blitt gjort en vurdering av hvilken sertifiseringsordning som skulle velges ved gjennomføring av forordningen i Norge. Etter en helhetsvurdering ble løsning 1 nevnt over valgt. Det ble da særlig lagt vekt på at en akkrediteringsordning vil være ressurseffektivt for norsk forvaltning, samtidig som det muliggjør en faglig oppfølging av sertifiseringsordningen over tid.

Vurdering
Samferdselsdepartementet ga høsten 2011 Statens jernbanetilsyn i oppdrag å gjennomføre en nærmere utredning av hvilke konsekvenser de ulike sertifiseringsmodellene kan ha, der det også ble sett på hvilke modeller de øvrige EØS-statene har valgt. Spørsmålet om valg av sertifiseringsordning er imidlertid ikke et spørsmål om gjennomføring av forordningen eller ikke. Det er et nasjonalt valg som må notifiseres i henhold til artikkel 10 nr 1 i forordningen.

Statens jernbanetilsyns utredning viste at det ville være mest hensiktsmessig å innføre en akkrediteringsordning ved gjennomføring av forordningen. Denne finansieres i praksis av brukerne, ved at sertifiseringsorganene må betale et gebyr til Norsk akkreditering og at sertifiseringsorganene vil ta gebyr for å utstede ECM-sertifikater.

Konklusjon
Forordningen har blitt ansett EØS-relevant og akseptabel for Norge, og har blitt tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett gjennom forskrifter med hjemmel i jernbaneloven.

Status
Forordningen trådte i kraft i EU 31. mai 2011, og de nærmere fristene for å gjennomføre forordningen og overgangsordninger fremgår av artikkel 10 og 12:
• Innen 30. november 2011 skal medlemsstatene informere Kommisjonen om hva slags sertifiseringsordning man har valgt. • Innen 31. mai 2012 skal Det europeiske jernbanebyrået (ERA) få notifisering om hvilke organer som har blitt sertifisert. Sertifiseringsorganene skal så notifisere til ERA informasjon om ECM-sertifikater.
• Jernbanevirksomheter som har sikkerhetssertifikat eller sikkerhetsgodkjenning innen 31. mai 2012 behøver ikke søke for et ECM-sertifikat så lenge sikkerhetssertifikatet eller sikkerhetsgodkjenningen er gyldig.
• De som er registrert som ECM i det nasjonale kjøretøyregisteret før 31. mai 2012 må få ECM-sertifikat i henhold til forordningen innen 31. mai 2013.
• De som allerede er sertifisert som ECM eller vedlikeholdsverksted med visse funksjoner i henhold til det nevnte MoU eller nasjonale regler, må få sertifisering i henhold til forordningen innen de fristene som angis i artikkel 12 nr. 3-5.

Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen 30. mars 2012 ved EØS-komiteens beslutning nr. 58/2012.

Forordningen bli gjennomført i norsk rett gjennom følgende forskrifter:

Statens jernbanetilsyn fastsatte 8. mai 2012 forskrift (nr. 409) om vedlikehold av godsvogner på det nasjonale jernbanenettet, som gjennomfører forordningen i norsk rett, med unntak av artikkel 11. Artikkel 11 i forordningen er gjennomført av Samferdselsdepartementet ved forskrift 14. mai 2012 nr. 429 om endring i forskrift om gjennomføring av forordning (EF) nr. 653/2007 av 13. juni 2007 om bruken av et felles europeisk format for sikkerhetssertifikater og søknadsdokumenter i samsvar med artikkel 10 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/49/EF og om gyldigheten av sikkerhetssertifikater utstedt i henhold til direktiv 2001/14/EF.