BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.11.2013)

Sammendrag av innhold
EU-Kommisjonen vedtok 19. mars 2010 en anbefaling vedrørende en koordinert fremgangsmåte for regulering av MCV-tjenester. Mobilkommunikasjonstjenester om bord på skip (MCV-tjenester) er definert som elektroniske kommunikasjonstjenester som leveres av en virksomhet for å gi personer om bord på skip mulighet for å kommunisere via offentlige kommunikasjonsnett ved hjelp av et GSM-system uten å etablere forbindelse med landbaserte mobilnett. Systemer som tilbyr MCV-tjenester benevnes som "MCV-systemer". Et MCV-system består generelt av en eller flere picocellebasestasjoner om bord på et skip (skipsbasestasjoner) som gir tilgang til et GSM-nett via en backhaul-forbindelse, f.eks. via satellitt. Skipsbasestasjonen i et slikt system betjener GSM-mobilterminalene til passasjerer og mannskap under gjesting (roaming). 

Anbefalingen om tillatelser til MCV-systemer har til formål å samordne de nasjonale tillatelsesvilkår og -prosedyrer vedrørende bruk av MCV-tjenester i medlemslandenes sjøterritorier for å lette utbredelsen av slike tjenester i EU, og unngå at MCV-tjenester forårsaker skadelige interferens overfor landbaserte elektroniske mobilkommunikasjonstjenester. Med denne anbefalingen vil en kunne sikre en sømløs mobilforbindelse og øke potensialet i innovative kommunikasjonstjenester til sjøs.

Anbefalingen omfatter de frekvensbåndene som er fastsatt i EU-Kommisjonens beslutning 2010/166/EU om harmoniserte vilkår for bruk av mobile kommunikasjonstjenester ombord på skip i EU (se eget EØS-notat). Medlemslandene har en frist på seg på 12 måneder med å gjennomføre de foranstaltninger som settes i 2010/166/EU. Det bør bare tillates bruk av frekvenser til MCV-systemer som oppfyller de tekniske vilkårene som fremgår av beslutning 2010/166/EU. Videre, kan medlemslandene, på deres sjøterritorier, kreve at MCV-systemene bare bruker de frekvensbåndene som omfattes av 2010/166/EU.

Tillatelser til MCV-systemer skal gjøres betinget av en generell tillatelse, og fristen for å gjennomføre dette er 3 år. Dersom et fartøy hjemmehørende i et annet medlemsland, som allerede har godkjent bruken av frekvenser til MCV-systemet i tråd med sitt autorisasjonssystem og med EU-Kommisjonens anbefaling, seiler inn i andre medlemslands sjøterritorier, skal det ikke settes vilkår om ytterligere tillatelser av de andre medlemslandene. Fristen for gjennomføring av sistnevnte er 12 måneder. Til sist anbefales det at fartøy som seiler under tredjelands flagg kan få nyte godt av det samme regelverket med hensyn til at ytterligere tillatelse ikke er nødvendig, for det tilfellet at tredjelandet har godkjent bruken av frekvenser i tråd med beslutning 2010/166/EU.

Merknader
Det rettslige grunnlaget for anbefalingen er Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2002/21/EF av 7. mars 2002 om felles rammebestemmelser for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (rammedirektivet), særlig artikkel 19 (1).

Norge har fulgt anbefalingen fra EU i flere år, idet autorisasjoner til frekvensbruken er gjort generell, senest gjennom forskrift 19. januar 2012 nr 77 om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften) § 43. Det følger av denne at fartøy kan ta i bruk frekvensene 880-915 MHz, 925-960 MHz, 1710-1785 MHz og 1805-1880 MHz for GSM i norsk territorialfarvann fra og med 2 nautiske mil utenfor grunnlinjen. Operatøren av systemet skal ha autorisasjon fra flaggstaten til å operere utstyret. Bruken skal for øvrig være i samsvar med de relevante deler av standarden EN 301 087. 

Anbefalinger er sammen med uttalelser ("opinions") ikke-bindende instrumenter som etter Kommisjonens syn ikke kan gjøres gjeldende i internasjonale avtaler, og dermed heller ikke for EØS-avtalen. EFTAs faste komité har imidlertid fastholdt at å se bort fra EØS-relevante, ikke-bindende instrumenter kan komme i konflikt med kravet om homogenitet. EFTAs faste komité har således anbefalt at innlemming av ikke-bindende instrumenter i EØS-avtalen vurderes og avgjøres fra sak til sak. (Referanse: EU/EØS-håndboken utgitt av Utenriksdepartementet 01/2012 s. 103.)

Anbefalingen må ses i sammenheng med EU-Kommisjonens beslutning 2010/166/EF om harmoniserte vilkår for bruk av mobile kommunikasjonstjenester ombord på skip i EU. Anbefalingen om tillatelser til MCV-systemer har ingen rettslige konsekvenser for Norge og faller inn under rettsakter i "gruppe 3" (rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning). 

Rettsakten forventes ikke å få administrative konsekvenser for Norge. Den forventes heller ikke å få økonomiske konsekvenser i Norge for private aktører eller offentlige myndigheter. 

Vurdering
Anbefalingen om tillatelser til MCV-systemer er viktig for norske næringsinteresser på området, og spesielt for det norske selskapet Maritime Communications Partner AS (MCP), som er en av de ledende MCV-operatørene i verden. Samferdselsdepartementet og Post- og teletilsynet har fulgt arbeidet med anbefalingen gjennom sin deltakelse i Radiospektrumkomitéen der Norge har observatørstatus. Norske myndigheter har i denne forbindelse vært i dialog med MCP.

Norge er positiv til anbefalingen, men det ble i utgangspunktet ikke ansett nødvendig å innlemme rettsakten i EØS-avtalen da det er en anbefaling som verken gir rettigheter eller plikter for Norge. Anbefalingen er imidlertid nært knyttet til beslutning 2010/166/EU om harmoniserte vilkår for bruk av mobile kommunikasjonstjenester ombord på skip i EU, og som allerede er inntatt i avtalen. Det ble derfor tilrådt at den ble tatt inn i EØS-avtalens vedlegg XI som en ikke-bindende rettsakt uten at dette medførte behov for norsk tilpasningstekst.

Konklusjon:
Anbefalingen anses EØS-relevant og akseptabel. Anbefalingen ble tatt inn i EØS-avtalens vedlegg XI som en ikke-bindende rettsakt uten at dette medførte behov for norsk tilpasningstekst. 

Status
EU-Kommisjonens anbefaling ble vedtatt 19. mars 2010.

Anbefalingen er behandlet i Spesialutvalget for kommunikasjoner den 18. februar 2013. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Anbefalingen ble vedtatt i EØS-komitéen den 8. november 2013, ikrafttredelse 9. november 2013.