Etter nåværende TSI skal man ta hensyn til største linjehastighet, togtype og togenes kraftbehov ved strømavtaker når man definerer ytelsen delsystemet skal oppnå. I den nye TSIen som følger av forordningen er det i tillegg lagt inn et krav om å ta hensyn til "train service requirement". Videre bruker TSIen de samme definisjonene som i TSI infrastruktur for å angi hva som er nye, fornyede eller oppgraderte anlegg.

Kjøretøy skal ha et energiavregningssystem (EMS - Energy Measuring System) som spesifisert i TSI LOC & PAS. Dette systemet skal sende informasjon om avregning (CEBD -Compiled Energy Billing Data) til en eneriforbruksdatabase (DCS- on-ground energy data collecting system). Grensesnittprotokollen mellom kjøretøyets EMS og infrastrukturens DCS er ikke avklart, og er et åpent punkt i TSI energi. Dette åpne punktet skal ifølge artikkel 9 nr. 4 lukkes innen 2 år etter at TSIen trer i kraft. 2 år etter at dette åpne punktet er lukket skal medlemstaten ha en energiforbruksdatabase (DCS) på plass som kan avlese energiforbruket på kjøretøy.

Forordningen artikkel 9 krever at medlemsstatene utarbeider en gjennomføringsplan som skal beskrive de tiltakene som fører til at energidelsystemet blir i samsvar med TSIen. Kapittel 7 i TSIen inneholder nærmere føringer for utarbeidelsen av denne planen. Planen skal oversendes de andre medlemsstatene og Kommisjonen innen 31. desember 2015.

Merknader

Økonomiske og administrative konsekvenser
Statens jernbanetilsyn har vurdert de reviderte bestemmelsene i TSIen slik at det ikke vil medføre noen praktiske konsekvenser ved gjennomføringen i Norge utover det som allerede følger av nåværende TSI.

Kravet til å utarbeide en gjennomføringsplan vil medføre noe arbeid for de involverte myndighetene. Det er naturlig at denne planen utarbeides i sammenheng med gjennomføringsplanen for TSI infrastruktur.

Utover dette er det kan vi ikke se at endringen vil medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for det private eller det offentlige.

Rettslige konsekvenser
For å gjennomføre forordningen i norsk rett må det gjennomføres en forskriftsendring med hjemmel i jernbaneloven.

Det er behov for en specific case knyttet til verifisering av gjennomsnittlig nyttespenning (mean useful voltage) i TSIens punkt 6.2.4.1. En slik specific case er inntatt for svenske forhold i TSIens punkt 7.4.2.8.1, og tilsvarende skal gjelde for Norge.Det er nødvendig å innta en tilpasningstekst med en specific case for Norge tilsvarende den som er gjeldende for Sverige i TSIens punkt 7.4.2.8.1 knyttet til verifisering av gjennomsnittlig nyttespenning (mean useful voltage).

Sakkyndige instansers merknader
Utkastet til TSI har vært på høring. Bl.a. har Jernbaneverket hatt innspill relatert til behovet for nasjonale tilpasninger.

Vurdering
Rettsakten ble gjennomført i norsk rett 19. juni 2015 i forskrift om gjennomføring av kommisjonsforordning (EU) nr. 1301/2014 av 18. november 2014 om de tekniske spesifikasjonene for samtrafikkevne som gjelder for delsystemet «energi» i den europeiske unions jernbanesystem (TSI-ENE).

Forordningen krever at en gjennomføringsplan må utarbeides og notifiseres av Samferdselsdepartementet. Jernbaneverket har fått oppdraget med å utarbeide denne planen delegert fra Samferdselsdepartementet.

Status
Forordningen ble publisert i EU-tidende 12. desember 2014, og trådte i kraft i EU 1. januar 2015.

Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen 12. juni 2015.