Tekniske forskrifter for fartøy på indre vannvei
Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/1629 av 14. september 2016 om fastsettelse av tekniske krav til fartøyer for fart på innlands vannveier, om endring av direktiv 2009/100/EF og om oppheving av direktiv 2006/87/EF
Directive (EU) 2016/1629 of the European Parliament and of the Council of 14 September 2016 laying down technical requirements for inland waterway vessels, amending Directive 2009/100/EC and repealing Directive 2006/87/EC
EØS-komitebeslutning 6.7.2018 om innlemmelse i EØS-avtalen
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 25.10.2016)
Sammendrag av innhold
Direktivet erstatter gjeldende direktiv 2006/87/EC (endret en rekke ganger) om tekniske krav til fartøy på indre vannveier. Direktiv 2006/87/EC oppstiller krav om enten "Union inland navigation certificate (UINC)" eller sertifikat utstedt av "The central commission for navigation on the Rhine (CCNR)", og etablerer med det en gjensidig anerkjennelse av de to nevnte sertifikattyper. Direktiv 2006/87/EC erstattet da gjeldende direktiv 1982/714/EEC som ett av flere tiltak for å bedre betingelsene for handel og næringsvirksomhet på EU's indre vannveier i den såkalte NAIDES-pakken. Arbeidet er en del av Kommisjonens NAIDES II pakke, som i tillegg til et informasjonsskriv også inkluderer en ny forordning som endrer forordning 718/1999 om flåtekapasitet i EU/EØS (COM(2013) 621). Kommisjonen påpeker at transportsektoren "innlands vannveier" sliter i konkurranse med bl.a. veitransport, og påpeker flere mulige årsaker til dette, herunder overkapasitet, mangel på innovasjon, mange små tilbydere i stedet for større aktører og flaskehalser på infrastruktursiden.
NAIDES II - programmet har som mål å bedre infrastruktur, miljøprestasjoner, jobb- og opplæringskrav/muligheter og logistikk, i tillegg til å legge forholdene bedre til rette for innovasjon og teknologisk utvikling.
Det nye direktivet viderefører hovedlinjene om tekniske krav til fartøy på innlandsvannveier som følger i dag av direktiv 2006/87/EC. Det er likevel en endring når det gjelder utviklingen av standarder som fartøyene skal oppfylle for å få utstedt UINC. EU og CCNR har fra 22. mai 2013 inngått avtale om å etablere en felles komite for utvikling av felles standarder, slik at det blir enklere å opprettholde et regime for gjensidig anerkjennelse med harmoniserte krav til utslipp og sikkerhet og dermed like vilkår.
Direktivet gir Kommisjonen myndighet til å anerkjenne og trekke tilbake anerkjennelse av klasseselskaper knyttet til utstedelse av UINC-sertifkat. De prosessuelle endringene til hvordan direktivet oppdateres er i tråd med Lisboa-traktaten. Videre gis Kommisjonen myndighet til å fastsette unntak og tilleggskrav for enkelte fartøystyper eller enkelte soner, samt fastsette gjennomføringsrettsakter for å sikre lik implementering.
Merknader
Det er kun medlemsstater som har innlands vannveier som har plikt til å implementere reglene i direktivet i sin nasjonale lovgivning. I direktiv 2006/87/EC var dette uttrykt i transposisjonsbestemmelsen, og en tilsvarende formulering var også en del av Kommisjonsforslaget som ble sendt til parlamentet og rådet, jf. KOM(2013) 622 artikkel 27. ESA vedtok i 1996 samme prosedyre som EU-kommisjonen ved å legge til grunn at EFTA-stater som ikke har innenlandske vannveier ikke er pålagt å implementere rettsaktene om innenlands vannveier. I det vedtatte direktiv 2016/1629/EU artikkel 37 om transposisjon har man derimot gått bort fra denne formuleringen, og i stedet er det i bestemmelsen som angir hvem direktivet retter seg mot (artikkel 40), uttrykkelig listet opp hvilke medlemsstater direktivet ikke gjelder for.
Sakkyndige instansers merknader
Reglene kan ha relevans for norske rederier og operatører som ønsker å utøve virksomhet på innlands vannveier i EU. Direktivet var sendt på høring til berørte hovedorganisasjoner. Ingen merknader ble mottatt.
Vurdering
Direktiv 2016/1629 anses relevant og akseptabelt for innlemmelse i EØS-avtalen
Direktivet endrer utgangspunktet for gjennomføringsforpliktelsen. Hvor utgangspunktet tidligere var at det kun er stater som har innlands vannveier som har plikt til å gjennomføre forpliktelsene i sin nasjonale lovgivning, er utgangspunktet i direktiv 2016/1629/EU snudd til å gjelde alle medlemsstater foruten 11 navngitte stater. Hensikten og resultatet for EUs medlemsstater er det samme, men lovteknisk er dette en vesentlig endring. Verken generelle analogibetraktninger eller protokoll 1 til EØS-avtalen om horisontale tilpasninger kan sies å på en tilfredsstillende måte ivareta norsk posisjon slik reglene i direktivet nå er utformet. Det vil derfor være viktig å sikre en tilpasningstekst som klargjør at direktivet ikke gjelder for EFTA land, inkludert Norge, som ikke har innlands vannveier.
Status
Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.
Sammendrag av innhold
Direktivet erstatter gjeldende direktiv 2006/87/EC (endret en rekke ganger) om tekniske krav til fartøy på indre vannveier. Direktiv 2006/87/EC oppstiller krav om enten "Union inland navigation certificate (UINC)" eller sertifikat utstedt av "The central commission for navigation on the Rhine (CCNR)", og etablerer med det en gjensidig anerkjennelse av de to nevnte sertifikattyper. Direktiv 2006/87/EC erstattet da gjeldende direktiv 1982/714/EEC som ett av flere tiltak for å bedre betingelsene for handel og næringsvirksomhet på EU's indre vannveier i den såkalte NAIDES-pakken. Arbeidet er en del av Kommisjonens NAIDES II pakke, som i tillegg til et informasjonsskriv også inkluderer en ny forordning som endrer forordning 718/1999 om flåtekapasitet i EU/EØS (COM(2013) 621). Kommisjonen påpeker at transportsektoren "innlands vannveier" sliter i konkurranse med bl.a. veitransport, og påpeker flere mulige årsaker til dette, herunder overkapasitet, mangel på innovasjon, mange små tilbydere i stedet for større aktører og flaskehalser på infrastruktursiden.
NAIDES II - programmet har som mål å bedre infrastruktur, miljøprestasjoner, jobb- og opplæringskrav/muligheter og logistikk, i tillegg til å legge forholdene bedre til rette for innovasjon og teknologisk utvikling.
Det nye direktivet viderefører hovedlinjene om tekniske krav til fartøy på innlandsvannveier som følger i dag av direktiv 2006/87/EC. Det er likevel en endring når det gjelder utviklingen av standarder som fartøyene skal oppfylle for å få utstedt UINC. EU og CCNR har fra 22. mai 2013 inngått avtale om å etablere en felles komite for utvikling av felles standarder, slik at det blir enklere å opprettholde et regime for gjensidig anerkjennelse med harmoniserte krav til utslipp og sikkerhet og dermed like vilkår.
Direktivet gir Kommisjonen myndighet til å anerkjenne og trekke tilbake anerkjennelse av klasseselskaper knyttet til utstedelse av UINC-sertifkat. De prosessuelle endringene til hvordan direktivet oppdateres er i tråd med Lisboa-traktaten. Videre gis Kommisjonen myndighet til å fastsette unntak og tilleggskrav for enkelte fartøystyper eller enkelte soner, samt fastsette gjennomføringsrettsakter for å sikre lik implementering.
Merknader
Det er kun medlemsstater som har innlands vannveier som har plikt til å implementere reglene i direktivet i sin nasjonale lovgivning. I direktiv 2006/87/EC var dette uttrykt i transposisjonsbestemmelsen, og en tilsvarende formulering var også en del av Kommisjonsforslaget som ble sendt til parlamentet og rådet, jf. KOM(2013) 622 artikkel 27. ESA vedtok i 1996 samme prosedyre som EU-kommisjonen ved å legge til grunn at EFTA-stater som ikke har innenlandske vannveier ikke er pålagt å implementere rettsaktene om innenlands vannveier. I det vedtatte direktiv 2016/1629/EU artikkel 37 om transposisjon har man derimot gått bort fra denne formuleringen, og i stedet er det i bestemmelsen som angir hvem direktivet retter seg mot (artikkel 40), uttrykkelig listet opp hvilke medlemsstater direktivet ikke gjelder for.
Sakkyndige instansers merknader
Reglene kan ha relevans for norske rederier og operatører som ønsker å utøve virksomhet på innlands vannveier i EU. Direktivet var sendt på høring til berørte hovedorganisasjoner. Ingen merknader ble mottatt.
Vurdering
Direktiv 2016/1629 anses relevant og akseptabelt for innlemmelse i EØS-avtalen
Direktivet endrer utgangspunktet for gjennomføringsforpliktelsen. Hvor utgangspunktet tidligere var at det kun er stater som har innlands vannveier som har plikt til å gjennomføre forpliktelsene i sin nasjonale lovgivning, er utgangspunktet i direktiv 2016/1629/EU snudd til å gjelde alle medlemsstater foruten 11 navngitte stater. Hensikten og resultatet for EUs medlemsstater er det samme, men lovteknisk er dette en vesentlig endring. Verken generelle analogibetraktninger eller protokoll 1 til EØS-avtalen om horisontale tilpasninger kan sies å på en tilfredsstillende måte ivareta norsk posisjon slik reglene i direktivet nå er utformet. Det vil derfor være viktig å sikre en tilpasningstekst som klargjør at direktivet ikke gjelder for EFTA land, inkludert Norge, som ikke har innlands vannveier.
Status
Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.