Det nye direktivet 2014/60/EU har til formål å gjøre det mulig for medlemsstatene å få tilbakeført ulovlig utførte kulturgjenstander som er klassifisert som nasjonale kulturskatter, samtidig som det legges opp til en forenkling av regelverket, og at det innføres et kommunikasjonssystem for varsling, søk og tilbakeføring som skal lette kontakt med andre lands myndigheter. Hensikten er å forene prinsippet om fri flyt av kulturgjenstander med nødvendigheten av effektiv beskyttelse av nasjonale kulturskatter. Det nye direktivet vil innebære at direktivene 93/7/EØF, 96/100/EF og 2001/38/EF opphører å gjelde. EU-direktiv 2014/60/EU legger opp til en utvidelse av direktivets virkeområde når det gjelder hvilke kriterier som legges til grunn for å klassifisere en gjenstand som en kulturgjenstand av nasjonal verdi, forlenge tidsfristene for å kunne framsette krav om tilbakelevering, samt lette det administrative samarbeidet innen EU, bl.a. gjennom anvendelse av IMI – et system for kommunikasjon og informasjon for indre-marked-saker i EU. Medlemsstatene vil etter det nye direktivet ikke lenger være bundet av kategorispesifikasjonene i tidligere direktiv, men står fritt til å avgjøre i sine nasjonale regelverk hvilke gjenstander som skal kunne klassifiseres som ”nationale skatte af kunstnerisk, historisk eller arkæologisk værdi” (jf. pkt. 10). I hht. pkt 9 er det ”ønskelig” at medlemsstatene innfører en ordning som sikrer at det er lavere risiko forbundet med ulovlig utførsel til et land innenfor EU enn til et land utenfor fellesskapet. Det nye direktivet inneholder felles kriterier for tolkning av ”god tro” og ”tilbørlig aktsomhet”, som bygger på artiklene 4.4 og 6.2 i Unidroit-konvensjonen.

Det legges opp til rapportering om gjennomføring/evaluering av direktivet hvert 5. år.

Det nye direktivet skal være gjennomført i nasjonal rett i EUs medlemsland innen 18. desember 2015.

Merknader
Direktivet er hjemlet i artikkel 114 i EU-traktaten relatert til det indre marked. Det opprinnelige EU-direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 1994 (direktiv 93/7/EØF). Direktivet er siden endret to ganger (jf. direktiv 96/100/EF og direktiv 2001/38/EF). Forskrift om tilbakelevering av stjålne og ulovlig utførte kulturgjenstander trådte i kraft i 2002, og har siden blitt endret i 2002 og 2007 (hjemlet i Kulturminneloven § 23f og med henvisning til EØS-avtalens vedlegg II kapittel XXVIII nr. 1). Inkorporert i den norske forskriften, samt i Kulturminneloven, er også UNESCOs 1970-konvensjon om bekjempelse av ulovlig handel med kulturgjenstander og Unidroit-konvensjonen av 1995 om tilbakelevering.

Direktivet vil kreve tilpasning av norsk regelverk, men det vurderes ikke å gripe vesentlig inn i norske myndigheters handlefrihet. I tillegg til nødvendige tilpasninger i forskrift om tilbakelevering av kulturgjenstander, kan det eventuelt bli aktuelt med endring av forskrift om utførsel og innførsel av kulturgjenstander.

Det påregnes å tilkomme mindre administrative kostnader ifm innføring av IMI-kommunikasjonssystemet i kulturforvaltningen.

Sakkyndige instansers merknader
Direktivforslaget og det foreløpige posisjonsnotatet har vært vurdert i Spesialutvalget for kultur, der berørte departementer deltok gjennom skriftlig prosedyre. Departementsbehandlingen inkluderte også Justisdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Kulturdepartementet har vurdert direktiv 2014/60/EU som relevant og akseptabelt.

Vurdering
Rettsakten vurderes å være EØS-relevant og akseptabel for norske myndigheter.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status
Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.

Direktivforslaget var oppe til førstegangsbehandling i Rådet 26.11.2013 og i Parlamentet 21. 01.2014, Forslaget ble vedtatt i Europaparlamentet 16.04.2014.http://europa.eu/rapid/press-release_IP-14-430_en.htm og i Rådet 15.05.2014.