Tilgangsdirektivet for elektroniske kommunikasjonsnettverk
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/19/EF av 7. mars 2002 om tilgang til, og samtrafikk mellom, elektroniske kommunikasjonsnettverk og tilhørende elementer
Directive 2002/19/EC of the European Parliament and of the Council of 7 March 2002 on access to, and interconnection of, electronic communications networks and associated facilities (Access Directive)
Fortolkningsdom avsagt av EU-domstolen 17.11.2022
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 8.12.2005)
Sammendrag av innhold
Direktivet er gitt med rettsgrunnlag i artikkel 95 (tidligere art. 100 a) i EU-traktaten. Direktivet må ses i sammenheng med de øvrige rettsakter i EUs regelverkspakke som danner et nytt harmonisert regulatorisk rammeverk for elektroniske kommunikasjonsnettverk og -tjenester i EU. Direktivet erstatter gjeldende direktiv 97/33/EF (endret ved direktiv 98/10/EF) om samtrafikk, direktiv 95/47/EF om TV standarder og deler av direktiv 92/44/EF (endret ved 97/51/EF) om leide linjer.
Direktivet omfatter all elektronisk kommunikasjonsinfrastruktur og tilhørende elementer, inklusiv nettverk for kringkastingstjenester.
Hovedformålet med direktivet er å etablere et regelsett for forholdet mellom tilbydere av nettverk og tjenester med sikte på å oppnå bærekraftig konkurranse, interoperabilitet mellom nett og tjenester og fordeler for brukerne.
Direktivet tar utgangspunkt i at det skal være en plikt for alle tilbydere til å forhandle om samtrafikk. Samtrafikkforpliktelser kan pålegges når det er nødvendig av hensyn til brukerne. I tillegg regulerer direktivet tilbyder med sterk markedsstilling strengere enn andre tilbydere, jf merknader til nytt rammedirektiv. Tilbyder med sterk markedsstilling pålegges å imøtekomme enhver rimelig anmodning om samtrafikk. I tillegg nedfeller direktivet en rekke aktuelle virkemidler (verktøykasse) som tilsynsmyndigheten kan velge mellom når de pålegger forpliktelser på tilbyder med sterk markedsstilling for å skape/opprettholde virksom konkurranse i markedet. På denne måten kan tilsynet skreddersy påleggene på tilbyder med sterk markedsstilling avhengig av hva som er best egnet i den enkelte situasjon. Direktivet går dermed bort fra gjeldende regime der en tilbyder med sterk markedsstilling automatisk pålegges en rekke forhåndsdefinerte forpliktelser.
Direktivet inneholder også særlige bestemmelser om tilgang til digital-fjernsyn.
Forpliktelsene som følger av forordning om tilgang til det faste aksessnettet videreføres i tilgangsdirektivet.
Ikrafttreden vil være 25. juli 2003.
Gjeldende regulering av samtrafikk og tilgang er regulert i lov av 23. juni 1995 nr. 39 om telekommunikasjon (teleloven) og forskrift om offentlig telenett og teletjenester av 5. desember 1997, samt lov om tv-standarder av 25. juni 1999 nr. 50.
Vurdering
Unntatt offentligheten ihht. offentlighetsloven § 5.1
Andre opplysninger
Berørte departementer er trukket inn i Samferdselsdepartementets arbeid med gjennomgang og revisjon av gjeldende regelverk på teleområdet.
Det er hentet inn nasjonale høringsvar på EUs forslag til rettsakter fra markedet, og utkast til lov om elektronisk kommunikasjon er på høring i markedet.
Status
Direktivet er vedtatt i EU.
Sammendrag av innhold
Direktivet er gitt med rettsgrunnlag i artikkel 95 (tidligere art. 100 a) i EU-traktaten. Direktivet må ses i sammenheng med de øvrige rettsakter i EUs regelverkspakke som danner et nytt harmonisert regulatorisk rammeverk for elektroniske kommunikasjonsnettverk og -tjenester i EU. Direktivet erstatter gjeldende direktiv 97/33/EF (endret ved direktiv 98/10/EF) om samtrafikk, direktiv 95/47/EF om TV standarder og deler av direktiv 92/44/EF (endret ved 97/51/EF) om leide linjer.
Direktivet omfatter all elektronisk kommunikasjonsinfrastruktur og tilhørende elementer, inklusiv nettverk for kringkastingstjenester.
Hovedformålet med direktivet er å etablere et regelsett for forholdet mellom tilbydere av nettverk og tjenester med sikte på å oppnå bærekraftig konkurranse, interoperabilitet mellom nett og tjenester og fordeler for brukerne.
Direktivet tar utgangspunkt i at det skal være en plikt for alle tilbydere til å forhandle om samtrafikk. Samtrafikkforpliktelser kan pålegges når det er nødvendig av hensyn til brukerne. I tillegg regulerer direktivet tilbyder med sterk markedsstilling strengere enn andre tilbydere, jf merknader til nytt rammedirektiv. Tilbyder med sterk markedsstilling pålegges å imøtekomme enhver rimelig anmodning om samtrafikk. I tillegg nedfeller direktivet en rekke aktuelle virkemidler (verktøykasse) som tilsynsmyndigheten kan velge mellom når de pålegger forpliktelser på tilbyder med sterk markedsstilling for å skape/opprettholde virksom konkurranse i markedet. På denne måten kan tilsynet skreddersy påleggene på tilbyder med sterk markedsstilling avhengig av hva som er best egnet i den enkelte situasjon. Direktivet går dermed bort fra gjeldende regime der en tilbyder med sterk markedsstilling automatisk pålegges en rekke forhåndsdefinerte forpliktelser.
Direktivet inneholder også særlige bestemmelser om tilgang til digital-fjernsyn.
Forpliktelsene som følger av forordning om tilgang til det faste aksessnettet videreføres i tilgangsdirektivet.
Ikrafttreden vil være 25. juli 2003.
Gjeldende regulering av samtrafikk og tilgang er regulert i lov av 23. juni 1995 nr. 39 om telekommunikasjon (teleloven) og forskrift om offentlig telenett og teletjenester av 5. desember 1997, samt lov om tv-standarder av 25. juni 1999 nr. 50.
Vurdering
Unntatt offentligheten ihht. offentlighetsloven § 5.1
Andre opplysninger
Berørte departementer er trukket inn i Samferdselsdepartementets arbeid med gjennomgang og revisjon av gjeldende regelverk på teleområdet.
Det er hentet inn nasjonale høringsvar på EUs forslag til rettsakter fra markedet, og utkast til lov om elektronisk kommunikasjon er på høring i markedet.
Status
Direktivet er vedtatt i EU.