Tilleggsgarantier for infeksiøs bovine rhinotrakeitt (IBR) hos storfe beregnet på handel
Kommisjonsbeslutning 2010/433/EU av 5. august 2010 som endrer vedtak 2004/558/EF om gjennomføring av rådsdirektiv 64/432/EØF vedrørende supplerende garantier med hensyn til IBR i forbindelse med handel med storfe innenfor Fellesskapet
Commission Decision 2010/433/EU of 5 August 2010 amending Decision 2004/558/EC implementing Council Directive 64/432/EEC as regards additional guarantees for intra-Union trade in bovine animals relating to infectious bovine rhinotracheitis
EØS-komitevedtak 10.2.2012
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 22.2.2012)
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer lister over land/regioner i EU som er innvilget fristatus mht. infeksiøs rhinotrakeitt (IBR), og som dermed omfattes av tilleggsgarantiene i samsvar med artikkel 10 i direktiv 64/432/EØF: Tyskland har fått godkjent fristatus for regionene Regierungsbezirk Mittelfranken og Regierungsbezirk Unterfranken i delstaten Bayern, og disse tilføyes listen i vedlegg II til vedtak 2004/558/EF.
I tillegg endrer rettsakten artikkel 3 i vedtak 2004/558/EF. Artikkel 3 omfatter tilleggsgarantier som gjelder ved innførsel av storfe fra områder som ikke har fristatus for IBR til land/regioner med fristatus. Endringen innebærer at mottakerland med fristatus kan innføre slaktedyr fra regioner/land uten IBR-tillegsgaranti, til såkalte lukkede besetninger for videre oppforing. Fra disse lukkede besetningene må dyrene så føres direkte til slakteri. Bruk av denne ordningen er frivillig for medlemslandene og krever godkjenning av det enkelte lands myndighet. I tillegg skal Kommisjonen også underrettes om hvor og når den brukes. Ved bruk av denne ordningen kan mottakerland, i tillegg til å kreve isolasjon og serologisk testing før avsendelse, også teste dyrene 21-28 dager etter ankomst.
Merknader
Rettsakten krever ikke endring i norsk regelverk, se for øvrig nærmere omtale under vurdering.
Økonomiske og administrative konsekvenser:
Rettsakten antas ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for Matproduksjon, der Landbruks-og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Når det gjelder endring av listene i vedlegg I og II til vedtak 2004/558/EF, medfører rettsakten ikke behov for endring av norsk regelverk, da disse listene i EØS ikke er tatt med i nasjonale forskrifter.
Endringen mht. artikkel 3 i vedtak 2004/558/EF er en frivillig ordning for medlemslandene, som må godkjennes nasjonalt i det enkelte land, hvis den skal tas i bruk. I tillegg skal Kommisjonen underrettes om hvor og når den brukes. Nåværende regelverk krever at slaktedyr, som kommer fra regioner/land uten tilleggsgarantier for IBR, føres direkte til slakteri, uten mulighet for oppforing i Norge.
Mattilsynet har konsultert Veterinærinstituttet (VI) mht. vurdering av risiko for innførsel av IBR ved den foreslåtte ordningen. VI fraråder denne ordningen på bakgrunn av at IBR ofte kan gi latente infeksjoner hos storfe, og at disse ikke nødvendigvis kan oppdages med diagnostiske metoder basert på serologi. VI stiller seg også kritisk til hvorvidt det vil være praktisk mulig å gjennomføre tilstrekkelige smittehygieniske tiltak for å forhindre spredning av sykdommen, i tilfelle latent infeksjon eller utbrudd. En etablering av sykdommen vil være både vanskelig og ressurskrevende å bekjempe. Veterinærinstituttet konkluderer med at nåværende regler for innførsel av slaktedyr mht. IBR innebærer en neglisjerbar risiko for innførsel av smitte, men at den kan bli høyst reell ved praktisering av den forslåtte ordningen.
Næringen ved Nortura og KOORIMP melder at en slik import neppe vil være av økonomisk interesse for norske virksomheter, på bakgrunn av blant annet høye tollsatser ved import av levende dyr (avlsdyr 14000:-, annet 37:-/kg hvilket tilsier 3700:-/100 kg kalv). Næringen vurderer også ordningen som lite ønskelig ut i fra dyrehelsemessig risiko.
I Europa er denne sykdommen enzootisk forekommende med sporadiske utbrudd. Norge er siden 1994 anerkjent fri for IBR og bruker store ressurser for å dokumentere denne statusen ved Mattilsynets årlige overvåkings- og kontrollprogrammer. Mattilsynet konkluderer derfor med at av dyrehelsemessige grunner, og på bakgrunn av uttalelser fra både faglig hold og næringen, er den foreslåtte ordningen ikke ønskelig for Norge. Som følge av dette er det derfor ikke behov for å endre norsk regelverk.
Status trong>Rettsakten er vedtatt i EU og er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer lister over land/regioner i EU som er innvilget fristatus mht. infeksiøs rhinotrakeitt (IBR), og som dermed omfattes av tilleggsgarantiene i samsvar med artikkel 10 i direktiv 64/432/EØF: Tyskland har fått godkjent fristatus for regionene Regierungsbezirk Mittelfranken og Regierungsbezirk Unterfranken i delstaten Bayern, og disse tilføyes listen i vedlegg II til vedtak 2004/558/EF.
I tillegg endrer rettsakten artikkel 3 i vedtak 2004/558/EF. Artikkel 3 omfatter tilleggsgarantier som gjelder ved innførsel av storfe fra områder som ikke har fristatus for IBR til land/regioner med fristatus. Endringen innebærer at mottakerland med fristatus kan innføre slaktedyr fra regioner/land uten IBR-tillegsgaranti, til såkalte lukkede besetninger for videre oppforing. Fra disse lukkede besetningene må dyrene så føres direkte til slakteri. Bruk av denne ordningen er frivillig for medlemslandene og krever godkjenning av det enkelte lands myndighet. I tillegg skal Kommisjonen også underrettes om hvor og når den brukes. Ved bruk av denne ordningen kan mottakerland, i tillegg til å kreve isolasjon og serologisk testing før avsendelse, også teste dyrene 21-28 dager etter ankomst.
Merknader
Rettsakten krever ikke endring i norsk regelverk, se for øvrig nærmere omtale under vurdering.
Økonomiske og administrative konsekvenser:
Rettsakten antas ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for Matproduksjon, der Landbruks-og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Når det gjelder endring av listene i vedlegg I og II til vedtak 2004/558/EF, medfører rettsakten ikke behov for endring av norsk regelverk, da disse listene i EØS ikke er tatt med i nasjonale forskrifter.
Endringen mht. artikkel 3 i vedtak 2004/558/EF er en frivillig ordning for medlemslandene, som må godkjennes nasjonalt i det enkelte land, hvis den skal tas i bruk. I tillegg skal Kommisjonen underrettes om hvor og når den brukes. Nåværende regelverk krever at slaktedyr, som kommer fra regioner/land uten tilleggsgarantier for IBR, føres direkte til slakteri, uten mulighet for oppforing i Norge.
Mattilsynet har konsultert Veterinærinstituttet (VI) mht. vurdering av risiko for innførsel av IBR ved den foreslåtte ordningen. VI fraråder denne ordningen på bakgrunn av at IBR ofte kan gi latente infeksjoner hos storfe, og at disse ikke nødvendigvis kan oppdages med diagnostiske metoder basert på serologi. VI stiller seg også kritisk til hvorvidt det vil være praktisk mulig å gjennomføre tilstrekkelige smittehygieniske tiltak for å forhindre spredning av sykdommen, i tilfelle latent infeksjon eller utbrudd. En etablering av sykdommen vil være både vanskelig og ressurskrevende å bekjempe. Veterinærinstituttet konkluderer med at nåværende regler for innførsel av slaktedyr mht. IBR innebærer en neglisjerbar risiko for innførsel av smitte, men at den kan bli høyst reell ved praktisering av den forslåtte ordningen.
Næringen ved Nortura og KOORIMP melder at en slik import neppe vil være av økonomisk interesse for norske virksomheter, på bakgrunn av blant annet høye tollsatser ved import av levende dyr (avlsdyr 14000:-, annet 37:-/kg hvilket tilsier 3700:-/100 kg kalv). Næringen vurderer også ordningen som lite ønskelig ut i fra dyrehelsemessig risiko.
I Europa er denne sykdommen enzootisk forekommende med sporadiske utbrudd. Norge er siden 1994 anerkjent fri for IBR og bruker store ressurser for å dokumentere denne statusen ved Mattilsynets årlige overvåkings- og kontrollprogrammer. Mattilsynet konkluderer derfor med at av dyrehelsemessige grunner, og på bakgrunn av uttalelser fra både faglig hold og næringen, er den foreslåtte ordningen ikke ønskelig for Norge. Som følge av dette er det derfor ikke behov for å endre norsk regelverk.
Status trong>Rettsakten er vedtatt i EU og er innlemmet i EØS-avtalen.