Tilsetningsforordningen: endringsbestemmelser om bruk av fosfater i våtsaltet fisk
Kommisjonsforordning (EU) nr. 1068/2013 af 30. oktober 2013 om endring av vedlegg II til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008 når det gjelder bruk av difosfater (E 450), trifosfater (E 451) og polyfosfater (E 452) i våtsaltet fisk
Commission Regulation (EU) No 1068/2013 of 30 October 2013 amending Annex II to Regulation (EC) No 1333/2008 of the European Parliament and of the Council as regards the use of diphosphates (E 450), triphosphates (E 451) and polyphosphates (E 452) in wet salted fish
Norsk forskrift kunngjort 04.03.2014
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.02.2014)
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer unionslisten over godkjente tilsetningsstoffer til næringsmidler ved at det på bestemte vilkår blir tillatt å bruke fosfater i våtsaltet fisk av torskefamilien med et saltinnhold på over 18 %.
Nåværende salteprosess er utviklet fra et enkelt trinn til en flertrinnsprosess. Først blir fisken forsaltet ved injeksjon og / eller lakesaltet før lakesalting med en kontrollert saltkonsentrasjon. Forsaltingstrinnet reduserer prosesstiden og gir en relativt homogen saltkonsentrasjon i fiskemuskelen. Fisken kan deretter tørrsaltes for speking, og for å oppnå høyere saltkonsentrasjon i sluttproduktet. Lang konservering fører til oksidasjon av lipidene i fiskemuskelen, dette endrer de organoleptiske egenskapene som farge og smak.
Fosfatenes virkning er bl.a. at de danner kjemiske komplekser med uønskede metallioner og dermed hindrer oksidasjon/harskning og misfarging. Mesteparten av de tilførte fosfatene og salt blir vannet ut før fisken spises. Vanninnholdet i den utvannede fisken øker ikke på grunn av bruken av fosfater i de mengdene som forordningen tillater.
Portugal importerer mye våtsaltet fisk som de selv tørker; tilsetning av fosfater vil bety forlenget tørkeprosess og forhindre det tradisjonelle smaksbildet av portugisisk “bacalau”. I forordningen er det lagt inn en overgangsperiode frem til 31. desember 2013, begrunnet med at produsentene av tradisjonell "bacalau" skal få tid til å tilpasse seg den nye markedssituasjonen, inkludert å finne og ta i bruk effektive analysemetoder for påvisning av tilsatte fosfater.
Alle tilsetningsstoffer som er benyttet, skal være oppført på ingredienslisten.
Ettersom konsentrasjonen av fosfater blir kraftig redusert ved utvanningen til spiseferdig produkt,vil den økte eksponeringen av fosfater være minimal og ikke innebære noen økt helsemessig risiko. Det er derfor hensiktsmessig å tillate bruk av difosfater (E 450), trifosfater (E 451) og polyfosfater (E 452) for å opprettholde de organoleptiske egenskapene som farge og smak i våtsaltet fisk av torskefamilien.
Merknader
Rettslige konsekvenser:
Gjennomføring av rettsakten i norsk rett medfører behov for endringer i forskrift 6. juni 2011 nr. 668 om tilsetningsstoffer til næringsmidler.
Økonomiske og administrative konsekvenser:
Mattilsynet mener fosfater benyttet som kompleksdanner opprettholder de organoleptiske egenskapene som farge og smak i våtsaltet fisk. Produsentene av våtsaltet fisk av torskefamilien med saltkonsentrasjon over 18 %, vil med hjelp av tilsetning av fosfater produsere en hvitere og mindre harsk fisk.
EFSA har ikke vurdert godkjenningen da utvidelsen ikke overskrider de grenseverdiene som er satt.
Rettsakten antas ikke å medføre økonomiske, administrative eller andre konsekvenser av betydning for myndighetene og samfunnet for øvrig.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Det er hensiktsmessig å tillate bruk av difosfater (E 450), trifosfater (E 451) og polyfosfater (E 452) for å opprettholde de organoleptiske egenskapene som farge og smak i våtsaltet fisk av torskefamilien med saltkonsentrasjon over 18 %. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU, og innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer unionslisten over godkjente tilsetningsstoffer til næringsmidler ved at det på bestemte vilkår blir tillatt å bruke fosfater i våtsaltet fisk av torskefamilien med et saltinnhold på over 18 %.
Nåværende salteprosess er utviklet fra et enkelt trinn til en flertrinnsprosess. Først blir fisken forsaltet ved injeksjon og / eller lakesaltet før lakesalting med en kontrollert saltkonsentrasjon. Forsaltingstrinnet reduserer prosesstiden og gir en relativt homogen saltkonsentrasjon i fiskemuskelen. Fisken kan deretter tørrsaltes for speking, og for å oppnå høyere saltkonsentrasjon i sluttproduktet. Lang konservering fører til oksidasjon av lipidene i fiskemuskelen, dette endrer de organoleptiske egenskapene som farge og smak.
Fosfatenes virkning er bl.a. at de danner kjemiske komplekser med uønskede metallioner og dermed hindrer oksidasjon/harskning og misfarging. Mesteparten av de tilførte fosfatene og salt blir vannet ut før fisken spises. Vanninnholdet i den utvannede fisken øker ikke på grunn av bruken av fosfater i de mengdene som forordningen tillater.
Portugal importerer mye våtsaltet fisk som de selv tørker; tilsetning av fosfater vil bety forlenget tørkeprosess og forhindre det tradisjonelle smaksbildet av portugisisk “bacalau”. I forordningen er det lagt inn en overgangsperiode frem til 31. desember 2013, begrunnet med at produsentene av tradisjonell "bacalau" skal få tid til å tilpasse seg den nye markedssituasjonen, inkludert å finne og ta i bruk effektive analysemetoder for påvisning av tilsatte fosfater.
Alle tilsetningsstoffer som er benyttet, skal være oppført på ingredienslisten.
Ettersom konsentrasjonen av fosfater blir kraftig redusert ved utvanningen til spiseferdig produkt,vil den økte eksponeringen av fosfater være minimal og ikke innebære noen økt helsemessig risiko. Det er derfor hensiktsmessig å tillate bruk av difosfater (E 450), trifosfater (E 451) og polyfosfater (E 452) for å opprettholde de organoleptiske egenskapene som farge og smak i våtsaltet fisk av torskefamilien.
Merknader
Rettslige konsekvenser:
Gjennomføring av rettsakten i norsk rett medfører behov for endringer i forskrift 6. juni 2011 nr. 668 om tilsetningsstoffer til næringsmidler.
Økonomiske og administrative konsekvenser:
Mattilsynet mener fosfater benyttet som kompleksdanner opprettholder de organoleptiske egenskapene som farge og smak i våtsaltet fisk. Produsentene av våtsaltet fisk av torskefamilien med saltkonsentrasjon over 18 %, vil med hjelp av tilsetning av fosfater produsere en hvitere og mindre harsk fisk.
EFSA har ikke vurdert godkjenningen da utvidelsen ikke overskrider de grenseverdiene som er satt.
Rettsakten antas ikke å medføre økonomiske, administrative eller andre konsekvenser av betydning for myndighetene og samfunnet for øvrig.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Det er hensiktsmessig å tillate bruk av difosfater (E 450), trifosfater (E 451) og polyfosfater (E 452) for å opprettholde de organoleptiske egenskapene som farge og smak i våtsaltet fisk av torskefamilien med saltkonsentrasjon over 18 %. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU, og innlemmet i EØS-avtalen.