Kommisjonsforordning (EU) 2024/843 av 6. mars 2024 om retting av den portugisiske språkversjon av vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008 om tilsetningsstoffer i næringsmidler
Tilsetningsforordningen: retting av portugisisk språkversjon
EØS-komitebeslutning 5.7.2024 om innlemmelse i EØS-avtalen
Tidligere
- Utkast til kommisjonsforordning sendt til Europaparlamentet og Rådet for klarering og publisert i EUs komitologiregister 23.11.2023
- Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 8.3.2024
- EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til Kommisjonen 29.5.2024
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.7.2024)
Sammendrag av innhold
Forordningen går etter den såkalte "hurtigprosedyren".
Forordningen korrigerer feil i den portugisiske oversettelsen av to begreper som er brukt i unionslistene i vedleggene II og III i forordning (EF) nr. 1333/2008 om tilsetningsstoffer til næringsmidler, over henholdsvis godkjente tilsetingsstoffer til næringsmidler og over godkjente tilsetningsstoffer, herunder bærere, som kan brukes i tilsetningsstoffer, enzymer, aromaer og næringsstoffer i næringsmidler.
Feilene gjelder bare den portugisiske språkversjonen av forordning (EF) nr. 1333/2008 om tilsetningsstoffer til næringsmidler.
Feilene har betydning for innholdet i de aktuelle bestemmelsene, ettersom feilene uriktig snevrer inn omfanget av produkter de aktuelle tilsetningsstoffene kan brukes i.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordning (EF) nr. 1333/2008 er gjennomført i norsk rett i § 1 første ledd i forskrift 6. juni 2011 nr. 668 om tilsetningsstoffer til næringsmidler.
Underkomiteene I-IV i EFTA/EØS har bestemt at alle rettsakter som korrigerer ulike språkversjoner av rettsaker som tidligere er tatt inn i EØS-avtaleverket, skal anses som EØS-relevante, og dermed også tas inn i EØS-avtaleverket.
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har imidlertid opplyst at de ikke forventer at slike rettsakter gjennomførers i nasjonal rett i EØS-/EFTA-statene og at det derfor heller ikke er nødvendig med utfylling og innsending av såkalte "Form 1", forutsatt at disse rettsaktene ikke påvirker innholdet i det aktuelle regelverket.
Det er derfor ikke nødvendig å gjennomføre denne forordningen i norsk rett, selv om den tas inn i EØS-avtaleverket.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Vi kan ikke se at forordningen vil kunne få administrative, økonomiske eller andre konsekvenser av betydning for verken norske virksomheter, myndigheter, forbrukere eller samfunnet for øvrig.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.