(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 18.3.2025)

Sammendrag av innhold

Forordningen går etter den såkalte "hurtigprosedyren".

Forordningen endrer unionslistene i vedleggene II og III til forordning (EF) nr. 1333/2008 om tilsetningsstoffer til næringsmidler, over henholdsvis godkjente tilsetningsstoffer til næringsmidler og over godkjente tilsetningsstoffer, herunder bærere, som kan brukes i tilsetningsstoffer, enzymer, aromaer og næringsstoffer i næringsmidler. Forordning (EF) nr. 1333/2008 er gjennomført i norsk rett i § 1 første ledd i forskrift 6. juni 2011 nr. 668 om tilsetningsstoffer til næringsmidler.

Endringene gjelder utvidet bruk av mono- og diglyserider av fettsyrer (E 471) på pasjonsfrukt, kiwi og maniok/kassava, og karnaubavoks (E 903) på maniok/kassava, i tillegg til bruk av lecitin (E 322) og fettsyrer (E 570) som bærere i overflatebehandlingsmidler for maniok/kassava.

Teknisk funksjon av E 471 og E 903 vil være som overflatebehandlingsmidler på skallet for å forhindre fuktighetstap og oksidering, som vil bevare næringsinnhold og forlenge holdbarheten. Dette er relevant for råvarer fra tropisk klima som må transporteres langt. E 322 og E 570, brukt som bærere, vil legge til rette for stabil og jevn påføing av overflatebehandlingsmidlene. Det forventes ikke at tilsetningsstoffene vil migrere fra skallet og inn til de spiselige delene.

Ifølge tilsetningsstofforskriften skal tilsetningsstoffer ikke brukes i ubearbeidede næringsmidler, med mindre det forekommer særlige bestemmelser om dette. De aktuelle tilsetningsstoffene er allerede godkjent til overflatebehandling av flere frukter, bl.a. sitrusfrukt, meloner og ananas. Ifølge tidligere risikovurderinger gjort av EFSA, og ettersom bruken kun gjelder skall som vanligvis ikke spises, er det liten helserisiko forbundet med de aktuelle tilsetningsstoffene.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Når rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for norske virksomheter, myndigheter, forbrukere eller samfunnet for øvrig.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Mattilsynet og ansvarlig(e) departement(er). Siden rettsakten følger EFTAs hurtigprosedyre har den ikke vært behandlet i Spesialutvalget for matområdet. Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Mattilsynet mener at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er ikke vedtatt i EU.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.