BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 15.3.2012)

Sammendrag av innhold
Rettsakten er utarbeidet for å kontrollere spredning og forøket dødelighet hos stillehavsøsters i forbindelse med påvisning av ny herpesvariant (OsHV-1 ìvar).

I henhold til forordningen har hvert medlemsland anledning til iverksette nasjonale tiltak mot sykdoimmen ved å søke Kommisjonen om godkjenning av overvåkingsprogram for å få godkjent hele landet eller deler av det, som fritt for herpesvirusvarianten. Kun medlemsland som har frihet eller program, vil kunne sette krav til at stillehavsøsters som tas inn til landet skal komme fra anlegg eller områder som er frie. Etter at dødeligheten har opphørt, kan man fritt omsette til andre områder med virus. Annen omsetning krever at dyrene har testet negativt for virusvarianten.

Merknader
Rettsakten medfører ikke behov for endring i norsk regelverk.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Frankrike og Irland har i en stund hatt store problemer med en ny herpesvirusvariant ((OsHV-1 ìvar) som antas å være årsaken til stor dødelighet på stillehavsøsters i disse landene. Virusvarianten regnes for å være spredt over hele Frankrike, mens den er mer begrenset til enkelte områder av Irland. Den er funnet i så godt som alle tilfeller med forøket dødelighet i de to landene, mens man ikke har funnet noe i andre områder der det ikke er dødelighet. Dette tyder på at OsHV-1 ìvar spiller en avgjørende rolle selv om man ennå ikke har noen vitenskapelige bevis for dette. Det jobbes intenst med å avklare om det er viruset som alene gir dødelighet eller om det er kun er en faktor. Et annet faktum som det er verdt å merke seg, er at viruset også er isolert fra blåskjell.

Stillehavsøsters har ikke vært funnet fritt i norsk natur, inntil de siste årene da det er gjort enkeltfunn. Disse funnene stammer sannsynligvis fra levende stillehavsøsters som er importert og ulovlig satt ut. Det er ikke ønskelig å få stillehavsøsters i norske farvann fordi den kan føre med seg sykdommer som for eksempel parasittene Bonamiose og Marteilia. Disse sykdommene kan i verste fall utrydde den naturlig utbredte flatøstersen. For å sikre oss mot import av østers fra områder der Bonamiose og Marteilia er funnet, har Norge fått fristatus for hele kysten. Vi kan dermed sette krav til at østers som tas inn til landet må komme fra et anlegg eller område med samme status.

En faglig vurdering konkluderer med at det ikke er behov for Norge å søke om program for å oppnå frihet for sykdommen. I utgangspunktet er vi beskyttet fordi stillehavsøsters ikke er en naturlig art i Norge, og fordi de områdene som hittil har påvist sykdommen ikke har fristatus for østersykdommene Bonamiose og Marteilia, slik Norge har for hele kysten. Vi kan imidlertid ikke se bort fra at den kan spre seg til områder som i dag har tilsvarende fristatus som Norge.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Medlemslandene ga sin enstemmige tilslutning til forordningsutkastet 19./20. februar 2010 i EUs faste komite for næringsmiddelkjeden og dyrehelse Seksjon dyrehelse / dyrevelferd. Forordningen ble vedtatt 2. mars og trådte i kraft i medlemslandene 15. mars.

Rettsakten er vedtatt og innlemmet i EØS-avtalen.