(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.2.2025)

Sammendrag av innhold

Forordning (EU) 648/2012 (EMIR) som fastsatte felles europeiske regler om OTC-derivater, sentrale motparter og transaksjonsregistre ble vedtatt etter finanskrisen i 2008/2009 for å fremme finansiell stabilitet, gjøre markedene mer transparente og standardiserte og dermed tryggere. Det ble innført krav om rapportering av derivattransaksjoner til et transaksjonsregister og krav om hensiktsmessig reduksjon av risikoen gjennom clearing hos en sentral motpart (CCP), eller utveksling av sikkerhet i bilaterale transaksjoner ved eksponeringer over en viss størrelse. Siden innføringen av EMIR har CCPer og risikoene de håndterer vokst betraktelig. Dette resulterte i en revisjon av EMIR i 2019 ved EMIR REFIT ((EU)(2019/864) som rekalibrerte noen av kravene under EMIR og EMIR 2.2 ((EU) 2019/2099) som reviderte tilsynsrammeverket og fastsatte en prosess for ESMAs vurdering av den systemiske betydningen til tredjelands sentrale motparter i samarbeid med Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) og relevante sentralbanker. Deretter er EMIR ytterligere supplert av forordning ((EU) 2021/23) om gjenoppretting og krisehåndtering av sentrale motparter (CCP Recovery and Resolution Regulation). De to sistnevnte rettsaktene er p.t ikke inntatt i EØS-avtalen. 

Den foreliggende forordningen (EMIR 3) er videreutviklet basert på de ovennevnte rettsaktene. Den ble presentert som en del av en pakke med tiltak for å videreutvikle EUs kapitalmarkedsunion ved å gjøre EUs clearingtjenester mer attraktive og motstandsdyktige. Den inneholder en rekke nye forpliktelser og prosedyrer for ulike aktiviteter til CCPer, hvorav mange vil kreve meldinger til og uttalelser fra ESMA og tilsynskollegier, etter en «følg/forklar»-mekanisme. Det skal innføres forenklede og hurtige prosesser ved utvidelse av tillatelse for CCPer og ved validering av interne modeller. Det innføres også krav om at CCP'en må etterleve kravene som følger av EMIR for alle tjenester som tilbys, herunder også clearing av såkalte "ikke"-finansielle instrumenter, for eksempel clearing av spottransaksjoner. I tillegg skal det etableres felles tilsynsgrupper "Joint Supervisory teams" som bl.a kan delta på stedlig tilsyn og skal sikre mer harmonisering på tvers. Tilsynskollegiene vil bli ledet av nasjonal tilsynsmyndighet og ESMAs tilsynskomitee for CCPer i fellesskap samt at ESMA får myndighet til å koordinere mellom myndighetene i en krise hvor det kan oppstå destabiliserende effekter som virker grensekryssende. Videre opprettes en felles overvåkningsgruppe "Joint Monitoring Mechanism" som bl.a skal overvåke de nye kravene om aktiv clearingkonto, konsentrasjons- og likviditetsrisiko. Det er også gjort enkelte endringer i bestemmelsene som regulerer tilsynet med tredjelands CCPer, herunder også anerkjennelsesprosessen og løpende etterlevelse av vilkårene for denne. For å kunne gjennomføre sitt mandat knyttet til finansiell stabilitet skal ESMA i tillegg til informasjon om markedene også kreve informasjon om CCPenes risikostyring. ESMA skal videre etablere en informasjonsdatabase for å sikre rask og effektiv deling av informasjon og EU-kommisjonen får på flere områder myndighet til å fastsette utfyllende kommisjonsforordninger. 

For å redusere eksponeringen på systemviktige CCPer fra tredjeland er det et krav at finansielle og ikke-finansielle motparter som er underlagt clearingplikt også må ha en aktiv clearingkonto hos en EU CCP hvor en andel av virksomhetens kontrakter må cleares. Dette er gjelder for rentederivatkontrakter nominert i euro og polske zloty, kredittderivater nominert i euro og korte rentederivater nominert i euro. For å sikre at nasjonale tilsynsmyndigheter har tilstrekkelig informasjon om aktiviteten til clearingmedlemmer og klienter hos en tredjelands CCP innføres det rapporteringskrav for verdipapir og derivattransaksjoner. 

Videre skal tilsynsmyndigheten årlig revidere innretningen av medlemskap for ikke-finansielle motparter hos en CCP og rapportere til ESMA og colleget om en slik kategori fortsatt er passende. ESMA skal utarbeide kriterier for hvilke elementer som skal vurderes ved fastsettelse av adgangskriteriene for ikke-finansielle motparter. Som medlem hos en CCP kan en ikke-finansiell motpart også kun tilby clearing tjenester til ikke-finansielle motparter i samme konsern. Clearingmedlemmer pålegges videre å informere klienter om adgangen til å cleare transaksjoner gjennom en EU CCP.  Det åpnes også for at bankgarantier og offentlige garantier igjen skal kunne anses kvalifisert som svært likvid sikkerhet for alle typer motparter (også finansielle motparter). Det har ikke vært adgang til å benytte slike garantier siden 2016. 

Videre er det innført en regel om at kontrakter som cleares hos en CCP med tillatelse eller anerkjennelse i EU ikke tas med i beregningen av hvorvidt clearingterskel overskrides, mens det tidligere var avgjørende at kontrakten var børshandlet for å holdes utenfor beregnignen. Dette er særlig viktig for ikke-finansielle motparter som i dag handler på markedsplasser som ikke er anerkjent i EU, men som clearer kontraktene på en anerkjent CCP. ESMA skal videre revidere kriteriene for sikringshandel (hedging). Dette er av betydning for det såkalte "sikringsunntaket" som gjelder for ikke-finansielle motparter ved beregning av clearingterskelen. En evt. innstramming av sikringsunntaktet og en mer finmasket clearingterskel for varederivater vil kunne ha negative effekter for ikke-finansielle motparter. Transaksjoner som følger av bruk av såkalte "Post Trade" risikoreduserende tjenester (PTRR) vil kunne unntas fra clearingplikt etter nærmere vilkår. I tillegg vil bruk av "pro forma" modeller for beregning av startmargin (inital margin) som innhentes fra klienter som et risikoreduserende tiltak fortsatt skje gjennom autorisering hos nasjonal tilsynsmyndighet, men ettersom dette er modeller som benyttes av et stort antall motparter får EBA en rolle som sentral validatør av slike pro forma modeller.

Likeverdihetsvurderinger av tredjeland ved unntak fra clearingplikt og krav om utveksling av marginsikkerhet er fjernet og istedet vil det benyttes en liste over land det ikke kan gis unntak for.

Ikke-finansielle motparter i konsern som har unntak for rapportering av konserninterne derivattransaksjoner til transaksjonsregister må på konsernnivå ukentlig rapportere aggregerte OTC-derivatposisjoner til nasjonal tilsynsmyndighet. Nasjonale tilsynsmyndigheter skal videreformidle slike ikke-finansielle motparters aktivitet i OTC-derivater samt om konsernet de tilhører til ESMA  og nasjonal tilsynsmyndighet for konserninterne motparter i andre medlemstater. Medlemstatene skal treffe tiltak ved systematisk vesentlig feilrapportering til transaksjonsregister.

Det er også gjennomført enkelte endringer CRR ((EU) 575/2013) og MMFR ((EU)2017/1131) for å tilpasse disse regelverkene med endringene som gjennomføres i EMIR. Dette er særlig rettet inn mot kapitalkrav for konserninterne transaksjoner og risikoreduksjon som følger ved bruk av CCP.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forordningen vil bli gjennomført i verdipapirhandelloven ved inkorporasjon. Det tas inn Art. 103-forbehold fordi rettsakten krever endring i lov.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det vil påløpe noe ekstra kostnader for motparter som blir pålagt å ha en aktiv clearingkonto hos en EU CCP i tillegg til en allerede eksisterende clearingkonto hos en tredjelands CCP. I tillegg vil en innstramming av sikringsunntaket og en mer finmasket clearingteskel kunne med føre økte kostnader for ikke-fiansielle motparter. På den annen side vil endringen i beregning av clearingterskel knyttet til clearede kontrakter kunne redusere kostnadene for motparter som med det kommer under terskelen. Utover dette er det ikke ventet at forordningen vil ha nevneverdige økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Finanstilsynet finner rettsaken relevant og akseptabel.

Vurdering

Finanstilsynet finner rettsaken relevant og akseptabel.Forordningsforslaget antas ikke å være i konflikt med norske interesser eller andre internasjonale forpliktelser.  Det er imidletid behov for vurdering av ev. materielle og tekniske tilpasningstekster ettersom det gis utvidet myndighet til ESMA når det gjelder tilsyn og håndheving av regelverket overfor sentrale motarter fra tredjeland.

Status

Forordningen er vedtatt 27. november 2024, publisert i Official Journal 4. desember 2024 med ikrafttredelse 24. desember 2024. Den er ikke tatt inn i EØS-avtalen ennå.