BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 9.6.2023)

Sammendrag av innhold

Forordning (EU) 648/2012 (EMIR) som fastsatte felles europeiske regler om om OTC-derivater, sentrale motparter og transaksjonsregistre ble vedtatt etter finanskrisen i 2008/2009 for å fremme finansiell stabilitet, gjøre markedene mer transparente og standardiserte og dermed tryggere. Det ble innført krav om rapportering av derivattransaksjoner til et transaksjonsregister og krav om hensiktsmessig reduksjon av risikoen gjennom clearing hos en sentral motpart (CCP), eller utveksling av sikkerhet i bilaterale transaksjoner ved eksponeringer over en viss størrelse. Siden innføringen av EMIR har CCPer og risikoene de håndterer vokst betraktelig. Dette resulterte i en revisjon av EMIR i 2019 ved EMIR REFIT ((EU)(2019/864) som rekalibrerte noen av kravene under EMIR og EMIR 2.2 ((EU) 2019/2099) som reviderte tilsynsrammeverket og fastsatte en prosess for ESMAs vurdering av den systemiske betydningen til tredjelands sentrale motparter i samarbeid med Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) og relevante sentralbanker. Deretter er EMIR ytterligere supplert av forordning ((EU) 2021/23) om gjenoppretting og krisehåndtering av sentrale motparter (CCP Recovery and Resolution Regulation). De tre sistnevnte rettsaktene er p.t ikke inntatt i EØS-avtalen. 

Det foreliggende forslaget (EMIR 3.0) er videreutviklet basert på de ovennevnte rettsaktene. Det ble presentert som en del av en pakke med tiltak for å videreutvikle EUs kapitalmarkedsunion ved å gjøre EUs clearingtjenester mer attraktive og motstandsdyktige. Det inneholder en rekke nye forpliktelser og prosedyrer for ulike aktiviteter til CCPer, hvorav mange vil kreve meldinger til og uttalelser fra ESMA og tilsynskollegier, etter en «følg/forklar»-mekanisme. I tillegg foreslås det etabler felles tilsynsgrupper "Joint Supervisory teams" som bl.a kan delta på stedlig tilsyn og skal slikre mer harmonisering på tvers. Videre foreslås det opprettet en felles overvåkningsgruppe "Joint Monitoring Mechanism" som bl.a skal overvåke de nye kravene om aktiv clearingkonto, konsentrasjons- og likviditetsrisiko. Det er også foreslått enkelte endringer i bestemmelsene som regulerer tilsynet med tredjelands CCPene, herunder også anerkjennelsesprosessen og løpende etterlevelse av vilkårene for denne.

For å redusere eksponeringen på systemviktige CCPer fra tredjeland foreslås det at finansielle og ikke-finansielle motparter som er underlagt clearingplikt også må ha en aktiv clearingkonto hos en EU CCP hvor en andel av virksomhetens kontrakter må cleares. Dette er foreslått å gjelde rentederivatkontrakter nominert i euro og poslke zloty, kredittderivater nominert i euro og korte rentederivater nominert i euro. Det foreslås også at tilsynsmyndigheten årlig skal revidere innretningen av medlemskap for ikke-finansielle motparter hos en CCP og rapportere til ESMA og colleget om en slik kategori fortsatt er passende. Forslaget innebærer også at ESMA skal utarbeide kriterier for hvilke elementer som skal vurderes ved fastsettelse av adgangskriteriene for ikke-finansielle motparter. En innstramming disse kriteriene vil de-facto kunne innebære et forbud mot CCP-medlemskap for ikke-finansielle motparter.

På den annen side foreslås at bankgarantier og offentlige garantier igjen skal kunne anses kvalifisert som svært likvid sikkerhet for alle typer motparter (også finansielle motparter). Det har ikke vært adgang til å benytte slike garantier siden 2016. 

Videre foreslås det endringer ved beregning av clearingterskel hvor kontrakter som cleares hos en CCP med tillatelse eller anerkjennelse i EU ikke tas med i beregningen, mens det i dag er avgjørende at kontrakten er børshandlet for å holdes utenfor beregnignen. Dette er særlig viktig for ikke-finansielle motparter som i dag handler på markedsplasser som ikke er anerkjent i EU, men som clearer kontraktene på en anerkjent CCP. Det foreslås også at ESMA skal revidere kriteriene for sikringshandel (hedging). Dette er av betydning for det såkalte "sikringsunntaket" som gjelder for ikke-finansielle motparter ved beregning av clearingterskelen. En evt. innstramming av siktingsunntaktet og en mer finmasket clearingterskel for varederivater vil kunne ha negative effekter for ikke-finansielle motparter.  

Unntaket for rapportering av konserninterne derivattransaksjoner til transaksjonsregister som ble innført ved EMIR Refit for ikke-finansielle motparter, foreslås nå fjernet. Det foreslås også å gå bort fra likeverdihetsvurderinger av tredjeland ved unntak fra clearingplikt og krav om utveksling av marginsikkerhet. Istedet foreslås det å benytte en liste over land det ikke kan gis unntak for. Det foreslås også at nasjonale tilsynsmyndigheter for ikke-finansielle motparter årlig skal rapportere til ESMA om ikke-finansielle motparters aktivitet i OTC-derivartet samt om konsernet de tilhører.

I forslaget er det også tatt inn enkelte endringer CRR ((EU) 575/2013) og MMFR ((EU)2017/1131) for å tilpasse disse regelverkene med endringene som er foreslått i EMIR. Dette er særlig rettet inn mot kapitalkrav for konserninterne transaksjoner og risikoreduksjon som følger ved bruk av CCP.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Forordningen vil bli gjennomført i verdipapirhandelloven ved inkorporasjon.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det vil påløpe noe ekstra kostnader for motparter som blir pålagt å ha en aktiv clearingkonto hos en EU CCP i tillegg til en allerede eksisterende clearingkonto hos en tredjelands CCP. Videre vil bortallet av rapporteringsunntaket for konserninterne transaksjoner øke kostnadene for motparter/konsern som benytter seg slikt unntak. I tillegg vil en innstramming av sikringsunntaket og en mer finmasket clearingteskel kunne med føre økte kostnader for ikke-fiansielle motparter. På den annen side vil endringen i beregning av clearingterskel knyttet til clearede kontrakter kunne redusere kostnadene for motparter som med det kommer under terskelen. Utover dette er det ikke ventet at forordningen vil ha nevneverdige økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Finanstilsynet finner rettsaken relevant og akseptabel.

Vurdering

Finanstilsynet finner rettsaken relevant og akseptabel.Forordningsforslaget antas ikke å være i konflikt med norske interesser eller andre internasjonale forpliktelser.

Status

Kommisjonsforslaget er publisert 7. desember 2022 og fortiden til behandling i Rådet og Europaparlamentet.