Tiltak for videreutvikling av det transeuropeiske transportnettverket
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/1187 av 7. juli 2021 om tiltak for strømlinjeforming av realiseringen av det transeuropeiske transportnettverket (TEN-T)
Regulation (EU) 2021/1187 of 7 July 2021 of the European Parliament and of the Council on streamlining measures for advancing the realisation of the trans-European transport network
Europaparlaments- og rådsdirektiv publisert i EU-tidende 20.7.2021
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.11.2018)
Sammendrag av innhold
Teknologisk utvikling berører alle deler av samfunnet, endrer forutsetningene og innretningen av økonomien og forandrer hverdagen for befolkningen, ikke minst med tanke på mobiliteten. EU tar mål av seg å bli verdensledende på innovasjon, digitalisering og avkarbonisering. EU Kommisjonen legger til rette for dette gjennom mobilitetspakken "Europe on the Move".
Investeringer i infrastruktur bidrar betydelig til å oppnå vekst i realøkonomien. Det transeuropeiske transportnettet (TEN-T) spiller en viktig rolle, spesielt kjernenettverket. Det er estimert at det må investeres om lag € 500 mrd. mellom 2021 og 2030 i kjernenettverket.
Erfaringer viser at implementeringen og realiseringen av TEN-T kjernenettverksprosjekter er negativt påvirket av komplekse og omfattende søknads- og administrasjonsprosesser, og uklarheter rundt det regulatoriske med TEN-T metodologi, krav, regelverk og søknadsprosess kan gi økte kostnader og forsinkelser. For å motvirke dette ønsker Kommisjonen å forenkle og strømlinjeforme prosessen for TEN-T-prosjekter.
Det er krevende å skape et regelverk som støtter opp under effektive prosesser. Kommisjonens initiativ har som målsetning å redusere forsinkelsene som resultat av prosessen med TEN-T-prosjekter. Videre er målet at aktører lettere skal få innsikt i prosessen og hvilke krav som stilles, spesielt med tanke på hvordan kvalifisere seg for økonomisk støtte, anbudsprosesser osv.
EU Kommisjonen holdt en offentlig høring som mellom 1. august og 9. november 2017, der 99 aktører avga sin respons. Responsen kom fra 23 ulike medlemsstater, dekket 94 % av de som mottar støtte, og var representert ved lokale myndigheter (20 %), promotører av prosjekter (19 %), industri og forretningsliv (20 %) og nasjonale myndigheter (16 %).
Skisserte tiltak som skal bedre prosessen inkluderer strategisk forberedelser av prosjektene, inklusive å skaffe til veie all dokumentasjon og alle nødvendige tillatelser, byggesaksbehandling og vurderinger av miljømessige konsekvenser. Integrering av alle prosessene i en såkalt "One-Stop-Shop" er foreslått å forenkle prosessen. For mer detaljert informasjon om forslaget vises det til selve dokumentet.
I utgangspunktet kan ikke norske aktører søke om EU-midler til TEN-T-prosjekter i Norge, da slik økonomisk støtte gis over det finansielle instrumentet "Connecting Europe Facility" (CEF), og Norge deltar ikke i dette.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Ingen
Økonomiske og administrative konsekvenser
Ingen
Vurdering
Forslaget er ikke markert EØS-relevant av Kommisjonen.
SD vurderer forslaget til ikke å være EØS-relevant, siden det dreier seg om innretning av CEF - det finansielle instrumentet for TEN-T - der Norge ikke deltar.
Status
Forslaget er til behandling i Rådet og Parlamentet.
På EFTA-siden er det enighet i EFTAs transportarbeidsgruppe om at forslaget ikke er EØS-relevant.
Sammendrag av innhold
Teknologisk utvikling berører alle deler av samfunnet, endrer forutsetningene og innretningen av økonomien og forandrer hverdagen for befolkningen, ikke minst med tanke på mobiliteten. EU tar mål av seg å bli verdensledende på innovasjon, digitalisering og avkarbonisering. EU Kommisjonen legger til rette for dette gjennom mobilitetspakken "Europe on the Move".
Investeringer i infrastruktur bidrar betydelig til å oppnå vekst i realøkonomien. Det transeuropeiske transportnettet (TEN-T) spiller en viktig rolle, spesielt kjernenettverket. Det er estimert at det må investeres om lag € 500 mrd. mellom 2021 og 2030 i kjernenettverket.
Erfaringer viser at implementeringen og realiseringen av TEN-T kjernenettverksprosjekter er negativt påvirket av komplekse og omfattende søknads- og administrasjonsprosesser, og uklarheter rundt det regulatoriske med TEN-T metodologi, krav, regelverk og søknadsprosess kan gi økte kostnader og forsinkelser. For å motvirke dette ønsker Kommisjonen å forenkle og strømlinjeforme prosessen for TEN-T-prosjekter.
Det er krevende å skape et regelverk som støtter opp under effektive prosesser. Kommisjonens initiativ har som målsetning å redusere forsinkelsene som resultat av prosessen med TEN-T-prosjekter. Videre er målet at aktører lettere skal få innsikt i prosessen og hvilke krav som stilles, spesielt med tanke på hvordan kvalifisere seg for økonomisk støtte, anbudsprosesser osv.
EU Kommisjonen holdt en offentlig høring som mellom 1. august og 9. november 2017, der 99 aktører avga sin respons. Responsen kom fra 23 ulike medlemsstater, dekket 94 % av de som mottar støtte, og var representert ved lokale myndigheter (20 %), promotører av prosjekter (19 %), industri og forretningsliv (20 %) og nasjonale myndigheter (16 %).
Skisserte tiltak som skal bedre prosessen inkluderer strategisk forberedelser av prosjektene, inklusive å skaffe til veie all dokumentasjon og alle nødvendige tillatelser, byggesaksbehandling og vurderinger av miljømessige konsekvenser. Integrering av alle prosessene i en såkalt "One-Stop-Shop" er foreslått å forenkle prosessen. For mer detaljert informasjon om forslaget vises det til selve dokumentet.
I utgangspunktet kan ikke norske aktører søke om EU-midler til TEN-T-prosjekter i Norge, da slik økonomisk støtte gis over det finansielle instrumentet "Connecting Europe Facility" (CEF), og Norge deltar ikke i dette.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Ingen
Økonomiske og administrative konsekvenser
Ingen
Vurdering
Forslaget er ikke markert EØS-relevant av Kommisjonen.
SD vurderer forslaget til ikke å være EØS-relevant, siden det dreier seg om innretning av CEF - det finansielle instrumentet for TEN-T - der Norge ikke deltar.
Status
Forslaget er til behandling i Rådet og Parlamentet.
På EFTA-siden er det enighet i EFTAs transportarbeidsgruppe om at forslaget ikke er EØS-relevant.