Tiltak mot echinococcose hos hunder
Delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 1152/2011 av 14. juli 2011 om supplering av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 998/2003 når det gjelder forebyggende helsetiltak mot infeksjon med Echinococcus multilocularis hos hund
Commission Delegated Regulation (EU) No 1152/2011 of 14 July 2011 supplementing Regulation (EC) No 998/2003 of the European Parliament and of the Council as regards preventive health measures for the control of Echinococcus multilocularis infection in dogs
Norsk forskrift kunngjort 1.3.2013
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 25.6.2012)
Sammendrag av innhold
Rettsakten krever behandling mot Echinococcus multilocularis (EM) ved ikke-kommersiell forflytning av hunder til medlemsstater som er fri for eller har et program for å utrydde parasitten, samt er oppført på lister i vedlegg til rettsakten. Behandling kreves likevel ikke ved forflytning mellom listeførte medlemsstater med fristatus eller ved forflytning til listeførte medlemsstater med utryddelsesprogram fra listeførte medlemsstater med fristatus.
For å bli listeført, krever rettsakten at medlemsstaten retter en søknad til Kommisjonen der den dokumenterer at den oppfyller bestemte fristatuskriterier eller har et utryddelsesprogram. I dag er Finland, UK, Irland og Malta listeført med fristatus. Ingen land er listeført med utryddelsesprogram.
For å forbli listeførte, krev er rettsakten at medlemsstatene har meldeplikt for EM-infeksjon og et system for å oppdage infeksjon hos vertsdyr på et tidlig tidspunkt. De må gjennomføre et overvåkningsprogram etter fastlagte kriterier og varsle Kommisjonen og de andre medlemsstatene dersom de påviser EM i prøvene som tas. I tillegg må de årlig rapportere resultatene av overvåkningsprogrammet til Kommisjonen. Kommisjonen kan fjerne medlemsstatene fra listene hvis de ikke lenger oppfyller vilkårene for listeføring.
Rettsakten krever at hunder som innføres til de listeførte medlemsstatene skal være behandlet mot EM-infeksjon. Behandlingen skal være foretatt av veterinær med et tillatt preparat i løpet av 24-120 timer før innførselen. Avhengig av om dyret innføres fra en annen medlemsstat eller en tredjestat, skal behandlingen være attestert av den behandlende veterinæren i passet eller av en offenlig veterinær i helsesertifikatet som skal følge med dyret.
Unntak fra kravet om behandling i løpet av 24-120 timer før innførselen gjelder ved innførsel fra andre medlemsstater dersom dyret er behandlet minst to ganger med maksimum 28. dagers intervall og deretter minst hver 28. dag. Unntak fra kravet om behandling i løpet av 24-120 timer før innførselen gjelder også ved innførsel fra andre medlemsstater eller tredjestater dersom dyret er behandlet ikke mindre enn 24 timer før innførselen, dyret føres ut av landet igjen innen 28 dager etter at behandlingen er foretatt, samt at inn-/utførselen av dyret skjer over et listeført grensepasseringssted. Unntakene gjelder kun dersom medlemsstaten har fastsatt og kunngjort regler om kontroll med denne typen forflytninger.
Rettsakten skal revurderes av Kommisjonen innen 5 år.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i forskrift 1. juli 2004 nr. 1105 om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr og forskrift 8. mars 2011 nr. 260 om behandling mot echinococcose for hund og katt som innføres fra Sverige.
Økonomiske og administrative konsekvenser
EM er en bendelorm som kan overføres mellom dyr og mennesker og forårsake alvorlig lidelse og død hos mennesker. Økende forekomst av EM hos dyr og mennesker i visse deler av Europa er en alvorlig bekymring for helsemyndighetene i mange EØS-stater. EM er påvist på Svalbard, men ikke på fastlandet i Norge. At ville infiserte dyr kan krysse grensen utgjør trolig den største risikoen for innførsel av EM hit til landet, men det er også risiko for innslep av EM i forbindelse med innførsel av hunder. Innførsel av katter og ildere utgjør neppe noen nevneverdig risiko.
Overgangsreglene i forordning (EF) nr. 998/2003 artikkel 16, som danner grunnlaget for at Norge i dag krever at hunder og katter som innføres hit til landet skal være behandlet mot EM, utløper den 31. desember 2011. Heretter vil det å kreve behandling mot EM være avhengig av at Norge listeføres som et land med fristatus. Norge søkte, sammen med Finland, Sverige, UK, Irland og Malta, Kommisjonen om dette i desember 2010. Inntil søknaden om listeføreing er avklart, gjelder de nasjonale krav som tidligere.
Dersom Norge listeføres, må det etablerte nasjonale overvåkningsprogrammet for EM-infeksjon hos ville, endelige vertsdyr (rev o.a.) videreføres. Programmet gjennomføres i regi av Mattilsynet og finansieres over Mattilsynets budsjett. Nytt blir at Mattilsynet umiddelbart må varsle Kommisjonen/ESA og de andre EØS-statene ved påvisning av EM i prøvene som tas. Mattilsynet må i tillegg sørge for at resultatene av overvåkningen fremlegges for Kommisjonen/ESA innen 31. mai hvert år.
Dersom Norge listeføres blir det krav om behandling av hunder som innføres hit til landet, men ikke katter. Det nåværende kravet om behandling av katter må oppheves. Dette vil innebære en administrativ forenkling og redusere kostnadene for katteimportører og -eiere som har med dyrene sine til Norge.
Listeføring av Norge innebærer at kravene til behandling av hunder som innføres hit til landet blir som fastsatt i rettsakten. Det betyr at dyrene må behandles før innførsel. Imidlertid blir det unntak fra behandlingskravet ved innførsel fra flere land enn i dag (UK, Irland og Malta, i tillegg til Finland). I tillegg må det nåværende kravet om ny behandling i løpet av de første syv dagene etter innførsel oppheves. Dermed reduseres de administrative og økonomiske byrdene for hundeimportører og -eiere som har med dyrene sine til Norge fra de aller fleste land.
Etter påvisning av EM-infeksjon hos rev i 2011, besluttet Sverige å ikke iverksette noe utryddelsesprogram og trakk sin søknad om listeføring. Listeføring av Norge vil bety at kravet om behandling av hunder fra Sverige, som ble iverksatt som et midlertidig beskyttelsestiltak, blir en permanent ordning. Behandlingen må foretas av veterinær og dokumenteres i dyrets pass. Det kan ikke lenger tillates at dyreeieren selv utfører og dokumenterer behandlingen.
Et permanent krav om behandling mot EM, samt at behandlingen må være attestert i dyrenes pass, gjør at reglene innførsel av hunder til Norge fra Sverige blir annerledes enn de var sommeren 2003. Dermed borfaller forutsetningen etter forordning (EF) nr. 998/2003 artikkel 8(3)(b), som ligger til grunn for at kjæledyr i dag kan forflyttes mellom Norge og Sverige uten krav om id-merking, pass og rabiesvaksinasjon. Å innføre krav om dette, ikke bare ved forflytning av hunder men også katter og ildere, blir nødvendig. Det vil medføre nye administrative og økonomiske byrder for personer som driver handel med hunder, katter og ildere, har med kjæledyrene sine på reise, benytter hund i reindrift o.a. mellom Norge og Sverige.
Å foreta grensekontroll av alle kjæledyr som innføres fra Sverige, i likhet med kjæledyr som innføres fra de øvrige EØS-statene, er neppe gjennomførbart. Kontrollen med innførsel av kjæledyr fra EØS-statene vil derfor måtte gjennomføres på en annen måte enn i dag, f.eks. på stikkprøvebasis dels på grensen og dels etter grensepassering. Dette vil ha administrative konsekvenser for både Tollvesenet og Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse-og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet vurderer rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Norge søkte i desember 2010, sammen med Finland, Sverige, UK, Irland og Malta, Kommisjonen om å bli listeført som et land med fristatus for EM. Dokumentasjon på Norges fristatus for EM ble ettersendt til Kommisjonen m/kopi til ESA i januar 2011. Dersom fristatussøknaden imøtekommes, bør Norge inkluderes i del A i vedlegg I til rettsakten med en teknisk tilpasningstekst. Forslag til tilpasningstekst er:
The provisions of this Regulation shall, for the purposes of the present Agreement, be read with the following adaptations:
In Annex I Part A the following shall be added:
NO Norway Whole territory
Andre opplysninger
Det bør legges opp til at eventuelle endringer av nåværende bestemmelser trer i kraft samtidig i Norge og Sverige.
Rettsakten krever notifisering til ESA på Form 1.
Status
Rettsakten er vedtatt og innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettsakten krever behandling mot Echinococcus multilocularis (EM) ved ikke-kommersiell forflytning av hunder til medlemsstater som er fri for eller har et program for å utrydde parasitten, samt er oppført på lister i vedlegg til rettsakten. Behandling kreves likevel ikke ved forflytning mellom listeførte medlemsstater med fristatus eller ved forflytning til listeførte medlemsstater med utryddelsesprogram fra listeførte medlemsstater med fristatus.
For å bli listeført, krever rettsakten at medlemsstaten retter en søknad til Kommisjonen der den dokumenterer at den oppfyller bestemte fristatuskriterier eller har et utryddelsesprogram. I dag er Finland, UK, Irland og Malta listeført med fristatus. Ingen land er listeført med utryddelsesprogram.
For å forbli listeførte, krev er rettsakten at medlemsstatene har meldeplikt for EM-infeksjon og et system for å oppdage infeksjon hos vertsdyr på et tidlig tidspunkt. De må gjennomføre et overvåkningsprogram etter fastlagte kriterier og varsle Kommisjonen og de andre medlemsstatene dersom de påviser EM i prøvene som tas. I tillegg må de årlig rapportere resultatene av overvåkningsprogrammet til Kommisjonen. Kommisjonen kan fjerne medlemsstatene fra listene hvis de ikke lenger oppfyller vilkårene for listeføring.
Rettsakten krever at hunder som innføres til de listeførte medlemsstatene skal være behandlet mot EM-infeksjon. Behandlingen skal være foretatt av veterinær med et tillatt preparat i løpet av 24-120 timer før innførselen. Avhengig av om dyret innføres fra en annen medlemsstat eller en tredjestat, skal behandlingen være attestert av den behandlende veterinæren i passet eller av en offenlig veterinær i helsesertifikatet som skal følge med dyret.
Unntak fra kravet om behandling i løpet av 24-120 timer før innførselen gjelder ved innførsel fra andre medlemsstater dersom dyret er behandlet minst to ganger med maksimum 28. dagers intervall og deretter minst hver 28. dag. Unntak fra kravet om behandling i løpet av 24-120 timer før innførselen gjelder også ved innførsel fra andre medlemsstater eller tredjestater dersom dyret er behandlet ikke mindre enn 24 timer før innførselen, dyret føres ut av landet igjen innen 28 dager etter at behandlingen er foretatt, samt at inn-/utførselen av dyret skjer over et listeført grensepasseringssted. Unntakene gjelder kun dersom medlemsstaten har fastsatt og kunngjort regler om kontroll med denne typen forflytninger.
Rettsakten skal revurderes av Kommisjonen innen 5 år.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i forskrift 1. juli 2004 nr. 1105 om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr og forskrift 8. mars 2011 nr. 260 om behandling mot echinococcose for hund og katt som innføres fra Sverige.
Økonomiske og administrative konsekvenser
EM er en bendelorm som kan overføres mellom dyr og mennesker og forårsake alvorlig lidelse og død hos mennesker. Økende forekomst av EM hos dyr og mennesker i visse deler av Europa er en alvorlig bekymring for helsemyndighetene i mange EØS-stater. EM er påvist på Svalbard, men ikke på fastlandet i Norge. At ville infiserte dyr kan krysse grensen utgjør trolig den største risikoen for innførsel av EM hit til landet, men det er også risiko for innslep av EM i forbindelse med innførsel av hunder. Innførsel av katter og ildere utgjør neppe noen nevneverdig risiko.
Overgangsreglene i forordning (EF) nr. 998/2003 artikkel 16, som danner grunnlaget for at Norge i dag krever at hunder og katter som innføres hit til landet skal være behandlet mot EM, utløper den 31. desember 2011. Heretter vil det å kreve behandling mot EM være avhengig av at Norge listeføres som et land med fristatus. Norge søkte, sammen med Finland, Sverige, UK, Irland og Malta, Kommisjonen om dette i desember 2010. Inntil søknaden om listeføreing er avklart, gjelder de nasjonale krav som tidligere.
Dersom Norge listeføres, må det etablerte nasjonale overvåkningsprogrammet for EM-infeksjon hos ville, endelige vertsdyr (rev o.a.) videreføres. Programmet gjennomføres i regi av Mattilsynet og finansieres over Mattilsynets budsjett. Nytt blir at Mattilsynet umiddelbart må varsle Kommisjonen/ESA og de andre EØS-statene ved påvisning av EM i prøvene som tas. Mattilsynet må i tillegg sørge for at resultatene av overvåkningen fremlegges for Kommisjonen/ESA innen 31. mai hvert år.
Dersom Norge listeføres blir det krav om behandling av hunder som innføres hit til landet, men ikke katter. Det nåværende kravet om behandling av katter må oppheves. Dette vil innebære en administrativ forenkling og redusere kostnadene for katteimportører og -eiere som har med dyrene sine til Norge.
Listeføring av Norge innebærer at kravene til behandling av hunder som innføres hit til landet blir som fastsatt i rettsakten. Det betyr at dyrene må behandles før innførsel. Imidlertid blir det unntak fra behandlingskravet ved innførsel fra flere land enn i dag (UK, Irland og Malta, i tillegg til Finland). I tillegg må det nåværende kravet om ny behandling i løpet av de første syv dagene etter innførsel oppheves. Dermed reduseres de administrative og økonomiske byrdene for hundeimportører og -eiere som har med dyrene sine til Norge fra de aller fleste land.
Etter påvisning av EM-infeksjon hos rev i 2011, besluttet Sverige å ikke iverksette noe utryddelsesprogram og trakk sin søknad om listeføring. Listeføring av Norge vil bety at kravet om behandling av hunder fra Sverige, som ble iverksatt som et midlertidig beskyttelsestiltak, blir en permanent ordning. Behandlingen må foretas av veterinær og dokumenteres i dyrets pass. Det kan ikke lenger tillates at dyreeieren selv utfører og dokumenterer behandlingen.
Et permanent krav om behandling mot EM, samt at behandlingen må være attestert i dyrenes pass, gjør at reglene innførsel av hunder til Norge fra Sverige blir annerledes enn de var sommeren 2003. Dermed borfaller forutsetningen etter forordning (EF) nr. 998/2003 artikkel 8(3)(b), som ligger til grunn for at kjæledyr i dag kan forflyttes mellom Norge og Sverige uten krav om id-merking, pass og rabiesvaksinasjon. Å innføre krav om dette, ikke bare ved forflytning av hunder men også katter og ildere, blir nødvendig. Det vil medføre nye administrative og økonomiske byrder for personer som driver handel med hunder, katter og ildere, har med kjæledyrene sine på reise, benytter hund i reindrift o.a. mellom Norge og Sverige.
Å foreta grensekontroll av alle kjæledyr som innføres fra Sverige, i likhet med kjæledyr som innføres fra de øvrige EØS-statene, er neppe gjennomførbart. Kontrollen med innførsel av kjæledyr fra EØS-statene vil derfor måtte gjennomføres på en annen måte enn i dag, f.eks. på stikkprøvebasis dels på grensen og dels etter grensepassering. Dette vil ha administrative konsekvenser for både Tollvesenet og Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse-og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet vurderer rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Norge søkte i desember 2010, sammen med Finland, Sverige, UK, Irland og Malta, Kommisjonen om å bli listeført som et land med fristatus for EM. Dokumentasjon på Norges fristatus for EM ble ettersendt til Kommisjonen m/kopi til ESA i januar 2011. Dersom fristatussøknaden imøtekommes, bør Norge inkluderes i del A i vedlegg I til rettsakten med en teknisk tilpasningstekst. Forslag til tilpasningstekst er:
The provisions of this Regulation shall, for the purposes of the present Agreement, be read with the following adaptations:
In Annex I Part A the following shall be added:
NO Norway Whole territory
Andre opplysninger
Det bør legges opp til at eventuelle endringer av nåværende bestemmelser trer i kraft samtidig i Norge og Sverige.
Rettsakten krever notifisering til ESA på Form 1.
Status
Rettsakten er vedtatt og innlemmet i EØS-avtalen.