BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.10.2011)

Sammendrag av innhold
Norge har implementert EU-direktiv 94/47/EF om timeshare gjennom lov 1997 nr. 37 om salg av tidsparter i fritidsbolig (tidspartloven). Direktivet er et minimumsdirektiv. Tidspartloven er i store trekk i overensstemmelse med direktivet, men går på en del punkter lenger enn direktivet i å beskytte forbrukerne. Loven regulerer også noen forhold som ikke er tatt opp i direktivet som tvisteløsning og plikt til sikkerhetsstillelse for selger.

Direktivet beskytter i dag forbrukeren gjennom krav til innhold og form for informasjon før avtaleinngåelse og til selve kontrakten. Det gir også kjøperen 10 dagers angrerett og fastsetter et forbud mot betaling i angrerettperioden.

Siden direktivet ble vedtatt har det vært en betydelig utvikling på området. Eksempler på nye eller relaterte produkter som faller utenfor direktivet:

• Produkter som ligner på timeshare (timeshare i annet enn fast eiendom for eksempel kanalbåter og cruiseskip, og avtaler for mindre enn 3 år/brukstid mindre enn 1 uke).
• Langvarige ferieprodukter. Det er produkter som selges som alternativer til timeshare. Det kan f.eks. være ferieklubber med rabattordninger hvor forbrukerne f.eks. betaler 3000 euro for å få et passord til et websted/en internettside, hvor de får løfte om store men ofte villedende rabatter på ferieboliger, flyreiser og leie av bil.
• Videresalg av timeshare. Problemer med useriøse aktører som forespeiler forbrukere å oppnå en god pris for salg av sine timeshareleiligheter og tar forskuddsbetalt for salg som ikke blir gjennomført.
• Medlemskap i bytteklubber, der forbrukeren betaler en årlig avgift og bytteavgift. Dette gir rett til å bytte til andre feriesteder/-perioder. Byttemulighetene brukes aktivt ved salg av timeshare og det gis urealistiske forventninger om byttemuligheter.

Kommisjonen la i 2006 frem et konsultasjonsdokument. Bakgrunnen var særlig problemer knyttet til de nye produktene som faller utenfor gjeldende regler og et behov for oppdatering og modernisering av regelverket. Sentrale spørsmål var virkeområde, angrerett, angrefristens lengde, videresalg, informasjons- og språkkrav og forbud mot forskuddsbetaling. Barne- og likestillingsdepartementet ga innspill på konsultasjonsdokumentet i brev av 27. juli 2006. Kommisjonen avholdt to møter med berørte organisasjoner og myndigheter. Barne- og likestillingsdepartementet har deltatt på begge møtene.

7. juni 2007 la Kommisjonen fram forslag til nytt timesharedirektiv KOM (2007)303. Direktivet ble endelig vedtatt av Rådet 18. desember 2008, Direktiv 2008/122/EF.

De viktigste endringene med de nye reglene er: 

• Flere produkter omfattes, som for eksempel timeshare for mindre enn 3 år, langvarige ferieprodukter, videresalg og bytteklubbmedlemskap.
• Oppdaterte og utvidede informasjonskrav som skal sikre at forbrukeren kan treffe et informert valg. Det innføres obligatoriske standard opplysningsskjemaer som forbrukeren skal motta før avtaleinngåelse, der kort og lettfattelig sammendrag av nøkkelinformasjon skal femgå.
• Forbrukeren kan velge mellom alle EU/EØS-språkene for forhåndsinformasjon og kontrakten.
• Obligatorisk informasjon i form av angreskjema.
• 14 dagers ubetinget angrerett- eller opptil 1 år og 14 dager dersom forbrukeren ikke har mottatt angreskjema.
• Klarere forbud mot forskuddsbetaling.
• Forbud mot betaling for videresalgstjenester før jobben er gjort eller oppdraget kansellert.
• For langvarige ferieprodukter, forbud mot store engangsbetalinger. I stedet skal betalingen skje i avdrag, en gang i året, med tilhørende mulighet til å kansellere medlemskapet.

Direktivet er et totalharmoniseringsdirektiv, og det er dermed ikke mulighet til å innføre eller videreføre nasjonale regler som avviker fra direktivet innenfor det harmoniserte området.

Sakkyndige instansers merknader
Direktiv 2008/122/EF er behandlet i spesialutvalget for forbrukersaker, og det anbefales at rettsakten anses om relevant og akseptabel.

Forslag til ny lov som vil gjennomføre direktivet ble sendt på høring 1.maers 2011 med høringsfrist 1.juni 2011. Høringsbrev, høringsnotat, liste over høringsinstanser og høringsuttalelser finnes her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/hoyringar/hoeringsdok/2011/utkast-til-ny-lov-om-tidsparter-langtids.html?id=634920 

Vurdering
Lov 1997 nr. 37 om salg av tidsparter i fritidsbolig (tidspartloven) må endres for å tilpasses direktivet. Siden det er tale om relativt omfattende endringer, foreslår departementet i høringsnotatet at det utabeides en ny lov.

Direktivet inneholder gjennomgående en styrking av forbrukernes rettigheter, også sammenlignet med gjeldende norsk rett, blant annet ved innkludering av nye produkter i virkeområdet, utvidete informasjonskrav, krav til nøkkelinformasjon og informasjon om angreretten gis i standardiert format og utvidelse av angreretten fra 10 til 14 dager. For ferieklubber innebærer reglene i praksis et forbud mot store engangsinnbetalinger for medlemskap, ved at forbrukeren kun kan avkreves betaling for ett år om gangen. Forbudet mot betaling før angrefristen har løpt ut skjerpes, og for avtaler om videresalg av forbrukerens tidspart utvides forbudet til å gjelde inntil tidsparten er solgt eller avtalen er avsluttet.

På enkelte av punktene der man har gått lenger i forbrukerbeskyttelse i norsk rett må nivået på forbrukervernet reduseres, for eksempel må noen av de spesifikke tilleggskravene til informasjon fjernes, og det er usikkert om kravene til sikkerhetsstillelse og forbudet mot bruk av veksler mm kan opprettholdes. Totalt sett vil imidlertid forbrukervernet styrkes, nasjonalt, og ikke minst i de mange tilfeller der andre EØS-lands rett vil komme til anvendelse.

Andre opplysninger
Det finnes kun en håndfull timeshareanlegg i Norge, hvorav kun ett har kommet til siden det forrige direktivet ble vedtatt. Markedsføringaktiviteten rettet mot forbrukere i Norge gjelder primært tilbud om bistand til salg av forbrukerens tidspart (videresalg) og invitasjoner til salgspresentasjoner på feriesteder i utlandet.

En svært stor del av salget til norske forbrukere skjer mens forbrukerne oppholder seg på ferie i andre land, i EU særlig i Spania, Hellas og Portugal. De nye reglene vil dermed få størst betydning for norske forbrukere ved gjennomføringen av direktivet i disse og andre EU-land.

Status
Direktivet er av 14. januar 2009 og ble publisert 3. februar 2009 (OJ J 33 s.10 3/2/2009. Direktivet ble ved EØS-komiteens beslutning nr. 86/2009 innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XIX som punkt 7. Beslutningen ble tatt med forbehold om Stortingets samtykke, som ble gitt 10.desember 2009, jf. Prop. 38 S (2009-2010)Fristen for gjennomføring av direktivet i EU-landene var 23. februar 2011. Direktivet har formelt ikke trådt i kraft for EØS/EFTA-landene fordi Island ikke har meddelt at de forfatningsmessige krav er oppfylt, jf. EØS-avtalen art. 103. Det er uklart når dette vil skje. Direktivet vil tre i kraft for Norge og de andre EØS/EFTA-landene den første dagen i den andre måneden etter at Island har sendt slik meddelelse. Høringsforslag til ny lov som vil gjennomføre direktivet er sendt på høring 1.mars 2011 med høringsfrist 1.juni 2011.