Tjenestepensjonsdirektivet (revisjon)

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/2341 av 14. desember 2016 om pensjonskassers virksomhet og tilsynet med dem (IORP II)

Directive (EU) 2016/2341 of the European Parliament and of the Council of 14 December 2016 on the activities and supervision of institutions for occupational retirement provision

Siste nytt

Høring om norsk gjennomføring igangsatt av Finansdepartementet 24.6.2019

Foto: Pixabay

EUs reviderte tjeneste­pensjons­direktiv som ble publisert i EU-tidende i 2016, gjelder pensjonsforetak hvis virksomhet er begrenset til tjeneste­pensjons­ordninger i arbeidsforhold. I Norge omfatter direktivet pensjonsforetak i form av fondsbaserte pensjonskasser opprettet av arbeidsgiver for ansatte i privat og kommunal virksomhet. Formålet med revisjonen er blant annet en større grad av harmonisering av solvens­regelverket for tjeneste­pensjonskasser, å styrke det felles indre marked og å sikre soliditeten.

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.6.2019)

Sammendrag av innhold
Direktiv (EU) 2016/2341 om virksomheten til og tilsynet med pensjonsforetak (IORP II, det reviderte tjenestepensjonsdirektivet) ble vedtatt i EU 14. desember 2016. Direktivet gjelder i EU fra 13. januar 2019.

Direktivet er en hovedrettsakt fra Rådet og Europaparlamentet, som reviderer tjenestepensjonsdirektivet (direktiv 2003/41/EF). Formålet med revideringen er å fremme større grad av harmonisering av regelverket for tjenestepensjonsforetak for å styrke det felles indre markedet, og å fremme åpenhet og god virksomhetsstyring.

De foretakene som faller inn under direktivets saklige virkeområde, er i norsk rett pensjonsforetak, det vil si pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak.

I likhet med det opprinnelige tjenestepensjonsdirektivet, er det reviderte direktivet basert på minimumsharmonisering. Det er derfor handlingsrom til å fastsette strengere regler ved gjennomføring i norsk rett. Norge har allerede benyttet dette handlingsrommet til å fastsette et forenklet solvenskapitalkrav for pensjonskasser, som trådte i kraft 1. januar 2019.

Det reviderte tjenestepensjonsdirektivet viderefører flere bestemmelser fra tjenestepensjondirektivet. De vesentligste endringene i direktivet omfatter grensekryssende aktivitet, virksomhetsstyring, opplysningsplikt overfor medlemmer, åpenhet om virksomheten og tilsyn.

Direktivet krever at pensjonsforetakene skal ha et godt system for styring og kontroll med virksomheten. Direktivet innfører krav om kontrollfunksjoner som en del av virksomhetsstyringen. Kontrollfunksjonene omfatter en risikostyringsfunksjon og en internrevisjonsfunksjon, og for pensjonsforetak som overtar forsikringsrisiko kreves også en aktuarfunksjon. Direktivet inneholder dessuten skjerpede krav til utkontraktering av tjenester. Videre skal pensjonsforetakets ledelse og kontrollfunksjoner oppfylle krav til faglige kvalifikasjoner og hederlig vandel. Pensjonsforetak skal også ha en forsvarlig avlønningsordning for ledelsen, kontrollfunksjoner og andre som har vesentlig innflytelse på foretakets risikoprofil. Direktivet krever videre at foretakene skal gjennomføre en egenvurdering av risiko. Det stilles også utvidede og mer detaljerte krav til hvilken informasjon pensjonsforetak skal gi til medlemmer og potensielle medlemmer. Blant annet skal pensjonsforetakene utarbeide en pensjonsoversikt, som skal være et kortfattet dokument med sentral informasjon for hvert medlem av pensjonsordningen. Direktivet utvider dessuten gjeldende regulering av grensekryssende virksomhet i EØS-området til også å omfatte grensekryssende overdragelser av pensjonsordninger mellom pensjonsforetak. Søknaden, saksbehandlingsprossesen og momenter som kan inngå i de ulike tilsynsmyndighetenes vurderinger i forbindelse med grensekryssende overdragelser, er detaljert regulert.

Et prinsipp om forholdsmessighet går igjen i store deler av direktivet, og har som formål at regelverket til en viss grad skal kunne tilpasses virksomhetens kompleksitet. Direktivet åpner for at det i nasjonal rett kan gjøres unntak fra enkeltbestemmelser for pensjonsforetak som forvalter pensjonsordninger med mindre enn 100 medlemmer.

Merknader
Pensjonsforetak er i norsk rett regulert av finansforetaksloven og forsikringsvirksomhetsloven med tilhørende forskrifter, herunder forskrift om pensjonsforetak.

Rettslige konsekvenser
Siden det reviderte tjenestepensjonsdirektivet viderefører flere bestemmelser fra tjenestepensjondirektivet, er store deler av direktivet allerede gjennomført i norsk rett. Det kreves imidlertid noen endringer og presiseringer i lov og forskrift for å gjennomføre de nye bestemmelsene i direktivet. Dette gjelder særlig de økte kravene til virksomhetsstyring og åpenhet. Finanstilsynet har i høringsnotat 31. januar 2019 foreslått ny forskrift om pensjonsforetak samt endringer i forsikringsvirksomhetsloven, finansforetaksloven, forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsvirksomhetsloven (livsforsikring), forskrift 22. september 2008 nr. 1080 om risikostyring og internkontroll, forskrift 5. juni 2015 nr. 613 om unntak fra meldeplikt ved utkontraktering av virksomhet og finansforetaksforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringene i regelverket som stiller større krav til pensjonsforetakenes virksomhetsstyring mv. vil være mest utfordrende for de mindre pensjonskassene, men forholdsmessighetsprinsippet legger til rette for en tilpasset gjennomføring. Endringene kan medføre økte premier for administrasjon av pensjonsordninger i pensjonsforetak. Det er kostnader som arbeidsgivere må betale. Samtidig vil endringene i regelverket som gjelder forsvarlig virksomhetsstyring i pensjonsforetak og åpenhet kunne bidra til å gi arbeidstakere økt sikkerhet for fremtidig tjenestepensjon

De utvidede reglene om tilsyn i direktivet sammenfaller med gjeldende tilsynspraksis og forventes ikke å ha konsekvenser for Finanstilsynet. Finanstilsynet vil som følge av nye krav om kontrollfunksjoner og krav om meldeplikt ved utkontraktering motta flere løpende meldinger fra pensjonsforetakene om egnethet og avtaleinngåelser. Finanstilsynet anser imidlertid ikke at dette vil føre til at oppfølgningen av foretakene vil øke samlet sett.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Direktivet antas å være EØS-relevant. Det trengs tekniske tilpasninger for dato for ikrafttredelse.

Status
Direktivet ble vedtatt i EU 14. desember 2016. Direktivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen ennå. Direktivet er til vurdering på EFTA-siden for innlemmelse i EØS-avtalen.

Departementet sendte 24. juni 2019 et høringsnotat datert 31. januar 2019 utarbeidet av Finanstilsynet på høring. Høringsnotatet inneholder forslag til gjennomføring av antatt fremtidige EØS-forpliktelser som tilsvarer direktivet i norsk rett. Høringsfristen er 24. oktober 2019.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
27.03.2014
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
14.12.2016
Gjennomføringsfrist i EU
13.01.2019
Anvendelsesdato i EU
13.01.2019
Rettsakten erstatter
Annen informasjon

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Finansdepartementet
Informasjon fra departementet
Høring
Høring publisert
24.06.2019
Høringsfrist
24.10.2019