BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 8.2.2018)

Sammendrag av innhold
Faktanotatet er basert på informasjon i en «Briefing» fra EU-Parlamentet datert januar 2018 http://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/BRIE/2018/611028/EPRS_BRI(2018)611028_EN.pdf og informasjon fra EU-Kommisjonen i de siste komitemøtene for oppfølging av arbeidet med implementering av Tunnelsikkerhetsdirektivet (2004/54/EC) og Veginfrastrukturdirektivet (2008/96/EC). Møtene ble avholdt i Brussel 8. november 2017.

I komitemøtene orienterte Kommisjonen v/DG-MOVE om at konsulentfirmaet COWI har blitt engasjert til å gjennomføre en konsekvensvurdering av Tunnelsikkerhetsdirektivet og Veginfrastrukturdirektivet, samt utrede alternative forslag til endringer i direktivene. Konsekvensvurderingen var ikke ferdig på møtetidspunktet. Konsekvensvurderingen og en «Public Online Consultation» som ble gjennomført høsten 2017 er en del av grunnlaget for Kommisjonens forslag til eventuelle endringer i direktivene.

For begge direktivene er det tidligere gjennomført evalueringer av implementeringen. Dette er dokumentert i rapporter fra desember 2014 (Veginfrastrukturdirektivet) og januar 2015 (Tunnelsikkerhetsdirektivet). Resultatene er nærmere omtalt i «Briefing» fra EU-Parlamentet datert januar 2018, jf. link ovenfor.

Det fremgikk av presentasjonen fra COWI i komitemøtene 8. november 2017 at reduksjonen i dødsulykker i EU-landene er mindre enn det som er nødvendig for å nå EU sitt mål om en halvering av antall drepte innen 2020 sammenlignet med 2010. Evalueringen fra 2015 viser at de to direktivene har bidratt til å bedre ulykkessituasjonen, men at det fortsatt er potensiale for forbedringer.

Kommisjonen har tidligere vurdert muligheten for å slå sammen de to direktivene om tunnelsikkerhet og veginfrastruktur til ett direktiv. Kommisjonen ga forholdsvis tydelig signal i komitemøtene om at dette ikke lenger er en aktuell problemstilling.

Det blir vurdert endringer som skal sikre at hensynet til sikkerheten i overgangssonene inn mot tunneler blir ivaretatt på en god måte. Kommisjonen bekreftet at eventuelle endringer vil bli innarbeidd i forslag til revisjon av Veginfrastrukturdirektivet.

Ingen av alternativene som utredes i konsekvensvurderingen til COWI omfatter endringer i Tunnelsikkerhetsdirektivet. Kommisjonen ga heller ingen signaler om at dette var aktuelt.

Selv om det ikke ble nevnt i møtet, bør det likevel ikke utelukkes at det kan bli fremmet forslag om mindre justeringer for å tydeliggjøre noen av bestemmelsene.

Et av alternativene som vurderes for Veginfrastrukturdirektivet er å gjøre det gjeldende for alle nasjonale veier, dvs. ikke bare for TEN-T vegnettet. Det ble ikke gitt noen signaler fra Kommisjonen om at en tilsvarende endring vurderes for Tunnelsikkerhetsdirektivet.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Dersom det vedtas endringer i Tunnelsikkerhetsdirektivet, og det innlemmes i EØS-avtalen, må den norske Tunnelsikkerhetsforskriften endres.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Dette er foreløpige ikke vurdert da det fortsatt er uavklart i hvilken grad det vil bli foreslått endringer av Kommisjonen.

Vurdering
Dersom Kommisjonen skulle foreslå at Tunnelsikkerhetsdirektivet skal gjøres gjeldende for hele riksvegvegnettet, vil dette samsvare med gjeldende lovgivning i Norge. Tunnelsikkerhetsforskriften gjelder for alle riksvegtunneler og bestemmelsene skiller ikke mellom TEN-T tunneler og andre riksvegtunneler. I den grad nasjonale veger får en definisjon som også vil omfatte hele eller deler av fylkesvegnettet, vil også dette samsvare med gjeldende lovgivning i Norge. Forskrift om tunnelsikkerhet på fylkesvegnettet og for kommunale veger i Oslo ble vedtatt i 2015. Kravene til sikkerhetstiltak er de samme som for riksvegtunneler, men med den forskjell at forskriften ikke gjelder for tunneler med ÅDT lavere enn 300 kjøretøy.

Dersom Kommisjonen mot formodning foreslår at Tunnelsikkerhetsdirektivet skal gjelde for hele vegnettet, vil det bli avgjørende hvilken tidsfrist som settes for å innfri kravene i eksisterende tunneler (tunneler åpnet før desember 2006). Da Tunnelsikkerhetsdirektivet ble innført i 2004, ble det gitt en frist på 10 år fra tidspunktet for ikrafttredelse med mulighet til 5 års forlengelse. Det er rimelig å anta at det vil bli gitt en tilsvarende frist dersom direktivet skal utvides til å gjelde for tunneler på alle veger. I så fall vil dette samsvare med de tidsfrister som allerede gjelder for tunnelene i Norge. Stortinget ble i statsbudsjettet for 2017 orientert om at fristene i Tunnelsikkerhetsforskriften for utbedring av eksisterende TEN-T tunneler er utsatt fra 2019 til 2020/2021 (ESA er orientert) og til 2022/2023 for de øvrige riksvegtunnelene. For tunnelene på fylkesvegnettet og på kommunale veger i Oslo er fristen i forskriften satt til 2020. Forskriften åpner for at den kan forlenges til 2025, en forlengelse som mange fylker allerede har fått godkjent.

Gjeldende bestemmelser i Tunnelsikkerhetsdirektivet om forbud mot bruk av rømmingsrom uten utgang til det fri bør vurderes på nytt med tanke på det FoU arbeidet som nå skjer i Norge. For øvrig bør det også vurderes en tydeliggjøring/justering av enkelte bestemmelser i Tunnelsikkerhetsdirektivet. Riktig tidspunkt for videre dialog med Kommisjonen bør vurderes.

Status
Kommisjonen opplyste at de vil fremme forslag til endringer som en del av den planlagte «Third Mobility Package». Mobilitetspakken vil også omfatte forslag til revisjon av «The General Safety Regulation» mht. kjøretøysikkerhet, samt en strategi for vegtrafikksikkerhet for perioden 2020-2030. I følge «Briefing» fra EU-Parlamentet datert januar 2018 kan forslag til endringer bli lagt frem i mai 2018.

Samferdselsdepartementet besvarte Kommisjonens høring (impact assessment) høsten 2017. Norge følger også prosessen tett gjennom vår representant både i kommisjonens "Tunnel Commitee" og "Infrastructure Commitee".