Typegodkjenning av motorsykler, trisykler og firehjulede quad og minibiler: utfyllende bestemmelser
Delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 134/2014 av 16. desember 2013 som utfyller europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 168/2013 med hensyn til krav til miljø og fremdriftsyteevne og som endrer vedlegg V
Commission Delegated Regulation (EU) No 134/2014 of 16 December 2013 supplementing Regulation (EU) No 168/2013 of the European Parliament and of the Council with regard to environmental and propulsion unit performance requirements and amending Annex V thereof
Norsk forskrift kunngjort 2.6.2016
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 9.9.2016)
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) nr. 134/2014 er en særrettsakt til ny rammeforordning (EU) nr. 168/2013 om godkjenning av motorsykkel. Forordning 134/2014 omhandler krav til miljø og fremdrift av motorsykkel.
Rammeforordning (EU) nr. 168/2013 regulerer EF-typegodkjenning og nasjonal typegodkjenning (ikke enkeltgodkjenning), av kjøretøykategori L, samt systemer, komponenter og separate tekniske enheter til disse. Forordningen får virkning fra 1. januar 2016. Kategori L kjøretøy omfatter en rekke forskjellige lette kjøretøytyper med to, tre eller fire hjul, som to- og tre-hjulede mopeder, to- og tre-hjulede motorsykler, motorsykler med sidevogn, quadrisykler og minibiler. Rammeforordning 168/2013 forutsetter at det utarbeides særrettsakter med krav til miljø, sikkerhet og konstruksjon. Forordning (EU) nr. 134/2014, som dette notatet omhandler, er en slik særrettsakt og regulerer miljøkrav og tekniske krav til fremdriftsyteevne til kjøretøy i kategori L.
Det er behov for betydelig reduksjon i avgassutslipp fra kjøretøy i kategori L. Kravene til utslipp fra motorsykler har utviklet seg langsommere enn tilsvarende krav for biler. Det er satt grenseverdier for Euro 4 og Euro 5 i den hensikt å redusere partikkelutslipp, nitrogenoksider og hydrokarboner fra L-kjøretøy. Grenseverdiene er gjengitt i rammeforordningen, vedlegg VI. For å vise at miljøkravene er oppfylt, skal kjøretøyene gjennomgå ulike prøver. Disse er gjengitt i rammeforordningens vedlegg V, som blir endret ved forordning nr. 134/2014. De ulike prøvene er:
• Type I-prøve: Utslipp fra avgassrør etter kaldstart
• Type II-prøve: Avgasstest ved (forhøyet) tomgang og ved fri akselerasjon
• Type III-prøve: Utslipp av veivhusgasser
• Type IV-prøve: Fordampningsutslipp
• Type V-prøve: Holdbarhet av forurensningsreduserende innretninger
• Type VII-prøve: CO2-utslipp, drivstofforbruk, elektrisk energiforbruk og elektrisk rekkevidde
• Type VIII-prøve: Test av den miljørelaterte delen av egendiagnosesystemer (OBD)
• Type IX-prøve: Støynivå
(Merk: Det er ikke angitt noen type VI-prøve.) I tillegg skal det gjøres tester og målinger på motor og fremdriftsyteevne, slik som konstruktiv maksimal hastighet, maksimalt dreiemoment og maksimal nettoeffekt eller største kontinuerlig nominell effekt. Tidstabell for ikrafttreden er gitt i rammeforordingen, vedlegg IV. Det er ulik innfasing for nye og eksisterende typer kjøretøy avhengig av hvilken underkategori kjøretøyet befinner seg i. Første dato for ikrafttreden er 1. januar 2016 for nye typer kjøretøy,samme dato som rammeforordningen får bindende virkning.
For å oppretteholde de funksjonelle sikkerhets- og miljøkravene som er satt til L-kjøretøyene, fastslår denne forordningen videre at fabrikanten skal begrense muligheten for inngrep og manipulasjon på kjøretøyet, spesielt i framdriftsystemets styreenhet. Slike begrensninger skal ikke være til hinder for reparasjoner og vanlig vedlikehold. Videre skal fabrikantene sikre at reservedeler og annet utstyr tilfredsstiller kravene som er satt i forordningen, slik at L-kjøretøy som bruker slikt utstyr overholder samme kravnivå som kjøretøy med originalt utstyr.
I den grad det finnes relevante og oppdaterte FN/ECE-regulativer på aktuelle kravområder, vil disse gjøres obligatoriske ved EF-typegodkjenning. Dette vil føre til mindre duplisering av administrative prosedyrer og tekniske krav for kjøretøyfabrikantene. En annen fordel med dette er at typegodkjenninger som er basert på internasjonalt anerkjente standarder vil forenkle markedsadgangen for europeiske kjøretøyfabrikanter til markeder utenfor Europa, og dermed forsterke industriens konkurranseevne. I første omgang viser forordningen til ECE-regulativ nr. 41 om støy og nr. 85 om måling av nettoeffekt av elektriske motorer. På sikt er målet at teksten i forordningen erstattes med henvisninger til FN/ECE-regulativer.
Merknader
Gjeldende norsk lovgivning
Gjeldende norsk regelverk for motorsykkel følger av forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften); fagkapitlene samt vedlegg 1.
Norsk gjennomføring og administrative konsekvenser
Rammeforordning 168/2013 med delegerte rettsakter, herunder forordning 134/2014, vil bli implementert i en ny, egen forskrift for MC. Som utgangspunkt vil ikke implementeringen av forordningen innebære administrative konsekvenser utover det som må gjøres for å utforme en ny forskrift.
Overgangsforskrift
Ettersom det vil kunne komme motorsykler som er typegodkjent i henhold til den nye rammeforordningen med delegerte rettsakter før 2016, har det blitt laget en overgangsbestemmelse i kjøretøyforskriften § 6-3b. Denne bestemmelsen inneholder allerede en referanse til forordning 168/2013, og vil bli utvidet med referanse til bl.a. forordning 134/2014 i juni 2014. Bestemmelsen skal sikre at typegodkjente kjøretøy aksepteres i Norge i tråd med føringer i rammeforordning 168/2013.
Økonomiske konsekvenser
Implementeringen vurderes ikke å få økonomiske konsekvenser av betydning. Forordningen vurderes ikke å gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet- Gruppe 2.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for handelsforenklinger.
Vurdering
Som følge av rammeforordningen med tilhørende delegerte rettsakter, vil det bli stilt strengere miljøkrav til to- og trehjuls motorsykler og quadrisykler, og mer detaljerte krav til sikkerhet og konstruksjon. Dette vurderes som positivt.
Forordningen vurderes å være EØS-relevant og akseptabel for Norge.
Andre opplysninger
Norge har deltatt i arbeidsgruppen WGMC (Working Group for Motor Cycles) der forordningen har vært drøftet.
Andre opplysninger
Forordningen ble vedtatt 16. desember 2013 og trådte i kraft i EU 22. februar 2014. Forordningen kommer til anvendelse fra 1. januar 2016.
Forordning 168/2013 med avledede forordninger, herunder 134/2014 ble av Vegdirektoratet sendt på høring 12. juni 2015 med frist 11. september 2015.
Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens vedtak av 29.04.16, beslutning nr. 78/2016. Forordningen er implementert i ny forskrift av 1. juni 2016 nr. 560 om godkjenning av moped og motorsykkel. Forskriften trådte i kraft 1. september 2016.
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) nr. 134/2014 er en særrettsakt til ny rammeforordning (EU) nr. 168/2013 om godkjenning av motorsykkel. Forordning 134/2014 omhandler krav til miljø og fremdrift av motorsykkel.
Rammeforordning (EU) nr. 168/2013 regulerer EF-typegodkjenning og nasjonal typegodkjenning (ikke enkeltgodkjenning), av kjøretøykategori L, samt systemer, komponenter og separate tekniske enheter til disse. Forordningen får virkning fra 1. januar 2016. Kategori L kjøretøy omfatter en rekke forskjellige lette kjøretøytyper med to, tre eller fire hjul, som to- og tre-hjulede mopeder, to- og tre-hjulede motorsykler, motorsykler med sidevogn, quadrisykler og minibiler. Rammeforordning 168/2013 forutsetter at det utarbeides særrettsakter med krav til miljø, sikkerhet og konstruksjon. Forordning (EU) nr. 134/2014, som dette notatet omhandler, er en slik særrettsakt og regulerer miljøkrav og tekniske krav til fremdriftsyteevne til kjøretøy i kategori L.
Det er behov for betydelig reduksjon i avgassutslipp fra kjøretøy i kategori L. Kravene til utslipp fra motorsykler har utviklet seg langsommere enn tilsvarende krav for biler. Det er satt grenseverdier for Euro 4 og Euro 5 i den hensikt å redusere partikkelutslipp, nitrogenoksider og hydrokarboner fra L-kjøretøy. Grenseverdiene er gjengitt i rammeforordningen, vedlegg VI. For å vise at miljøkravene er oppfylt, skal kjøretøyene gjennomgå ulike prøver. Disse er gjengitt i rammeforordningens vedlegg V, som blir endret ved forordning nr. 134/2014. De ulike prøvene er:
• Type I-prøve: Utslipp fra avgassrør etter kaldstart
• Type II-prøve: Avgasstest ved (forhøyet) tomgang og ved fri akselerasjon
• Type III-prøve: Utslipp av veivhusgasser
• Type IV-prøve: Fordampningsutslipp
• Type V-prøve: Holdbarhet av forurensningsreduserende innretninger
• Type VII-prøve: CO2-utslipp, drivstofforbruk, elektrisk energiforbruk og elektrisk rekkevidde
• Type VIII-prøve: Test av den miljørelaterte delen av egendiagnosesystemer (OBD)
• Type IX-prøve: Støynivå
(Merk: Det er ikke angitt noen type VI-prøve.) I tillegg skal det gjøres tester og målinger på motor og fremdriftsyteevne, slik som konstruktiv maksimal hastighet, maksimalt dreiemoment og maksimal nettoeffekt eller største kontinuerlig nominell effekt. Tidstabell for ikrafttreden er gitt i rammeforordingen, vedlegg IV. Det er ulik innfasing for nye og eksisterende typer kjøretøy avhengig av hvilken underkategori kjøretøyet befinner seg i. Første dato for ikrafttreden er 1. januar 2016 for nye typer kjøretøy,samme dato som rammeforordningen får bindende virkning.
For å oppretteholde de funksjonelle sikkerhets- og miljøkravene som er satt til L-kjøretøyene, fastslår denne forordningen videre at fabrikanten skal begrense muligheten for inngrep og manipulasjon på kjøretøyet, spesielt i framdriftsystemets styreenhet. Slike begrensninger skal ikke være til hinder for reparasjoner og vanlig vedlikehold. Videre skal fabrikantene sikre at reservedeler og annet utstyr tilfredsstiller kravene som er satt i forordningen, slik at L-kjøretøy som bruker slikt utstyr overholder samme kravnivå som kjøretøy med originalt utstyr.
I den grad det finnes relevante og oppdaterte FN/ECE-regulativer på aktuelle kravområder, vil disse gjøres obligatoriske ved EF-typegodkjenning. Dette vil føre til mindre duplisering av administrative prosedyrer og tekniske krav for kjøretøyfabrikantene. En annen fordel med dette er at typegodkjenninger som er basert på internasjonalt anerkjente standarder vil forenkle markedsadgangen for europeiske kjøretøyfabrikanter til markeder utenfor Europa, og dermed forsterke industriens konkurranseevne. I første omgang viser forordningen til ECE-regulativ nr. 41 om støy og nr. 85 om måling av nettoeffekt av elektriske motorer. På sikt er målet at teksten i forordningen erstattes med henvisninger til FN/ECE-regulativer.
Merknader
Gjeldende norsk lovgivning
Gjeldende norsk regelverk for motorsykkel følger av forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften); fagkapitlene samt vedlegg 1.
Norsk gjennomføring og administrative konsekvenser
Rammeforordning 168/2013 med delegerte rettsakter, herunder forordning 134/2014, vil bli implementert i en ny, egen forskrift for MC. Som utgangspunkt vil ikke implementeringen av forordningen innebære administrative konsekvenser utover det som må gjøres for å utforme en ny forskrift.
Overgangsforskrift
Ettersom det vil kunne komme motorsykler som er typegodkjent i henhold til den nye rammeforordningen med delegerte rettsakter før 2016, har det blitt laget en overgangsbestemmelse i kjøretøyforskriften § 6-3b. Denne bestemmelsen inneholder allerede en referanse til forordning 168/2013, og vil bli utvidet med referanse til bl.a. forordning 134/2014 i juni 2014. Bestemmelsen skal sikre at typegodkjente kjøretøy aksepteres i Norge i tråd med føringer i rammeforordning 168/2013.
Økonomiske konsekvenser
Implementeringen vurderes ikke å få økonomiske konsekvenser av betydning. Forordningen vurderes ikke å gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet- Gruppe 2.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for handelsforenklinger.
Vurdering
Som følge av rammeforordningen med tilhørende delegerte rettsakter, vil det bli stilt strengere miljøkrav til to- og trehjuls motorsykler og quadrisykler, og mer detaljerte krav til sikkerhet og konstruksjon. Dette vurderes som positivt.
Forordningen vurderes å være EØS-relevant og akseptabel for Norge.
Andre opplysninger
Norge har deltatt i arbeidsgruppen WGMC (Working Group for Motor Cycles) der forordningen har vært drøftet.
Andre opplysninger
Forordningen ble vedtatt 16. desember 2013 og trådte i kraft i EU 22. februar 2014. Forordningen kommer til anvendelse fra 1. januar 2016.
Forordning 168/2013 med avledede forordninger, herunder 134/2014 ble av Vegdirektoratet sendt på høring 12. juni 2015 med frist 11. september 2015.
Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens vedtak av 29.04.16, beslutning nr. 78/2016. Forordningen er implementert i ny forskrift av 1. juni 2016 nr. 560 om godkjenning av moped og motorsykkel. Forskriften trådte i kraft 1. september 2016.