Undersøkelser av sjøulykker: gjennomføringsbestemmelser
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 651/2011 av 5. juli 2011 om vedtakelse av forretningsorden for rammen for det faste samarbeidet opprettet av medlemsstatene i samarbeid med Kommisjonen i henhold til artikkel 10 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/18/EF
Commission Implementing Regulation (EU) No 651/2011 of 5 July 2011 adopting the rules of procedure of the permanent cooperation framework established by Member States in cooperation with the Commission pursuant to Article 10 of Directive 2009/18/EC of the European Parliament and of the Council
Norsk forskrift kunngjort 4.12.2012
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.3.2013)
Sammendrag av innhold
Kommisjonen har fastsatt en forordning som fastsetter forretningsordenen for det faste samarbeidet mellom medlemsstatene i forhold til etterforskning av sjøulykker. Forordningen er fastsatt på bakgrunn av artikkel 10 i direktiv 2009/18 om undersøkelse av ulykker i sjøtransportsektoren og om endring av europaparlamentets- og rådsdirektiv 1999/35/EF og 2002/59/EF. Det følger av direktivets artikkel 10 at medlemsstatene i samarbeid med Kommisjonen skal etablere en fast samarbeidsstruktur for å gjøre de respektive undersøkelsesorganene bedre i stand til å samarbeide og dermed oppnå formålene med direktivet.
Hver medlemsstat som har et undersøkelsesorgan for sjøulykker skal ha ett fast utpekt medlem i samarbeidet. EØS/EFTA stater har rett til å utpeke ett medlem hver som kan delta i samarbeidet med observatørstatus. Medlemmene i samarbeidet skal uansett være tilknyttet den enkelte stats undersøkelsesorgan. Kommisjonen kan utpeke flere representanter for seg i samarbeidet.
I følge forordningen vil EMSA (the European Maritime Safety Agency) i Lisboa være sekretariat for samarbeidet, og møter i samarbeidet skal som hovedregel finne sted hos EMSA. Kostnadene knyttet til det årlige møtet i samarbeidet skal dekkes av EMSA på samme linje som ved andre arrangementer som finner sted i EMSAs regi.
Forordningen inneholder også regler om valg og plikter for leder og nestleder av samarbeidet, plikter for sekretariatet, dokumentfrister, taushetsplikt og andre bestemmelser som hører hjemme i en forretningsorden.
Merknader
Kommisjonen har konsultert den faste komiteen COSS (Committee on Safe Seas and on the Prevention of Pollution from Ships) før fastsettelse av forordningen, og innholdet i forordningen skal være i samsvar med det komiteen mener. Norge deltar i COSS som obervatør ved NHD/Sjøfartsdirektoratet og FKD avhengig av tema.
Sakkyndige instansers merknader
Sjøfartsdirektoratet har ikke mottatt noen innspill i forbindelse med utarbeidelse av posisjonsnotatet. Forskriftsutkastet var på høring i september 2012. Ingen høringsinstanser hadde merknader til utkastet.
Vurdering
Kommisjonsforordningen fastsetter forretningsordenen for den faste samarbeidsstrukturen mellom undersøkelsesorganene i medlemsstatene, EFTA/EØS-statene og Kommisjonen. Den faste samarbeidsstrukturen vil erstatte CTG CMAI (the Consultative Technical Group for Cooperation in Marine Accident Investigation) hvor en representant fra SHT har vært utpekt som norsk deletaker, med vara fra Sjøfartsdirektoratet. Det følger av forordningen at den enkelte stats representant skal være fra undersøkelsesorganet. I Norge er det Statens Havarikommisjon Transport. Slik forordningen er utformet ser det ikke ut til at Sjøfartsdirektoratet kan ha vararepresentanten. Representanten fra et EFTA/EØS-land har observatørstatus, og kan delta på lik linje med representanter fra EU-stater likevel slik at man ikke har stemmerett. I utgangspunktet skal det bare være en representant fra hver stat, men avhengig av samtykke fra leder av samarbeidet kan denne representanten få følge av en eller flere. Det angis ikke i forordningen i hvilke tilfelle det kan være aktuelt å være representert med flere delegater.
Innholdet i forordningen retter seg mot statene og deltakerne i samarbeidet. Rettsakten er en kommisjonsforordning som etter EØS-avtalen skal gjennomføres i nasjonal rett "som den er". Nærings- og handelsdepartementet har i tilråding 24 juni 2011 (Prop. 143L (2010-2011)) foreslått endringer i sjøloven for å kunne gjennomføre direktiv 2009/18/EF 2011). Disse ble vedtatt av Stortinget og endringene i sjøloven kapittel 18 trådte i kraft 1.1.2012. Etter sjøloven § 486 a kan det fastsettes forskrifter i medhold av loven. Ved forskrift 30.november 2012 om undersøkelse av sjøulykker, ble forordning 651/2011 gjennomført.
I følge forordningen skal det minst være ett årlig møte i samarbeidsstrukturen i regi av EMSA. Kostnadene for en representant fra hvert medlem i samarbeidet dekkes av EMSA etter EMSAs prosedyrer. Kostpenger ved opphold i Lisboa dekkes ikke av EMSA, bare reise og overnatting. Norge bidrar allerede til EMSAs budsjett gjennom EØS-avtalen. Eventuelle andre møter i samarbeidsstrukturen som måtte avholdes i løpet av året kan også bli bekostet av EMSA, avhengig av byråets samtykke og budsjettmidler.
Status
Kommisjonsforordningen ble vedtatt 5. juli 2011 og trådte i kraft 5. august 2011. Direktivet som forordningen har sin bakgrunn i, direktiv 2009/18, er formelt avklart på EØS EFTA siden. Forordningen ble vedtatt av EØS-komiteen den 10.2.2012.
Sammendrag av innhold
Kommisjonen har fastsatt en forordning som fastsetter forretningsordenen for det faste samarbeidet mellom medlemsstatene i forhold til etterforskning av sjøulykker. Forordningen er fastsatt på bakgrunn av artikkel 10 i direktiv 2009/18 om undersøkelse av ulykker i sjøtransportsektoren og om endring av europaparlamentets- og rådsdirektiv 1999/35/EF og 2002/59/EF. Det følger av direktivets artikkel 10 at medlemsstatene i samarbeid med Kommisjonen skal etablere en fast samarbeidsstruktur for å gjøre de respektive undersøkelsesorganene bedre i stand til å samarbeide og dermed oppnå formålene med direktivet.
Hver medlemsstat som har et undersøkelsesorgan for sjøulykker skal ha ett fast utpekt medlem i samarbeidet. EØS/EFTA stater har rett til å utpeke ett medlem hver som kan delta i samarbeidet med observatørstatus. Medlemmene i samarbeidet skal uansett være tilknyttet den enkelte stats undersøkelsesorgan. Kommisjonen kan utpeke flere representanter for seg i samarbeidet.
I følge forordningen vil EMSA (the European Maritime Safety Agency) i Lisboa være sekretariat for samarbeidet, og møter i samarbeidet skal som hovedregel finne sted hos EMSA. Kostnadene knyttet til det årlige møtet i samarbeidet skal dekkes av EMSA på samme linje som ved andre arrangementer som finner sted i EMSAs regi.
Forordningen inneholder også regler om valg og plikter for leder og nestleder av samarbeidet, plikter for sekretariatet, dokumentfrister, taushetsplikt og andre bestemmelser som hører hjemme i en forretningsorden.
Merknader
Kommisjonen har konsultert den faste komiteen COSS (Committee on Safe Seas and on the Prevention of Pollution from Ships) før fastsettelse av forordningen, og innholdet i forordningen skal være i samsvar med det komiteen mener. Norge deltar i COSS som obervatør ved NHD/Sjøfartsdirektoratet og FKD avhengig av tema.
Sakkyndige instansers merknader
Sjøfartsdirektoratet har ikke mottatt noen innspill i forbindelse med utarbeidelse av posisjonsnotatet. Forskriftsutkastet var på høring i september 2012. Ingen høringsinstanser hadde merknader til utkastet.
Vurdering
Kommisjonsforordningen fastsetter forretningsordenen for den faste samarbeidsstrukturen mellom undersøkelsesorganene i medlemsstatene, EFTA/EØS-statene og Kommisjonen. Den faste samarbeidsstrukturen vil erstatte CTG CMAI (the Consultative Technical Group for Cooperation in Marine Accident Investigation) hvor en representant fra SHT har vært utpekt som norsk deletaker, med vara fra Sjøfartsdirektoratet. Det følger av forordningen at den enkelte stats representant skal være fra undersøkelsesorganet. I Norge er det Statens Havarikommisjon Transport. Slik forordningen er utformet ser det ikke ut til at Sjøfartsdirektoratet kan ha vararepresentanten. Representanten fra et EFTA/EØS-land har observatørstatus, og kan delta på lik linje med representanter fra EU-stater likevel slik at man ikke har stemmerett. I utgangspunktet skal det bare være en representant fra hver stat, men avhengig av samtykke fra leder av samarbeidet kan denne representanten få følge av en eller flere. Det angis ikke i forordningen i hvilke tilfelle det kan være aktuelt å være representert med flere delegater.
Innholdet i forordningen retter seg mot statene og deltakerne i samarbeidet. Rettsakten er en kommisjonsforordning som etter EØS-avtalen skal gjennomføres i nasjonal rett "som den er". Nærings- og handelsdepartementet har i tilråding 24 juni 2011 (Prop. 143L (2010-2011)) foreslått endringer i sjøloven for å kunne gjennomføre direktiv 2009/18/EF 2011). Disse ble vedtatt av Stortinget og endringene i sjøloven kapittel 18 trådte i kraft 1.1.2012. Etter sjøloven § 486 a kan det fastsettes forskrifter i medhold av loven. Ved forskrift 30.november 2012 om undersøkelse av sjøulykker, ble forordning 651/2011 gjennomført.
I følge forordningen skal det minst være ett årlig møte i samarbeidsstrukturen i regi av EMSA. Kostnadene for en representant fra hvert medlem i samarbeidet dekkes av EMSA etter EMSAs prosedyrer. Kostpenger ved opphold i Lisboa dekkes ikke av EMSA, bare reise og overnatting. Norge bidrar allerede til EMSAs budsjett gjennom EØS-avtalen. Eventuelle andre møter i samarbeidsstrukturen som måtte avholdes i løpet av året kan også bli bekostet av EMSA, avhengig av byråets samtykke og budsjettmidler.
Status
Kommisjonsforordningen ble vedtatt 5. juli 2011 og trådte i kraft 5. august 2011. Direktivet som forordningen har sin bakgrunn i, direktiv 2009/18, er formelt avklart på EØS EFTA siden. Forordningen ble vedtatt av EØS-komiteen den 10.2.2012.