Uønskede stoffer i dyrefôr: endringsbestemmelser om kamfeklor (2005)
Kommisjonsdirektiv 2005/86/EF av 5. desember 2005 om endring av vedlegg I til europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/32/EF om uønskede stoffer i fôrvarer med hensyn til kamfeklor
Commission Directive 2005/86/EC of 5 December 2005 amending Annex I to Directive 2002/32/EC of the European Parliament and of the Council on undesirable substances in animal feed as regards camphechlor
EØS-komitebeslutning 7.7.2006 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra kommisjonsdirektivet, norsk utgave)
1) I henhold til direktiv 2002/32/EF er det forbudt å bruke produkter beregnet til fôrvarer som har et innhold av uønskede stoffer som overskrider grenseverdiene fastsatt i vedlegg I til nevnte direktiv.
2) Da direktiv 2002/32/EF ble vedtatt, erklærte Kommisjonen at bestemmelsene fastsatt i vedlegg I til nevnte direktiv skulle vurderes på nytt på grunnlag av ajourførte vitenskapelige risikovurderinger, samtidig som det skulle tas hensyn til forbudet mot fortynning av kontaminerte produkter beregnet til fôrvarer som ikke overholder bestemmelsene.
3) Vitenskapsgruppen for forurensende stoffer i næringsmiddelkjeden innenfor Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) vedtok 2. februar 2005 på anmodning fra Kommisjonen en uttalelse om kamfeklor som uønsket stoff i fôrvarer.
4) Kamfeklor er et ikke-systemisk insektmiddel som ikke lenger brukes de fleste steder i verden. Kamfeklorblandinger har en kompleks sammensetning med minst 202 forskjellige forbindelser. På grunn av kamfeklors persistens og kjemiske egenskaper finnes det fortsatt i miljøet.
5) Mens noen forbindelser, f.eks. CHB 32, som utgjør viktige bestanddeler i tekniske blandinger, er gjenstand for en relativt rask biotransformasjon, er andre forbindelser, f.eks. CHB 26, 50 og 62, mer persistente og bioakkumuleres i vesentlig grad i næringsmiddelkjeden. Forbindelsene CHB 26, 50 og 62 kan brukes som indikatorer på kamfeklorforurensning. Forekomst av CHB 32 er en indikator på et nyere tilfelle av forurensning, og kan inngå i overvåkingsprogrammer for å påvise eventuelt bedrageri.
6) De viktigste kildene til dyrs eksponering for kamfeklor i fôr er fiskeolje og fiskemel. Fiskefôr (særlig for kjøttetende arter) kan inneholde betydelige mengder fiskemel og fiskeolje. For andre dyr brukes små mengder fiskemel, og derfor er risikoen for eksponering gjennom fôret lavere.
7) Fisk er mest følsomme overfor kamfeklorens giftighet. Overføringen av kamfeklor til spiselig vev hos fet fisk er betydelig, mens overføringen til andre produksjonsdyr er lavere. Mennesker eksponeres for kamfeklor hovedsakelig gjennom fisk, særlig de fete artene, mens andre kilder er av mindre betydning.
8) Gjeldende generelle grenseverdier for kamfeklor i alle fôrvarer bør erstattes med en grenseverdi for kamfeklor i fiskeolje, fiskemel og fiskefôr for å sikre at disse produktene ikke utgjør noen fare for menneskers og dyrs helse. Fôrtryggheten er forbedret fordi nivået for det fiskefôr som gis direkte til fisk er betydelig redusert, og håndhevingen gjennom en målrettet kontroll av de produkter som er beregnet til fôrvarer og som er identifisert som hovedkilden til kamfekloreksponering, vil kunne forbedre fôrtryggheten.
9) Gjeldende grenseverdier for kamfeklor gjenspeiler ikke den nåværende bakgrunnsforurensningen i fiskeolje. Det bør fastsettes en grenseverdi for kamfeklor i fiskeolje, idet det tas hensyn til bakgrunnsnivåene, uten at dyrs og menneskers helse settes i fare. Denne grenseverdien må revideres i lys av nødvendigheten av utvidet bruk av dekontamineringstiltak.
10) Direktiv 2002/32/EF bør derfor endres.
11) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen
1) I henhold til direktiv 2002/32/EF er det forbudt å bruke produkter beregnet til fôrvarer som har et innhold av uønskede stoffer som overskrider grenseverdiene fastsatt i vedlegg I til nevnte direktiv.
2) Da direktiv 2002/32/EF ble vedtatt, erklærte Kommisjonen at bestemmelsene fastsatt i vedlegg I til nevnte direktiv skulle vurderes på nytt på grunnlag av ajourførte vitenskapelige risikovurderinger, samtidig som det skulle tas hensyn til forbudet mot fortynning av kontaminerte produkter beregnet til fôrvarer som ikke overholder bestemmelsene.
3) Vitenskapsgruppen for forurensende stoffer i næringsmiddelkjeden innenfor Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) vedtok 2. februar 2005 på anmodning fra Kommisjonen en uttalelse om kamfeklor som uønsket stoff i fôrvarer.
4) Kamfeklor er et ikke-systemisk insektmiddel som ikke lenger brukes de fleste steder i verden. Kamfeklorblandinger har en kompleks sammensetning med minst 202 forskjellige forbindelser. På grunn av kamfeklors persistens og kjemiske egenskaper finnes det fortsatt i miljøet.
5) Mens noen forbindelser, f.eks. CHB 32, som utgjør viktige bestanddeler i tekniske blandinger, er gjenstand for en relativt rask biotransformasjon, er andre forbindelser, f.eks. CHB 26, 50 og 62, mer persistente og bioakkumuleres i vesentlig grad i næringsmiddelkjeden. Forbindelsene CHB 26, 50 og 62 kan brukes som indikatorer på kamfeklorforurensning. Forekomst av CHB 32 er en indikator på et nyere tilfelle av forurensning, og kan inngå i overvåkingsprogrammer for å påvise eventuelt bedrageri.
6) De viktigste kildene til dyrs eksponering for kamfeklor i fôr er fiskeolje og fiskemel. Fiskefôr (særlig for kjøttetende arter) kan inneholde betydelige mengder fiskemel og fiskeolje. For andre dyr brukes små mengder fiskemel, og derfor er risikoen for eksponering gjennom fôret lavere.
7) Fisk er mest følsomme overfor kamfeklorens giftighet. Overføringen av kamfeklor til spiselig vev hos fet fisk er betydelig, mens overføringen til andre produksjonsdyr er lavere. Mennesker eksponeres for kamfeklor hovedsakelig gjennom fisk, særlig de fete artene, mens andre kilder er av mindre betydning.
8) Gjeldende generelle grenseverdier for kamfeklor i alle fôrvarer bør erstattes med en grenseverdi for kamfeklor i fiskeolje, fiskemel og fiskefôr for å sikre at disse produktene ikke utgjør noen fare for menneskers og dyrs helse. Fôrtryggheten er forbedret fordi nivået for det fiskefôr som gis direkte til fisk er betydelig redusert, og håndhevingen gjennom en målrettet kontroll av de produkter som er beregnet til fôrvarer og som er identifisert som hovedkilden til kamfekloreksponering, vil kunne forbedre fôrtryggheten.
9) Gjeldende grenseverdier for kamfeklor gjenspeiler ikke den nåværende bakgrunnsforurensningen i fiskeolje. Det bør fastsettes en grenseverdi for kamfeklor i fiskeolje, idet det tas hensyn til bakgrunnsnivåene, uten at dyrs og menneskers helse settes i fare. Denne grenseverdien må revideres i lys av nødvendigheten av utvidet bruk av dekontamineringstiltak.
10) Direktiv 2002/32/EF bør derfor endres.
11) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen