Uønskede stoffer i dyrefôr: endringsbestemmelser
Kommisjonsforordning (EU) nr. 574/2011 av 16. juni 2011 om endring av vedlegg I til europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/32/EF med hensyn til grenseverdier for nitritt, melamin, Ambrosia spp. og overføring av visse koksidiostatika og histomonostatika og om konsolidering av vedlegg I og II til direktivet
Commission Regulation (EU) No 574/2011 of 16 June 2011 amending Annex I to Directive 2002/32/EC of the European Parliament and of the Council as regards maximum levels for nitrite, melamine, Ambrosia spp. and carry-over of certain coccidiostats and histomonostats and consolidating Annexes I and II thereto
Norsk forskrift kunngjort 8.5.2012
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.4.2012)
Sammendrag av innhold
Rettsakten er en forordning, som endrer et direktiv. Det er første gang bestemmelsene om uønskede stoffer i fôr fastsettes i en forordning. Nye bestemmelser er tatt inn i vedlegg I og gjelder:
Nitritt: Innholdet av nitritt i produkter og biprodukter fra sukkerbeter og sukkerrør og fra stivelsesproduksjon er unntatt grenseverdiene for fôrmidler, og de har ingen grense for største tillatte innhold. Dette skyldes i hovedsak manglende gode nok analysemetoder for å bestemme innholdet. European Food Safety Authority (EFSA) har risikovurdert nitrittinnholdet i fôrvarene og konkluderte med at nivåene som forekommer i praksis, ikke medfører dyrehelse- eller folkehelsefare. Nitritt kan ha i større mengder ha kreftframkallende virkning.
Melamin: EFSA har risikovurdert forekomsten av melamin i fôrvarer og næringsmidler. De konkluderte med at innhold over en viss grense kan føre til fare for dyrehelse og folkehelse. Det er derfor satt grense for største tillatte innhold av melamin i fôrvarer på 2,5 mg/kg fôr. Unntatt er noen fôrtilsetningsstoffer, der det vil være uunngåelig forekomst av melamin over maksimumsgrensen, som følge av produksjonsprosessen (urea, biuret og guanidin-eddiksyre). Codex Alimentarius har også fastsatt grenseverdier for innhold av melamin i fôr og næringsmidler i samsvar med EFSAs anbefalinger.
Ambrosia:Ambrosia er et fryktet ugras, og pollen fra Ambrosia kan gi allergiske reaksjoner både hos dyr og mennesker. Fuglefrø, som består av hele frø, kan inneholde ambrosiafrø og er en kjent kilde for spredning av planten. EFSA har risikovurdert Ambrosia i fôr, og konkluderte med at det er nødvendig å begrense innholdet av slike frø i fôrmidler og i fôrblandinger som består av hele korn og frø. ALARA-prinsippet (As Low As Reasonably Achievable) er lagt til grunn for å fastsatte høyeste tillatte mengde, som er 50 mg/kg fôr. Unntatt er hirse og sorghum, som ikke fôres som hele frø direkte til dyr, der grensen er 200 mg/kg.
Koksidiostatika: Av produksjonstekniske årsaker kan det forekomme krysskontaminering med koksidiostatika og histomonostatika i fôrblandinger, der stoffene ikke er tillatt. Da dette er uunngåelig, er det satt grenser for innholdet av hvert enkelt koksidiostatikum fra krysskontaminering, og grensene er satt etter ALARA-prinsippet. Akseptabelt innhold som skyldes krysskontaminering i fôr til dyr, som ikke er spesielt følsomme for koksidiostatika, er satt til 3 % av tillatt tilsatt mengde av et godkjent koksidostatikum i fôret. I fôr til spesielt følsomme dyrearter er grensen 1%, likeså i fôr som brukes i perioden like før slakting, der det er angitt tilbakeholdelsestid. Grenseverdien gjelder også fôr til matproduserende dyr i kontinuerlig produksjon, f eks melkekuer og verpehøner. Det skal ikke finnes rester av koksidiostatika i melk og egg. Det er foretatt endringer i godkjenningen av to koksidiostatika, narasin og lasalocid natrium, og gjeldende verdier for akseptabel krysskontaminering med disse stoffene er endret ut fra dette. Ingen histomonostatika er godkjent som fôrtilsetningsstoff. Det er derfor ikke satt grenseverdier for krysskontaminering med disse.
Konsolidering: Det er ryddet i alt regelverk om uønskede stoffer i fôr, og vedleggene i den konsoliderte versjonen er restrukturert, harmonisert med hensyn til terminologi og gjort mer leservennlig og logisk oppbygd, og de nye bestemmelsene og endringene er tatt inn.
Bestemmelsene om Ambrosia vil ikke tre i kraft før 1. januar 2012, mens de andre trådte i kraft i EU 1. juli 2011.
Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer (fôrvareforskriften) der vedlegg 1A "Uønskede stoffer i fôr" oppdateres.
Økonomiske og administrative konsekvenser:
Endringen får ingen konsekvenser for Mattilsynets tilsynsaktivet, da det allerede er grenseverdier for krysskontaminering med koksidiostatika, og som blir kontrollert. Ambrosiainnhold i fuglefrø vil i liten grad kontrolleres, da planten neppe klarer seg i Norge (risikobasert tilsyn). For fôrindustrien får heller ikke bestemmelsene nye konsekvenser, men de bør vektlegge å minimere krysskontamineringen med koksidiostatika i sin internkontroll, selv om en liten mengde er tillatt.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse– og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettsakten er en forordning, som endrer et direktiv. Det er første gang bestemmelsene om uønskede stoffer i fôr fastsettes i en forordning. Nye bestemmelser er tatt inn i vedlegg I og gjelder:
Nitritt: Innholdet av nitritt i produkter og biprodukter fra sukkerbeter og sukkerrør og fra stivelsesproduksjon er unntatt grenseverdiene for fôrmidler, og de har ingen grense for største tillatte innhold. Dette skyldes i hovedsak manglende gode nok analysemetoder for å bestemme innholdet. European Food Safety Authority (EFSA) har risikovurdert nitrittinnholdet i fôrvarene og konkluderte med at nivåene som forekommer i praksis, ikke medfører dyrehelse- eller folkehelsefare. Nitritt kan ha i større mengder ha kreftframkallende virkning.
Melamin: EFSA har risikovurdert forekomsten av melamin i fôrvarer og næringsmidler. De konkluderte med at innhold over en viss grense kan føre til fare for dyrehelse og folkehelse. Det er derfor satt grense for største tillatte innhold av melamin i fôrvarer på 2,5 mg/kg fôr. Unntatt er noen fôrtilsetningsstoffer, der det vil være uunngåelig forekomst av melamin over maksimumsgrensen, som følge av produksjonsprosessen (urea, biuret og guanidin-eddiksyre). Codex Alimentarius har også fastsatt grenseverdier for innhold av melamin i fôr og næringsmidler i samsvar med EFSAs anbefalinger.
Ambrosia:Ambrosia er et fryktet ugras, og pollen fra Ambrosia kan gi allergiske reaksjoner både hos dyr og mennesker. Fuglefrø, som består av hele frø, kan inneholde ambrosiafrø og er en kjent kilde for spredning av planten. EFSA har risikovurdert Ambrosia i fôr, og konkluderte med at det er nødvendig å begrense innholdet av slike frø i fôrmidler og i fôrblandinger som består av hele korn og frø. ALARA-prinsippet (As Low As Reasonably Achievable) er lagt til grunn for å fastsatte høyeste tillatte mengde, som er 50 mg/kg fôr. Unntatt er hirse og sorghum, som ikke fôres som hele frø direkte til dyr, der grensen er 200 mg/kg.
Koksidiostatika: Av produksjonstekniske årsaker kan det forekomme krysskontaminering med koksidiostatika og histomonostatika i fôrblandinger, der stoffene ikke er tillatt. Da dette er uunngåelig, er det satt grenser for innholdet av hvert enkelt koksidiostatikum fra krysskontaminering, og grensene er satt etter ALARA-prinsippet. Akseptabelt innhold som skyldes krysskontaminering i fôr til dyr, som ikke er spesielt følsomme for koksidiostatika, er satt til 3 % av tillatt tilsatt mengde av et godkjent koksidostatikum i fôret. I fôr til spesielt følsomme dyrearter er grensen 1%, likeså i fôr som brukes i perioden like før slakting, der det er angitt tilbakeholdelsestid. Grenseverdien gjelder også fôr til matproduserende dyr i kontinuerlig produksjon, f eks melkekuer og verpehøner. Det skal ikke finnes rester av koksidiostatika i melk og egg. Det er foretatt endringer i godkjenningen av to koksidiostatika, narasin og lasalocid natrium, og gjeldende verdier for akseptabel krysskontaminering med disse stoffene er endret ut fra dette. Ingen histomonostatika er godkjent som fôrtilsetningsstoff. Det er derfor ikke satt grenseverdier for krysskontaminering med disse.
Konsolidering: Det er ryddet i alt regelverk om uønskede stoffer i fôr, og vedleggene i den konsoliderte versjonen er restrukturert, harmonisert med hensyn til terminologi og gjort mer leservennlig og logisk oppbygd, og de nye bestemmelsene og endringene er tatt inn.
Bestemmelsene om Ambrosia vil ikke tre i kraft før 1. januar 2012, mens de andre trådte i kraft i EU 1. juli 2011.
Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer (fôrvareforskriften) der vedlegg 1A "Uønskede stoffer i fôr" oppdateres.
Økonomiske og administrative konsekvenser:
Endringen får ingen konsekvenser for Mattilsynets tilsynsaktivet, da det allerede er grenseverdier for krysskontaminering med koksidiostatika, og som blir kontrollert. Ambrosiainnhold i fuglefrø vil i liten grad kontrolleres, da planten neppe klarer seg i Norge (risikobasert tilsyn). For fôrindustrien får heller ikke bestemmelsene nye konsekvenser, men de bør vektlegge å minimere krysskontamineringen med koksidiostatika i sin internkontroll, selv om en liten mengde er tillatt.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse– og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.