Utslippsgrenser for motorer til mobile ikke-veigående maskiner
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/1628 av 14. september 2016 om utslippsgrenser for forurensende gasser og partikler og typegodkjenning av forbrenningsmotorer til ikke-veigående mobile maskiner, og om endring av forordning (EU) nr. 1024/2012 og (EU) nr. 167/2013 og om endring og oppheving av direktiv 97/68/EF
Regulation (EU) 2016/1628 of the European Parliament and of the Council of 14 September 2016 on requirements relating to gaseous and particulate pollutant emission limits and type-approval for internal combustion engines for non-road mobile machinery, amending Regulations (EU) No 1024/2012 and (EU) No 167/2013, and amending and repealing Directive 97/68/EC
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.2.2020)
Sammendrag av innhold
For å redusere luftforurensningen fastsatte Europaparlaments- og Rådsdirektiv 97/68/EF harmoniserte krav til utslipp fra mobile ikke-veigående maskiner. Mobile ikke-veigående maskiner dekker et bredt spekter av forbrenningsmotorer som er montert i maskiner i alt fra mindre håndholdt utstyr, annleggsmaskiner, lokomotiver og fartøy som brukes på indre vannveier.
Forordning (EU) nr. 2016/1628 erstatter direktiv 97/68/EF med endringsdirektiver. Forordningen endrer i tillegg forordning (EU) 1024/2012 (IMI-regulativet) og forordning (EU) 167/2013 om typegodkjenning av jord- og skogbrukstraktorer.
Forordning 2016/1628 viderefører noen krav fra direktiv 97/68/EF, men fastsetter på noen områder også nye og strengere krav til utslipp da det har vært behov for å justere utslippsgrensene i tråd med teknologiske fremskritt for motorproduksjon, samt for at EU skal kunne oppnå sine politiske mål om luftkvalitet. Formålet med forordningen er å beskytte helse, miljø samt sikre et velfungerende indre marked for motorer i ikke-veigående maskiner. De nye kravene fremgår av forordningens bilag II og omtales som «Trinn V-emisjonsgrenser».
I forordningen er det nedfelt både administrative og tekniske krav til EU- typegodkjenning.
Det er vedtatt nye og forenklede administrative prosedyrer for typegodkjenning og håndheving av reglene. En endring fra tidligere direktiv er at forordningen kun nedsetter grunnleggende regler og prinsipper for typegodkjenning.
Kommisjonen er gitt delegert myndighet til å vedta rettsakter og gjennomføringsakter for mer tekniske detaljer i prosessenForordningen er totalharmoniserende.
Forordningen legger til rette for utveksling av data og opplysninger mellom nasjonale myndigheter og mellom nasjonale myndigheter og Kommisjonen (ESA) i forbindelse med EU-typegodkjenninger. De nye forenklede administrative prosedyrene skal bidra til å forbedre håndhevingen av regelverket, herunder styrkede regler for markedsovervåkningNytt i forordningen er at det fastsettes krav for produsenter av mobile ikke-veigående maskiner som skal sikre at motorenes prestasjoner hva gjelder utslipp av gass og partikler, blir opprettholdt ved monteringen av motoren i maskiner.
Forordningen nedsetter også krav til importørers og distributørers forpliktelser.
Forordningen har et utvidet anvendelsesområde sammenlignet med tidligere direktiv, ved at motorer til en del skogs- og landbruksmaskiner nå omfattes.
Forordningen artikkel 57 stiller krav til nasjonale myndigheter om å fastsette sanksjonsregler for overtredelser av forordningen.
Merknader
Forordningen er hjemlet i traktaten om Den Europeiske Unions virkemåte artikkel 114. Artikkel 114 gir hjemmel for å vedta rettsakter om det indre markeds opprettelse og funksjon. Forordningen er behandlet i tråd med den alminnelige lovgivningsprosedyren i henhold til traktaten om Den Europeiske Unions virkemåte artikkel 294.
Rettslige konsekvenser
Arbeidstilsynet har hatt på høring forslag til gjennomføring av EU-forordning nr. 2016/1628 om utslippsgrenser for forurensende luftarter og partikler og typegodkjennelse av forbrenningsmotorer til mobile ikke-veigående maskiner. Forordningen anses å være EØS-relevant og akseptabel
Forordningen erstatter direktiv 97/68/EF om forholdsregler mot utslipp av gass- og partikkelbasert forurensning fra forbrenningsmotorer til montering i ikke-veigående mobile maskiner, med endringsdirektiver. Dette direktivet er i dag gjennomført i norsk rett gjennom vedlegg XII til forskrift 20. mai 2009 nr. 544 om maskiner (maskinforskriften). I høringen ble det foreslått at EU-forordning nr. 2016/1628 tas inn som et nytt vedlegg XII til maskinforskriften, til erstatning for gjeldende vedlegg XII.
I høringsomgangen er det ikke kommet innvendinger verken mot reglene i forordningen som sådan eller forslaget om at denne skal gjennomføres i norsk rett gjennom vedlegg til maskinforskriften. I sitt høringssvar stilte imidlertid Justis- og beredskapsdepartementet spørsmål ved om den aktuelle forskriftshjemmelen i arbeidsmiljøloven § 5-5 sjuende ledd er tilstrekkelig vid i relasjon til håndhevelse av aktørenes opplysningsplikter etter forordningens artikkel 57. Justis- og beredskapsdepartementet påpekte i den forbindelse også at det etter gjeldende rett neppe er hjemmel til å reagere med overtredelsesgebyr ved brudd på opplysningspliktene i forordningen.
Forordningens artikkel 57 stiller krav til nasjonale myndigheter om å fastsette sanksjonsregler for overtredelser av forordningen. Sanksjonene skal være "virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende." Ved å innta forordningen som vedlegg til maskinforskriften, vil arbeidsmiljølovens sanksjons- og straffehjemler i utgangspunktet være anvendelige ved brudd på bestemmelsene i forordningen. Arbeids- og sosialdepartementet er enig med Justis- og beredskapsdepartementet i at arbeidsmiljøloven i dag ikke gir grunnlag for å bruke arbeidsmiljølovens administrative reaksjonshjemler overfor brudd på plikt til å gi opplysninger, ettersom det ikke henvises til opplysningsplikten i arbeidsmiljøloven § 18-6. Det er videre departementets oppfatning at artikkel 57 sitt krav om effektive sanksjoner innebærer at det muligens ikke vil være tilstrekkelig å vise til at brudd på opplysningsplikt etter arbeidsmiljøloven er straffesanksjonert. Brudd på plikt til å gi opplysninger vil etter omstendighetene måtte anses som et alvorlig lovbrudd som bør kunne sanksjoneres som andre brudd på lovens offentligrettslige plikter.
Et forslag om at arbeidsmiljølovens administrative reaksjonsmidler skal kunne brukes også overfor brudd på plikt til å gi opplysninger, har vært på høring. Arbeids- og sosialdepartementet legger til grunn at en slik endring vil sikre at kravet til sanksjoner i forordningens artikkel 57 blir ivaretatt.
Når det gjelder hjemmelsspørsmålet, gir arbeidsmiljøloven § 5-5 sjuende ledd hjemmel til i forskrift å gi nærmere bestemmelser om maskiner og annet arbeidsutstyr, herunder om a) konstruksjon, utførelse oppstilling, merking mv., b) godkjenning, c) godkjenning av organer som skal utøve kontroll knyttet til produksjon og d) undersøkelse eller besiktigelse.
Departementet mener at det kan argumenteres for at bestemmelsene om opplysningsplikt i forordningen regulerer en informasjonsflyt som er en nødvendig del av ordningen med typegodkjenning, og at kravene dermed ligger innenfor hjemmelen i § 5-5 sjuende ledd, jf. myndigheten til å gi regler om "godkjenning" og "undersøkelse eller besiktigelse". Generelt mener imidlertid departementet at det er uheldig med eventuell tvil om dette, og et forslag om å klargjøre hjemmelsgrunnlaget er derfor under vurdering.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Norge er allerede gjennom implementeringen av Europaparlamentets og Rådets direktiv 97/68/EF og Forordning (EF) nr. 765/2008 i stor grad forpliktet til å gjennomføre forpliktelsene etter forordningen. Implementeringen av forordningen antas ikke å føre til betydelige administrative konsekvenser for Norge, ut over ordinært regelverksarbeid.
Gruppering av rettsakten:
Rettsakten anses for å falle inn under gruppe 1, dvs. rettsakter som krever lov- eller budsjettendring samt rettsakter som krever forskriftsendring som vurderes å gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet.
Sakkyndige instansers merknader
Arbeidstilsynet har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Rettsakten har vært behandlet i spesialutvalget for indre marked, der berørte departementer er representert.
Arbeidstilsynet har i to omganger hatt på høring forslag til endringer i maskinforskriften for å gjennomføre forordningen. I høringsrundene har det ikke kommet innvendinger verken mot reglene i forordningen som sådan eller forslaget om at denne skal gjennomføres i norsk rett gjennom vedlegg til maskinforskriften. Justis- og beredskapsdepartementet stilte imidlertid spørsmål vedr. enkelte sider av forholdet til norsk rett, jf. omtale under rettslige vurderinger ovenfor.
Vurdering
Gjennomføringen av forordningen i norsk rett vil kreve lovendringer samt endring i vedlegg til maskinforskriften, jf. ovenfor.
Forordningen anses relevant og akseptabel.
Status
Forordning (EU) 2016/1628 om utslippsgrenser for forurensende luftarter og partikler for og typegodkjennelse av forbrenningsmotorer til mobile ikkeveigående maskiner ble vedtatt av Europaparlamentet og Rådet den 14. september 2016. Forordningen trådte i kraft på den 20. dagen etter offentliggjøringen i Den europeiske unions tidende som fant sted den 16. september 2016 (ETU-nr. L 252).
I EU kom forordningen til anvendelse 1. januar 2017 (med unntak av bestemmelsene i art. 61, som kom til anvendelse fra 6. oktober 2016).
Forordningen kommer først til anvendelse i norsk rett etter implementering.
Forordningen anses ikke som kontroversiell.
Forordningen er ikke vedtatt av EØS-komiteen på nåværende tidspunkt.
Sammendrag av innhold
For å redusere luftforurensningen fastsatte Europaparlaments- og Rådsdirektiv 97/68/EF harmoniserte krav til utslipp fra mobile ikke-veigående maskiner. Mobile ikke-veigående maskiner dekker et bredt spekter av forbrenningsmotorer som er montert i maskiner i alt fra mindre håndholdt utstyr, annleggsmaskiner, lokomotiver og fartøy som brukes på indre vannveier.
Forordning (EU) nr. 2016/1628 erstatter direktiv 97/68/EF med endringsdirektiver. Forordningen endrer i tillegg forordning (EU) 1024/2012 (IMI-regulativet) og forordning (EU) 167/2013 om typegodkjenning av jord- og skogbrukstraktorer.
Forordning 2016/1628 viderefører noen krav fra direktiv 97/68/EF, men fastsetter på noen områder også nye og strengere krav til utslipp da det har vært behov for å justere utslippsgrensene i tråd med teknologiske fremskritt for motorproduksjon, samt for at EU skal kunne oppnå sine politiske mål om luftkvalitet. Formålet med forordningen er å beskytte helse, miljø samt sikre et velfungerende indre marked for motorer i ikke-veigående maskiner. De nye kravene fremgår av forordningens bilag II og omtales som «Trinn V-emisjonsgrenser».
I forordningen er det nedfelt både administrative og tekniske krav til EU- typegodkjenning.
Det er vedtatt nye og forenklede administrative prosedyrer for typegodkjenning og håndheving av reglene. En endring fra tidligere direktiv er at forordningen kun nedsetter grunnleggende regler og prinsipper for typegodkjenning.
Kommisjonen er gitt delegert myndighet til å vedta rettsakter og gjennomføringsakter for mer tekniske detaljer i prosessenForordningen er totalharmoniserende.
Forordningen legger til rette for utveksling av data og opplysninger mellom nasjonale myndigheter og mellom nasjonale myndigheter og Kommisjonen (ESA) i forbindelse med EU-typegodkjenninger. De nye forenklede administrative prosedyrene skal bidra til å forbedre håndhevingen av regelverket, herunder styrkede regler for markedsovervåkningNytt i forordningen er at det fastsettes krav for produsenter av mobile ikke-veigående maskiner som skal sikre at motorenes prestasjoner hva gjelder utslipp av gass og partikler, blir opprettholdt ved monteringen av motoren i maskiner.
Forordningen nedsetter også krav til importørers og distributørers forpliktelser.
Forordningen har et utvidet anvendelsesområde sammenlignet med tidligere direktiv, ved at motorer til en del skogs- og landbruksmaskiner nå omfattes.
Forordningen artikkel 57 stiller krav til nasjonale myndigheter om å fastsette sanksjonsregler for overtredelser av forordningen.
Merknader
Forordningen er hjemlet i traktaten om Den Europeiske Unions virkemåte artikkel 114. Artikkel 114 gir hjemmel for å vedta rettsakter om det indre markeds opprettelse og funksjon. Forordningen er behandlet i tråd med den alminnelige lovgivningsprosedyren i henhold til traktaten om Den Europeiske Unions virkemåte artikkel 294.
Rettslige konsekvenser
Arbeidstilsynet har hatt på høring forslag til gjennomføring av EU-forordning nr. 2016/1628 om utslippsgrenser for forurensende luftarter og partikler og typegodkjennelse av forbrenningsmotorer til mobile ikke-veigående maskiner. Forordningen anses å være EØS-relevant og akseptabel
Forordningen erstatter direktiv 97/68/EF om forholdsregler mot utslipp av gass- og partikkelbasert forurensning fra forbrenningsmotorer til montering i ikke-veigående mobile maskiner, med endringsdirektiver. Dette direktivet er i dag gjennomført i norsk rett gjennom vedlegg XII til forskrift 20. mai 2009 nr. 544 om maskiner (maskinforskriften). I høringen ble det foreslått at EU-forordning nr. 2016/1628 tas inn som et nytt vedlegg XII til maskinforskriften, til erstatning for gjeldende vedlegg XII.
I høringsomgangen er det ikke kommet innvendinger verken mot reglene i forordningen som sådan eller forslaget om at denne skal gjennomføres i norsk rett gjennom vedlegg til maskinforskriften. I sitt høringssvar stilte imidlertid Justis- og beredskapsdepartementet spørsmål ved om den aktuelle forskriftshjemmelen i arbeidsmiljøloven § 5-5 sjuende ledd er tilstrekkelig vid i relasjon til håndhevelse av aktørenes opplysningsplikter etter forordningens artikkel 57. Justis- og beredskapsdepartementet påpekte i den forbindelse også at det etter gjeldende rett neppe er hjemmel til å reagere med overtredelsesgebyr ved brudd på opplysningspliktene i forordningen.
Forordningens artikkel 57 stiller krav til nasjonale myndigheter om å fastsette sanksjonsregler for overtredelser av forordningen. Sanksjonene skal være "virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende." Ved å innta forordningen som vedlegg til maskinforskriften, vil arbeidsmiljølovens sanksjons- og straffehjemler i utgangspunktet være anvendelige ved brudd på bestemmelsene i forordningen. Arbeids- og sosialdepartementet er enig med Justis- og beredskapsdepartementet i at arbeidsmiljøloven i dag ikke gir grunnlag for å bruke arbeidsmiljølovens administrative reaksjonshjemler overfor brudd på plikt til å gi opplysninger, ettersom det ikke henvises til opplysningsplikten i arbeidsmiljøloven § 18-6. Det er videre departementets oppfatning at artikkel 57 sitt krav om effektive sanksjoner innebærer at det muligens ikke vil være tilstrekkelig å vise til at brudd på opplysningsplikt etter arbeidsmiljøloven er straffesanksjonert. Brudd på plikt til å gi opplysninger vil etter omstendighetene måtte anses som et alvorlig lovbrudd som bør kunne sanksjoneres som andre brudd på lovens offentligrettslige plikter.
Et forslag om at arbeidsmiljølovens administrative reaksjonsmidler skal kunne brukes også overfor brudd på plikt til å gi opplysninger, har vært på høring. Arbeids- og sosialdepartementet legger til grunn at en slik endring vil sikre at kravet til sanksjoner i forordningens artikkel 57 blir ivaretatt.
Når det gjelder hjemmelsspørsmålet, gir arbeidsmiljøloven § 5-5 sjuende ledd hjemmel til i forskrift å gi nærmere bestemmelser om maskiner og annet arbeidsutstyr, herunder om a) konstruksjon, utførelse oppstilling, merking mv., b) godkjenning, c) godkjenning av organer som skal utøve kontroll knyttet til produksjon og d) undersøkelse eller besiktigelse.
Departementet mener at det kan argumenteres for at bestemmelsene om opplysningsplikt i forordningen regulerer en informasjonsflyt som er en nødvendig del av ordningen med typegodkjenning, og at kravene dermed ligger innenfor hjemmelen i § 5-5 sjuende ledd, jf. myndigheten til å gi regler om "godkjenning" og "undersøkelse eller besiktigelse". Generelt mener imidlertid departementet at det er uheldig med eventuell tvil om dette, og et forslag om å klargjøre hjemmelsgrunnlaget er derfor under vurdering.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Norge er allerede gjennom implementeringen av Europaparlamentets og Rådets direktiv 97/68/EF og Forordning (EF) nr. 765/2008 i stor grad forpliktet til å gjennomføre forpliktelsene etter forordningen. Implementeringen av forordningen antas ikke å føre til betydelige administrative konsekvenser for Norge, ut over ordinært regelverksarbeid.
Gruppering av rettsakten:
Rettsakten anses for å falle inn under gruppe 1, dvs. rettsakter som krever lov- eller budsjettendring samt rettsakter som krever forskriftsendring som vurderes å gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet.
Sakkyndige instansers merknader
Arbeidstilsynet har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Rettsakten har vært behandlet i spesialutvalget for indre marked, der berørte departementer er representert.
Arbeidstilsynet har i to omganger hatt på høring forslag til endringer i maskinforskriften for å gjennomføre forordningen. I høringsrundene har det ikke kommet innvendinger verken mot reglene i forordningen som sådan eller forslaget om at denne skal gjennomføres i norsk rett gjennom vedlegg til maskinforskriften. Justis- og beredskapsdepartementet stilte imidlertid spørsmål vedr. enkelte sider av forholdet til norsk rett, jf. omtale under rettslige vurderinger ovenfor.
Vurdering
Gjennomføringen av forordningen i norsk rett vil kreve lovendringer samt endring i vedlegg til maskinforskriften, jf. ovenfor.
Forordningen anses relevant og akseptabel.
Status
Forordning (EU) 2016/1628 om utslippsgrenser for forurensende luftarter og partikler for og typegodkjennelse av forbrenningsmotorer til mobile ikkeveigående maskiner ble vedtatt av Europaparlamentet og Rådet den 14. september 2016. Forordningen trådte i kraft på den 20. dagen etter offentliggjøringen i Den europeiske unions tidende som fant sted den 16. september 2016 (ETU-nr. L 252).
I EU kom forordningen til anvendelse 1. januar 2017 (med unntak av bestemmelsene i art. 61, som kom til anvendelse fra 6. oktober 2016).
Forordningen kommer først til anvendelse i norsk rett etter implementering.
Forordningen anses ikke som kontroversiell.
Forordningen er ikke vedtatt av EØS-komiteen på nåværende tidspunkt.