De felles sikkerhetsmetoder for vurdering av samsvar med kravene til sikkerhetsgodkjenning omfatter overordnede prosedyrer til bruk for de nasjonale sikkerhetsmyndighetene ved behandling av søknader om sikkerhetsgodkjenning og kriterier til bruk ved vurderingen av om søkeren tilfredsstiller kravene til å få utstedt sikkerhetsgodkjenning. Når infrastrukturforvalter har fått utstedt sikkerhetsgodkjenning, er infrastrukturforvalter underlagt tilsyn av den nasjonale sikkerhetsmyndigheten som har utstedt sikkerhetsgodkjenningen. Den felles sikkerhetsmetoden for vurdering av samsvar med krav til sikkerhetsgodkjenning inneholder derfor også overordnede prinsipper for tilsynet med at infrastrukturforvalter overholder kravene i jernbanesikkerhetsdirektivet.

Forordningens vedlegg I inneholder overordnede prosedyrer for de nasjonale sikkerhetsmyndigheter behandling av søknad om sikkerhetsgodkjenning. Her stilles det blant annet krav til:

-Opprettelse og fornyelse av rutiner for vurdering av søknader

- Kontroll av kvaliteten på den nasjonale sikkerhetsmyndighetens behandling av søknader

- Krav til vurderingene, f.eks. at vurderingen skal være prosesstyrt, samt krav til rimelig forhold mellom risikoens art og omfang sammenlignet med søkerens virksomhet

- saksbehandlingstid

- at de nasjonale sikkerhetsmyndighetene skal dokumenter at søkeren oppfyller alle kravene

- at de nasjonale sikkerhetsmyndighetene har en plikt til å gi veiledning til søkeren i forhold til eventuelle mangler ved søknaden.

Forordningens vedlegg II inneholder kriteriene som de nasjonale sikkerhetsmyndighetene skal benytte ved vurderingen av om søker tilfredsstiller kravene til å inneha sikkerhetsgodkjenning. I vedlegget listes det opp en rekke kriterier under ulike hovedtemaer som skal vurderes i forbindelse med behandlingen av søknader. Hovedtemaene som skal vurderes er:

- Måling av alle risikoer i forbindelse med den virksomheten som infrastrukturforvalter driver

- Risikostyring i forbindelse med vedlikehold og levering av utstyr

- Risikostyring i forbindelse med anvendelse av entreprenør eller leverandør

- Risikobidrag fra aktiviteter som utføres av tredjepart

- Dokumentasjon på sikkerhetsstyringssystemet

- Fordeling av ansvar i virksomheten

- Sikring av kontroll på ulike ledelsesnivåer

- Involvering av personalet og deres representanter på alle nivåer

- Sikring av kontinuerlig forbedring

- Sikkerhetspolitikk godkjent av den øverste ledelsen og formidlet til alt personell

- Kvalitative og kvantitative mål for opprettholdelse og forbedring av sikkerheten, samt handlingsplaner og prosedyrer for oppfyllelse av målene

- Prosedyrer for overholdelse av eksisterende, nye og endrede tekniske og driftsmessige standarder eller andre normative krav

- Prosedyre og metoder for risikovurderinger og implementering av risikotiltak dersom en endring i driftsvilkår eller nytt utstyr introduserer nye risikoer for jernbaneinfrastrukturen eller driften

- Bestemmelser om opplæringsprogrammer for personalet samt systemer for å sikre at personalets kompetanse opprettholdes og at oppgavene utføres i overensstemmelse med dette

- Prosedyrer som sikrer at tilstrekkelig informasjon blir formidlet internt i organisasjonen og det er formålstjenelig mellom organisasjoner som trafikkerer den samme jernbaneinfrastrukturen

- Prosedyrer og formater for dokumentasjon av sikkerhetsinformasjon og angivelse av prosedyrer for styring og kontroll på utforming av viktig sikkerhetsinformasjon

- Prosedyrer som sikrer at jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser, jernbanehendelser og avvik rapporteres, undersøkes og analyseres, samt at det innføres nødvendige kompenserende tiltak

- Bestemmelser om handlings-, beredskaps- og informasjonsplaner i tilfelle det oppstår krisesituasjoner, med de relevante myndigheters godkjenning

- Bestemmelser om regelmessig intern revisjon av sikkerhetsstyringssystemet

- Sikker utforming av jernbaneinfrastruktur

- Sikker drift av jernbaneinfrastruktur

- Vedlikeholdelse og utstyr

- Vedlikehold og drift av trafikkstyring og signalsystem.

Forordningens vedlegg III inneholder de overordnede prinsipper for hvordan det skal føres tilsyn med at infrastrukturforvalter overholder kravene til sikkerhetsgodkjenning. Følgende hovedprinsipper skal følges:

- Proporsjonalitetsprinsipp i forhold til håndhevelse og risiko

- Konsekvent fremgangsmåte

- Tilsynsaktiviteter skal ført og fremst rettes mot de aktiviteter som antas å innebære størst risiko

- Beslutte hvilke prioriteringer av ressurser som anses mest effektive

- Prinsipper for gjennomsiktighet

- Ansvarlighet i forhold avgjørelser, det skal f.eks. utarbeides politikk og prinsipper som avgjørelsene skal vurderes opp mot, samt ha en klageprosess

- Samarbeidsordninger mellom de nasjonale sikkerhetsmyndighetene for å utveksle informasjon og koordinere eventuelle sanksjoner.

Merknader
Bestemmelsene om sikkerhetsstyring i jernbanesikkerhetsdirektivet er implementert i forskrift 19. desember 2005 nr. 1621 om krav til jernbanevirksomhet på det nasjonale jernbanenettet (sikkerhetsforskriften), og kravene til utstedelse av sikkerhetsgodkjenning er implementert i forskrift 10. desember 2010 nr. 1568 om jernbanevirksomhet mv. på det nasjonale jernbanenettet (jernbaneforskriften). Kommisjonsforordning (EU) nr. 1169/2010 må implementeres som norsk forskrift.

Jernbaneverket har ikke identifisert noen økonomiske eller administrative konsekvenser. Det forventes at det kan bli noen administrative konsekvenser for Statens jernbanetilsyn fordi det sannsynligvis vil være behov for å utarbeide/endre interne prosessbeskrivelser fordi kriteriene er mer detaljerte enn de kriteriene som benyttes av Statens jernbanetilsyn per i dag ved vurderingen av søknad om sikkerhetsgodkjenning. Videre vil det være behov for å utarbeide ekstern veiledning for utstedelse av sikkerhetsgodkjenning. Statens jernbanetilsyn har allerede utarbeidet prosessbeskrivelse for tilsyn og veiledning om gjennomføring av revisjoner, inspeksjoner og ledelsesmøter. Veiledningen er publisert på tilsynets nettsider. Det må vurderes om det er behov for revisjon av denne veiledningen som følge av en eventuell implementering av forordningen. Ut over dette er det ikke identifisert økonomiske eller administrative konsekvenser for private aktører eller offentlig forvaltning.

Sakkyndige instansers merknader
Kommisjonsforordningen ble sendt på høring til Jernbaneverket, som er den eneste infrastrukturforvalteren på det nasjonale jernbanenettet, jf. brev 3. mai 2011 med høringsfrist 15. mai 2011. Jernbaneverket har besvart høringen i brev av 15. juni 2011.

Jernbaneverket har uttalt at kommisjonsforordningen kan ha positiv effekt fordi den inneholder mer detaljerte retningslinjer og bidrar til større grad av transparens i søkeprosessen, men ser også forordningen gir mer detaljerte krav enn tilsynet har stilt til nå. Videre ser Jernbaneverket heller ikke behov for tilpasningstekst.

Utkast til gjennomføringsforskrift ble sendt på høring til Jernbaneverket i brev av 5. oktober 2011 med høringsfrist 17. november 2011. Jernbaneverket hadde ingen kommentarer til forskriftsutkastet.

Vurdering

Konsekvenser
Det er ikke identifisert økonomiske eller administrative konsekvenser for Jernbaneverket.

Det forventes at det kan bli noen administrative konsekvenser for Statens jernbanetilsyn fordi det sannsynligvis vil være behov for å utarbeide/endre interne prosessbeskrivelser fordi kriteriene er mer detaljerte enn de kriteriene som benyttes av Statens jernbanetilsyn per i dag ved vurderingen av søknad om sikkerhetsgodkjenning. Videre vil det være behov for å utarbeide ekstern veiledning for utstedelse av sikkerhetsgodkjenning. Statens jernbanetilsyn har allerede utarbeidet prosessbeskrivelse for tilsyn og veiledning om gjennomføring av revisjoner, inspeksjoner og ledelsesmøter. Veiledningen er publisert på tilsynets nettsider. Det må vurderes om det er behov for revisjon av denne veiledningen som følge av implementeringen av forordningen. Det legges til grunn at evt. økte kostnader for Statens jernbanetilsyn som følge av implementering av forordningen dekkes innenfor tilsynets gjeldende bevilgning.

Ut over dette er det ikke identifisert økonomiske eller administrative konsekvenser for private aktører eller offentlig forvaltning.

Konklusjon
Rettsakten anses som EØS-relevant og akseptabel, og er implementert i nork rett gjennom forskrift.

Status
Kommisjonsforordningen ble vedtatt i EU 10. desember 2011 og publisert i Official Journal 11. desember 2010. Forordningen har allerede trådt i kraft i EU.

Kommisjonsforordningen ble tatt inn i EØS-avtalen 2. desember 2011 og ble implementert i norsk forskrift samme dag, forskrift 2. desember 2011 nr. 1176 om gjennomføring av kommisjonsforordning (EU) nr. 1169/2010 om felles sikkerhetsmetode for vurdering av samsvar med krav for å få sikkerhetsgodkjenning for jernbane på det nasjonale jernbanenettet (forskrift om metode for vurdering av sikkerhetsgodkjenning). Forskriften trådte i kraft straks. Forskriften ble kunngjort i Norsk Lovtidend avd. I nr. 12, med kunngjøringsdato 9. desember 2011.