Utstedelse av jernbanesikkerhetssertifikater
Kommisjonsforordning (EU) nr. 1158/2010 av 9. desember 2010 om en felles sikkerhetsmetode for vurdering av samsvar med krav for å få sikkerhetssertifikater for jernbane
Commission Regulation (EU) No 1158/2010 of 9 December 2010 on a common safety method for assessing conformity with the requirements for obtaining railway safety certificates
Norsk forskrift kunngjort 9.12.2011
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.12.2011)
I direktiv 2004/49/EF (jernbanesikkerhetsdirektivet) artikkel 10 fastsettes krav til at det skal utstedes sikkerhetssertifikat til jernbaneforetak som skal kjøre i EØS-området. For å oppnå sikkerhetssertifikat må jernbaneforetaket vise at det har et sikkerhetsstyringssystem som tilfredsstiller kravene i jernbanesikkerhetsdirektivet, samt kravene som er fastsatt i TSI (tekniske spesifikasjoner) og andre relevante EØS-bestemmelser, jf. jernbanesikkerhetsdirektivet artikkel 10 nr. 2 bokstav a. I tillegg må jernbaneforetaket kunne oppfylle nasjonale spesifikke krav som er satt med henblikk på risikohåndtering og sikker bruk av jernbanenettet, jf. jernbanesikkerhetsdirektivet artikkel 10 nr. 2 bokstav b. Sikkerhetssertifikat utstedt i henhold til jernbanesikkerhetsdirektivet artikkel 10 nr. 2 bokstav a (sikkerhetssertifikat del A) gjelder for hele EØS-området, mens sikkerhetssertifikat utstedt i henhold til jernbanesikkerhetsdirektivet artikkel 10 nr. 2 bokstav b kun gjelder for den EØS-stat det er utstedt i (sikkerhetssertifikat del B).
Det fremgår videre av jernbanesikkerhetsdirektivet artikkel 6 nr. 3 bokstav b at det skal utarbeides felles sikkerhetsmetoder for vurdering av samsvar med kravene til sikkerhetssertifikater og sikkerhetsgodkjenning. Kommisjonsforordning (EU) nr. 1158/2010 fastsetter felles sikkerhetsmetode for vurdering av samsvar med kravene til sikkerhetssertifikater. Formålet med disse felles sikkerhetsmetodene er å sikre at de nasjonale sikkerhetsmyndighetene i hele EØS-området har harmoniserte prosedyrer og kriterier for vurdering av søknad om sikkerhetssertifikater, slik at søknadsprosessen i de ulike EØS-statene er forutsigbar og transparent, slik at tilsynsmyndighetene kan ha tillit til de vurderinger/beslutninger som er tatt i de enkelte landene.
De felles sikkerhetsmetoder for vurdering av samsvar med kravene til sikkerhetssertifikater omfatter overordnede prosedyrer til bruk for de nasjonale sikkerhetsmyndighetene ved behandling av søknader om sikkerhetssertifikater og kriterier til bruk ved vurderingen av om søkeren tilfredsstiller kravene til å få utstedt sikkerhetssertifikat. Når jernbaneforetaket har fått utstedt sikkerhetssertifikat del A og/eller B, er jernbaneforetaket underlagt tilsyn av den nasjonale sikkerhetsmyndigheten som har utstedt sikkerhetssertifikatet. De felles sikkerhetsmetoder inneholder derfor også overordnede prinsipper for tilsynet med at jernbaneforetakene overholder kravene i jernbanesikkerhetsdirektivet.
Forordningens vedlegg I inneholder prosedyre for de nasjonale sikkerhetsmyndighetenes behandling av søknad om sikkerhetssertifikat del A og del B. Her stilles det blant annet krav til:
- Opprettelse og fornyelse av rutiner for vurderingen av søknader
- Kontroll av kvaliteten på den nasjonale sikkerhetsmyndighetens behandling av søknader
- Hva vurderingen skal omfatte, f.eks. at vurderingen skal være prosesstyrt, samt krav til rimelig forhold mellom risikoens art og omfang sammenlignet med søkerens virksomhet.
- Saksbehandlingstid
- At de nasjonale sikkerhetsmyndighetene skal dokumentere at søkeren oppfyller alle kravene
- At de nasjonale sikkerhetsmyndighetene har plikt til å gi veiledning av søkeren i forhold til eventuelle mangler ved søknaden.
Forordningens vedlegg II inneholder kriteriene som de nasjonale sikkerhetsmyndighetenes skal bruke ved vurdering av om søker tilfresstiller kravene til å inneha sikkerhetssertifikat del A og skal benyttes også ved fornyelse av sikkerhetssertifikat del A. I vedlegget listes det opp en rekke kriterier under ulike hovedtemaer som skal vurderes i forbindelse med søknader. Hovedtemaene som skal vurderes er:
- Måling av alle risikoer i forbindelse med den virksomheten som jernbaneforetaket driver
- Risikostyring i forbindelse med vedlikehold og levering av materiell
- Risikostyring i forbindelse med anvendelse av entreprenør eller leverandør
- Risikobidrag fra aktiviteter som utføres av tredjepart
- Dokumentasjon på sikkerhetsstyringssystemet
- Fordeling av ansvar i virksomheten
- Sikring av kontroll på ulike ledelsesnivåer
- Involvering av personalet og deres representanter på alle nivåer
- Sikring av kontinuerlig forbedring
- Sikkerhetspolitikk godkjent av den øverste ledelsen og formidlet til alt personell
- Kvalitative og kvantitative mål for opprettholdelse og forbedring av sikkerheten, samt handlingsplaner og prosedyrer for oppfyllelse av målene
- Prosedyrer for overholdelse av eksisterende, nye og endrede tekniske og driftsmessige standarder eller andre normative krav
- Prosedyrer og metoder for risikovurderinger og implementering av risikotiltak dersom en endring i driftsvilkår eller nytt materiell introduserer nye risikoer for jernbaneinfrastruktur eller driften
- Bestemmelser om opplæringsprogrammer for personalet samt systemer for å sikre at personalets kompetanse opprettholdes og at oppgavene utføres i overensstemmelse med dette
- Prosedyrer som sikrer at tilstrekkelig informasjon blir formidlet internt i organisasjonen og der det er formålstjenelig mellom organisasjoner som trafikkerer den samme jernbaneinfrastrukturen
- Prosedyrer og formater for dokumentasjon av sikkerhetsinformasjon og angivelse av prosedyrer for styring og kontroll på utformingen av viktig sikkerhetsinformasjon
- Prosedyrer som sikrer at jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser, jernbanehendelser og avvik rapporteres, undersøkes og analyseres, samt at det innføres nødvendige kompenserende tiltak
- Bestemmelser om handlings-, beredskaps- og informasjonsplaner i tilfelle det oppstår krisesituasjoner
- Bestemmelser om regelmessig intern revisjon av sikkerhetsstyringssystemet
Forordningen vedlegg III inneholder kriterier for de nasjonale sikkerhetsmyndighetenes vurdering av samsvar med kravene til sikkerhetssertifikat del B, og skal benyttes også ved fornyelse av sikkerhetssertifikat del B. I vedlegget listes det opp en rekke kriterier under ulike hovedtemaer som skal vurderes i forbindelse med søknader. Hovedtemaene som skal vurderes er:
• Overensstemmelse med nettspesifikke bestemmelser
• Overensstemmelse med nettspesifikke krav til personalets kvalifikasjoner
• Overensstemmelse med nettspesifikke krav til forvaltning av kjøretøy
Forordningen vedlegg IV inneholder overordnede prinsipper for hvordan det skal føres tilsyn med at jernbaneforetakene overholder kravene til sikkerhetssertifikat. Følgende hovedprinsipper skal følges:
• Proporsjonalitetsprinsipp i forhold til håndhevelse og risiko
• Konsekvent fremgangsmåte
• Tilsynsaktiviteter skal først og fremst rettes mot de aktiviteter som antas å innebære størst risiko
• Beslutte hvilke prioriteringer av ressurser som anses mest effektiv
• Prinsipper for gjennomsiktighet
• Ansvarlighet i forhold til avgjørelser, skal utarbeide policy og prinsipper som avgjørelsene skal vurderes opp mot, samt ha en klageprosess
• Samarbeidsordninger mellom de nasjonale sikkerhetsmyndighetene for å utveksle informasjon og koordinere eventuelle sanksjoner
Merknader
Bestemmelsene om sikkerhetsstyring i jernbanesikkerhetsdirektivet er implementert i norsk rett gjennom forskrift 19. desember 2005 nr. 1621 om krav til jernbanevirksomhet på det nasjonale jernbanenettet (sikkerhetsforskriften), og kravene til utstedelse av sikkerhetssertifikater er implementert i norsk rett gjennom forskrift 10. desember 2010 nr. 1568 om jernbanevirksomhet mv. på det nasjonale jernbanenettet (jernbaneforskriften). Kommisjonsforordning (EU) nr. 1158/2010 vil bli gjennomført i norsk rett gjennom forskrift. Det forventes at forordningen kan gi noen administrative konsekvenser for Statens jernbanetilsyn
Formålet med disse felles sikkerhetsmetodene er å sikre at de nasjonale sikkerhetsmyndighetene i hele EØS-området har harmoniserte prosedyrer og kriterier for vurdering av søknad om sikkerhetssertifikater, slik at søknadsprosessen i de ulike EØS-statene er forutsigbar og transparent, og sikrer likebehandling.
Sakkyndige instansers merknader
Forordningen retter seg mot tilsynsmyndighetene, og stiller krav til den interne saksbehandlingen av sikkerhetssertifikater. Det har derfor ikke ansetts å være behov for å sende forordningen på høring. SJT vil imidlertid sende ut informasjon til aktørene om de nye saksbehandlingsrutinene.
Vurdering
Kommisjonsforordning (EU) nr. 1158/2010 vil bli gjennomført i norsk rett gjennom forskrift. Det forventes at det kan bli noen mindre administrative konsekvenser for Statens jernbanetilsyn (SJT) fordi det sannsynligvis vil være behov for å utarbeide/endre interne prosessbeskrivelser. Videre vil det være behov for å utarbeide ekstern veiledning for utstedelse av sikkerhetssertifikater del A og B. Statens jernbanetilsyn har allerede utarbeidet interne prosessbeskrivelser for tilsyn og veiledning om gjennomføring av revisjoner, inspeksjoner og ledelsesmøter. Veiledningen er publisert på tilsynets nettsider. Det må vurderes om det er behov for revisjon av denne veiledningen som følge av implementering av forordningen.
For enkelte tema er det i disse bestemmelsene mer detaljerte krav enn de tilsynet setter i dag. Dette medfører et større dokumentasjonskrav til jernbanevirksomhetene, og kan derfor medføre behov for en større veiledningsinnsats fra tilsynets side. Det vil også medføre større krav til at SJT som nasjonal sikkerhetsmyndighet skal kunne dokumentere på hvilket grunnlag vi har gjennomført vurderingen. Det kan ha konkurransemessig betydning for en norsk aktør som ønsker å søke sikkerhetssertifikat i et annet EØS-land at det kan dokumenteres hvordan søknaden om sikkerhetssertifikat del A er utført i Norge. Det vil også medføre økt ressursbruk ved behandlingen av søknad fordi det kreves at tilsynets vurdering til hvert enkelt kriterium blir dokumentert. Dette innebærer en mer omfattende og tidkrevende saksbehandling av søknader om sikkerhetssertifikat. Det er ikke identifisert andre økonomiske eller administrative konsekvenser for private aktører eller for offentlig forvaltning.
Formålet med forordningen, som opplyst ovenfor, er å sikre at de nasjonale sikkerhetsmyndighetene i hele EØS-området har harmoniserte prosedyrer og kriterier for vurdering av søknad om sikkerhetssertifikater, slik at søknadsprosessen i de ulike EØS-statene er forutsigbar og transparent, og sikrer likebehandling i hele EØS-området, og reduserer muligheten for å favorisere egne lands jernbaneforetak.
Konklusjon
Forordningen er EØS-relevant og akseptabel for Norge, og ble gjennomført i nork rett gjennom forskrift med hjemmel i jernbaneloven. Det var ikke være behov for tilpasningstekst.
Status
Kommisjonsforordningen ble vedtatt i EU 9. desember 2010 og ble publisert i Official Journal 9. desember 2010.
Kommisjonsforordningen ble tatt inn i EØS-avtalen 2. desember 2011 og ble implementert i norsk forskrift samme dag, forskrift 2. desember 2011 nr. 1177 om gjennomføring av kommisjonsforordning (EU) nr. 1158/2010 om felles sikkerhetsmetode for vurdering av samsvar med krav for å få sikkerhetssertifikat for jernbane på det nasjonale jernbanenettet (forskrift om metode for vurdering av sikkerhetssertifikat). Forskriften trådte i kraft straks. Forskriften ble kunngjort i Norsk Lovtidend avd. I nr. 12, med kunngjøringsdato 9. desember 2011.
I direktiv 2004/49/EF (jernbanesikkerhetsdirektivet) artikkel 10 fastsettes krav til at det skal utstedes sikkerhetssertifikat til jernbaneforetak som skal kjøre i EØS-området. For å oppnå sikkerhetssertifikat må jernbaneforetaket vise at det har et sikkerhetsstyringssystem som tilfredsstiller kravene i jernbanesikkerhetsdirektivet, samt kravene som er fastsatt i TSI (tekniske spesifikasjoner) og andre relevante EØS-bestemmelser, jf. jernbanesikkerhetsdirektivet artikkel 10 nr. 2 bokstav a. I tillegg må jernbaneforetaket kunne oppfylle nasjonale spesifikke krav som er satt med henblikk på risikohåndtering og sikker bruk av jernbanenettet, jf. jernbanesikkerhetsdirektivet artikkel 10 nr. 2 bokstav b. Sikkerhetssertifikat utstedt i henhold til jernbanesikkerhetsdirektivet artikkel 10 nr. 2 bokstav a (sikkerhetssertifikat del A) gjelder for hele EØS-området, mens sikkerhetssertifikat utstedt i henhold til jernbanesikkerhetsdirektivet artikkel 10 nr. 2 bokstav b kun gjelder for den EØS-stat det er utstedt i (sikkerhetssertifikat del B).
Det fremgår videre av jernbanesikkerhetsdirektivet artikkel 6 nr. 3 bokstav b at det skal utarbeides felles sikkerhetsmetoder for vurdering av samsvar med kravene til sikkerhetssertifikater og sikkerhetsgodkjenning. Kommisjonsforordning (EU) nr. 1158/2010 fastsetter felles sikkerhetsmetode for vurdering av samsvar med kravene til sikkerhetssertifikater. Formålet med disse felles sikkerhetsmetodene er å sikre at de nasjonale sikkerhetsmyndighetene i hele EØS-området har harmoniserte prosedyrer og kriterier for vurdering av søknad om sikkerhetssertifikater, slik at søknadsprosessen i de ulike EØS-statene er forutsigbar og transparent, slik at tilsynsmyndighetene kan ha tillit til de vurderinger/beslutninger som er tatt i de enkelte landene.
De felles sikkerhetsmetoder for vurdering av samsvar med kravene til sikkerhetssertifikater omfatter overordnede prosedyrer til bruk for de nasjonale sikkerhetsmyndighetene ved behandling av søknader om sikkerhetssertifikater og kriterier til bruk ved vurderingen av om søkeren tilfredsstiller kravene til å få utstedt sikkerhetssertifikat. Når jernbaneforetaket har fått utstedt sikkerhetssertifikat del A og/eller B, er jernbaneforetaket underlagt tilsyn av den nasjonale sikkerhetsmyndigheten som har utstedt sikkerhetssertifikatet. De felles sikkerhetsmetoder inneholder derfor også overordnede prinsipper for tilsynet med at jernbaneforetakene overholder kravene i jernbanesikkerhetsdirektivet.
Forordningens vedlegg I inneholder prosedyre for de nasjonale sikkerhetsmyndighetenes behandling av søknad om sikkerhetssertifikat del A og del B. Her stilles det blant annet krav til:
- Opprettelse og fornyelse av rutiner for vurderingen av søknader
- Kontroll av kvaliteten på den nasjonale sikkerhetsmyndighetens behandling av søknader
- Hva vurderingen skal omfatte, f.eks. at vurderingen skal være prosesstyrt, samt krav til rimelig forhold mellom risikoens art og omfang sammenlignet med søkerens virksomhet.
- Saksbehandlingstid
- At de nasjonale sikkerhetsmyndighetene skal dokumentere at søkeren oppfyller alle kravene
- At de nasjonale sikkerhetsmyndighetene har plikt til å gi veiledning av søkeren i forhold til eventuelle mangler ved søknaden.
Forordningens vedlegg II inneholder kriteriene som de nasjonale sikkerhetsmyndighetenes skal bruke ved vurdering av om søker tilfresstiller kravene til å inneha sikkerhetssertifikat del A og skal benyttes også ved fornyelse av sikkerhetssertifikat del A. I vedlegget listes det opp en rekke kriterier under ulike hovedtemaer som skal vurderes i forbindelse med søknader. Hovedtemaene som skal vurderes er:
- Måling av alle risikoer i forbindelse med den virksomheten som jernbaneforetaket driver
- Risikostyring i forbindelse med vedlikehold og levering av materiell
- Risikostyring i forbindelse med anvendelse av entreprenør eller leverandør
- Risikobidrag fra aktiviteter som utføres av tredjepart
- Dokumentasjon på sikkerhetsstyringssystemet
- Fordeling av ansvar i virksomheten
- Sikring av kontroll på ulike ledelsesnivåer
- Involvering av personalet og deres representanter på alle nivåer
- Sikring av kontinuerlig forbedring
- Sikkerhetspolitikk godkjent av den øverste ledelsen og formidlet til alt personell
- Kvalitative og kvantitative mål for opprettholdelse og forbedring av sikkerheten, samt handlingsplaner og prosedyrer for oppfyllelse av målene
- Prosedyrer for overholdelse av eksisterende, nye og endrede tekniske og driftsmessige standarder eller andre normative krav
- Prosedyrer og metoder for risikovurderinger og implementering av risikotiltak dersom en endring i driftsvilkår eller nytt materiell introduserer nye risikoer for jernbaneinfrastruktur eller driften
- Bestemmelser om opplæringsprogrammer for personalet samt systemer for å sikre at personalets kompetanse opprettholdes og at oppgavene utføres i overensstemmelse med dette
- Prosedyrer som sikrer at tilstrekkelig informasjon blir formidlet internt i organisasjonen og der det er formålstjenelig mellom organisasjoner som trafikkerer den samme jernbaneinfrastrukturen
- Prosedyrer og formater for dokumentasjon av sikkerhetsinformasjon og angivelse av prosedyrer for styring og kontroll på utformingen av viktig sikkerhetsinformasjon
- Prosedyrer som sikrer at jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser, jernbanehendelser og avvik rapporteres, undersøkes og analyseres, samt at det innføres nødvendige kompenserende tiltak
- Bestemmelser om handlings-, beredskaps- og informasjonsplaner i tilfelle det oppstår krisesituasjoner
- Bestemmelser om regelmessig intern revisjon av sikkerhetsstyringssystemet
Forordningen vedlegg III inneholder kriterier for de nasjonale sikkerhetsmyndighetenes vurdering av samsvar med kravene til sikkerhetssertifikat del B, og skal benyttes også ved fornyelse av sikkerhetssertifikat del B. I vedlegget listes det opp en rekke kriterier under ulike hovedtemaer som skal vurderes i forbindelse med søknader. Hovedtemaene som skal vurderes er:
• Overensstemmelse med nettspesifikke bestemmelser
• Overensstemmelse med nettspesifikke krav til personalets kvalifikasjoner
• Overensstemmelse med nettspesifikke krav til forvaltning av kjøretøy
Forordningen vedlegg IV inneholder overordnede prinsipper for hvordan det skal føres tilsyn med at jernbaneforetakene overholder kravene til sikkerhetssertifikat. Følgende hovedprinsipper skal følges:
• Proporsjonalitetsprinsipp i forhold til håndhevelse og risiko
• Konsekvent fremgangsmåte
• Tilsynsaktiviteter skal først og fremst rettes mot de aktiviteter som antas å innebære størst risiko
• Beslutte hvilke prioriteringer av ressurser som anses mest effektiv
• Prinsipper for gjennomsiktighet
• Ansvarlighet i forhold til avgjørelser, skal utarbeide policy og prinsipper som avgjørelsene skal vurderes opp mot, samt ha en klageprosess
• Samarbeidsordninger mellom de nasjonale sikkerhetsmyndighetene for å utveksle informasjon og koordinere eventuelle sanksjoner
Merknader
Bestemmelsene om sikkerhetsstyring i jernbanesikkerhetsdirektivet er implementert i norsk rett gjennom forskrift 19. desember 2005 nr. 1621 om krav til jernbanevirksomhet på det nasjonale jernbanenettet (sikkerhetsforskriften), og kravene til utstedelse av sikkerhetssertifikater er implementert i norsk rett gjennom forskrift 10. desember 2010 nr. 1568 om jernbanevirksomhet mv. på det nasjonale jernbanenettet (jernbaneforskriften). Kommisjonsforordning (EU) nr. 1158/2010 vil bli gjennomført i norsk rett gjennom forskrift. Det forventes at forordningen kan gi noen administrative konsekvenser for Statens jernbanetilsyn
Formålet med disse felles sikkerhetsmetodene er å sikre at de nasjonale sikkerhetsmyndighetene i hele EØS-området har harmoniserte prosedyrer og kriterier for vurdering av søknad om sikkerhetssertifikater, slik at søknadsprosessen i de ulike EØS-statene er forutsigbar og transparent, og sikrer likebehandling.
Sakkyndige instansers merknader
Forordningen retter seg mot tilsynsmyndighetene, og stiller krav til den interne saksbehandlingen av sikkerhetssertifikater. Det har derfor ikke ansetts å være behov for å sende forordningen på høring. SJT vil imidlertid sende ut informasjon til aktørene om de nye saksbehandlingsrutinene.
Vurdering
Kommisjonsforordning (EU) nr. 1158/2010 vil bli gjennomført i norsk rett gjennom forskrift. Det forventes at det kan bli noen mindre administrative konsekvenser for Statens jernbanetilsyn (SJT) fordi det sannsynligvis vil være behov for å utarbeide/endre interne prosessbeskrivelser. Videre vil det være behov for å utarbeide ekstern veiledning for utstedelse av sikkerhetssertifikater del A og B. Statens jernbanetilsyn har allerede utarbeidet interne prosessbeskrivelser for tilsyn og veiledning om gjennomføring av revisjoner, inspeksjoner og ledelsesmøter. Veiledningen er publisert på tilsynets nettsider. Det må vurderes om det er behov for revisjon av denne veiledningen som følge av implementering av forordningen.
For enkelte tema er det i disse bestemmelsene mer detaljerte krav enn de tilsynet setter i dag. Dette medfører et større dokumentasjonskrav til jernbanevirksomhetene, og kan derfor medføre behov for en større veiledningsinnsats fra tilsynets side. Det vil også medføre større krav til at SJT som nasjonal sikkerhetsmyndighet skal kunne dokumentere på hvilket grunnlag vi har gjennomført vurderingen. Det kan ha konkurransemessig betydning for en norsk aktør som ønsker å søke sikkerhetssertifikat i et annet EØS-land at det kan dokumenteres hvordan søknaden om sikkerhetssertifikat del A er utført i Norge. Det vil også medføre økt ressursbruk ved behandlingen av søknad fordi det kreves at tilsynets vurdering til hvert enkelt kriterium blir dokumentert. Dette innebærer en mer omfattende og tidkrevende saksbehandling av søknader om sikkerhetssertifikat. Det er ikke identifisert andre økonomiske eller administrative konsekvenser for private aktører eller for offentlig forvaltning.
Formålet med forordningen, som opplyst ovenfor, er å sikre at de nasjonale sikkerhetsmyndighetene i hele EØS-området har harmoniserte prosedyrer og kriterier for vurdering av søknad om sikkerhetssertifikater, slik at søknadsprosessen i de ulike EØS-statene er forutsigbar og transparent, og sikrer likebehandling i hele EØS-området, og reduserer muligheten for å favorisere egne lands jernbaneforetak.
Konklusjon
Forordningen er EØS-relevant og akseptabel for Norge, og ble gjennomført i nork rett gjennom forskrift med hjemmel i jernbaneloven. Det var ikke være behov for tilpasningstekst.
Status
Kommisjonsforordningen ble vedtatt i EU 9. desember 2010 og ble publisert i Official Journal 9. desember 2010.
Kommisjonsforordningen ble tatt inn i EØS-avtalen 2. desember 2011 og ble implementert i norsk forskrift samme dag, forskrift 2. desember 2011 nr. 1177 om gjennomføring av kommisjonsforordning (EU) nr. 1158/2010 om felles sikkerhetsmetode for vurdering av samsvar med krav for å få sikkerhetssertifikat for jernbane på det nasjonale jernbanenettet (forskrift om metode for vurdering av sikkerhetssertifikat). Forskriften trådte i kraft straks. Forskriften ble kunngjort i Norsk Lovtidend avd. I nr. 12, med kunngjøringsdato 9. desember 2011.