Vaksinasjon mot blåtunge: endringsbestemmelser
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/5/EU av 14. mars 2012 om endring av rådsdirektiv 2000/75/EF om vaksinasjon for blåtunge
Directive 2012/5/EU of the European Parliament and of the Council of 14 March 2012 amending Council Directive 2000/75/EC as regards vaccination against bluetongue
EØS-komitebeslutning 1.2.2013
Blåtunge som rammer drøvtyggere (storfe, får og geiter) har de siste ti år bredt seg, blant annet i Sentral- og Nord-Europa. Store vaksinasjonsprogrammer med bruk av modifisere, svekkede levende vaksiner som ble tatt i bruk fra 2000, har bedret situasjonen, men slike vaksiner kan medføre uønsket spredning av vaksineviruset hos uvaksinerte dyr. Det er imidlertid blitt utviklet inaktiverte vaksiner som er blitt utprøvd i EU med godt resultat, og det er nå bred enighet om at slike vaksiner bør foretrekkes i bekjempelsen av blåtunge. I tråd med dette la Kommisjonen i november 2010 fram forslag til endring av vaksineregelverket for blåtunge. Endringsdirektivet er vedtatt og skal anvendes i EU-landene senest fra 24. september 2012. EØS-komiteen vedtok 1. februar 2013 å innlemmet direktivet sammen med forordning (EU) nr. 456/2012 i EØS-avtalen.
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.2.2013)
Sammendrag av innhold
Direktiv 2000/75/EF (blåtungedirektivet) regulerer kontroll og bekjempelse av blåtunge, herunder tiltak som bruk av vaksiner og opprettelse av restriksjons- og observasjonssoner ved utbrudd.
Tidligere forekom blåtunge bare sporadisk i EU og var begrenset til bestemte serotyper. Etter fastsettelse av direktivet i 2000, og særlig etter introduksjonen av BTV-serotypene 1 og 8 i 2006-2007, ble blåtunge mer utbredt i Europa, med et potensiale for en endemisk utbredelse. Mulighetene for å kontrollere sykdommen ble derved langt mindre.
Reglene for vaksinering for blåtunge er i hovedsak basert på erfaring med bruk av levende virus, som er modifiserte eller attenuerte, da dette var de eneste tilgjengelige vaksinene på den tid. Faren ved bruk av slike vaksiner er at de kan føre til en utilsiktet spredning av virus i ikke-vaksinerte dyr, og at virulensen hos viruset kan endres. Reglene for vaksinasjon mot blåtunge har derfor vært restriktive, og det har bare vært lov til å vaksinere dyr i restriksjonssonen av et utbrudd.
I de siste år har ny teknologi gitt sikre inaktiverte vaksiner, som ikke innebærer noen risiko mht. spredning av sykdommen. Erfaringene ved bruk av slike vaksiner ved utbruddene i 2006-2007 har ført til at vaksinasjon nå sees på som den foretrukne måten å kontrollere og bekjempe blåtunge på. For å kunne bruke vaksiner mer fleksibelt enn tidligere, er det derfor behov for å endre blåtungedirektivet. Samtidig som en åpner opp for mulig vaksinasjon med inaktiverte vaksiner utenfor restriksjonsområder, ønsker en også å ha fortsatt mulighet for å bruke levende attenuerte vaksiner når dette er eneste mulighet. For å hindre utilsiktet spredning av virus i disse tilfellene, innføres derfor krav om at det ikke vaksineres i en tilgrensende overvåkingssone på 50 km. Denne sonen får da funksjonen av en buffersone.
Merknader
Rettslige konsekvenser:
Blåtungedirektivet er gjennomført i norsk regelverk i følgende forskrifter og instrukser/beredskapsplaner:
Forskrift av 19. mars 1965 nr. 9941 om fortegnelse over sykdommer som omfattes av matloven
• fastslår at blåtunge er en sykdom som kategoriseres som en A-sykdom i Norge.
Forskrift av 20. desember 1999 nr. 1310 om vaksinasjon av husdyr og vilt
• gir i § 5 et generelt forbud mot å vaksinere husdyr og vilt mot sykdommer som er klassifisert som A- og B-sykdommer
• gir i § 6 hjemmel for at myndighetene kan påby vaksinasjon ved særskilte sykdomstilfeller
• gir i § 8 mulighet for dispensasjon fra det generelle forbudet i særlige tilfeller
Instruks om bekjempelse av visse A- og B-sykdommer (ref. MT. 04/27678)
• fastslår at bestemmelsene i direktiv 2000/75/EF skal gjennomføres ved bekjempelse av blåtunge og viser til norsk "Plan/instruks av mars 2002 for bekjempelse av blåtunge" som er å finne på Mattilsynets internettsider under Dyr/Bekjempelsesplaner
Endringene av blåtungedirektivet, som omfatter en generell adgang for myndighetene til å ta i bruk vaksine utenfor restriksjonssoner, og en definisjon av "live attenuated vaccines", krever ikke endring av norsk regelverk. Endringene i gjeldende krav til beskyttelses- og observasjonssoner ved bruk av attenuerte vaksiner vil kreve en oppdatering av gjeldende "Plan/instruks av mars 2012 for bekjempelse av blåtunge".
Økonomiske og administrative konsekvenser:
Rettsakten antas ikke å få økonomiske eller administrative konsekvenser for næringen eller Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet vurderer rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt og er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Direktiv 2000/75/EF (blåtungedirektivet) regulerer kontroll og bekjempelse av blåtunge, herunder tiltak som bruk av vaksiner og opprettelse av restriksjons- og observasjonssoner ved utbrudd.
Tidligere forekom blåtunge bare sporadisk i EU og var begrenset til bestemte serotyper. Etter fastsettelse av direktivet i 2000, og særlig etter introduksjonen av BTV-serotypene 1 og 8 i 2006-2007, ble blåtunge mer utbredt i Europa, med et potensiale for en endemisk utbredelse. Mulighetene for å kontrollere sykdommen ble derved langt mindre.
Reglene for vaksinering for blåtunge er i hovedsak basert på erfaring med bruk av levende virus, som er modifiserte eller attenuerte, da dette var de eneste tilgjengelige vaksinene på den tid. Faren ved bruk av slike vaksiner er at de kan føre til en utilsiktet spredning av virus i ikke-vaksinerte dyr, og at virulensen hos viruset kan endres. Reglene for vaksinasjon mot blåtunge har derfor vært restriktive, og det har bare vært lov til å vaksinere dyr i restriksjonssonen av et utbrudd.
I de siste år har ny teknologi gitt sikre inaktiverte vaksiner, som ikke innebærer noen risiko mht. spredning av sykdommen. Erfaringene ved bruk av slike vaksiner ved utbruddene i 2006-2007 har ført til at vaksinasjon nå sees på som den foretrukne måten å kontrollere og bekjempe blåtunge på. For å kunne bruke vaksiner mer fleksibelt enn tidligere, er det derfor behov for å endre blåtungedirektivet. Samtidig som en åpner opp for mulig vaksinasjon med inaktiverte vaksiner utenfor restriksjonsområder, ønsker en også å ha fortsatt mulighet for å bruke levende attenuerte vaksiner når dette er eneste mulighet. For å hindre utilsiktet spredning av virus i disse tilfellene, innføres derfor krav om at det ikke vaksineres i en tilgrensende overvåkingssone på 50 km. Denne sonen får da funksjonen av en buffersone.
Merknader
Rettslige konsekvenser:
Blåtungedirektivet er gjennomført i norsk regelverk i følgende forskrifter og instrukser/beredskapsplaner:
Forskrift av 19. mars 1965 nr. 9941 om fortegnelse over sykdommer som omfattes av matloven
• fastslår at blåtunge er en sykdom som kategoriseres som en A-sykdom i Norge.
Forskrift av 20. desember 1999 nr. 1310 om vaksinasjon av husdyr og vilt
• gir i § 5 et generelt forbud mot å vaksinere husdyr og vilt mot sykdommer som er klassifisert som A- og B-sykdommer
• gir i § 6 hjemmel for at myndighetene kan påby vaksinasjon ved særskilte sykdomstilfeller
• gir i § 8 mulighet for dispensasjon fra det generelle forbudet i særlige tilfeller
Instruks om bekjempelse av visse A- og B-sykdommer (ref. MT. 04/27678)
• fastslår at bestemmelsene i direktiv 2000/75/EF skal gjennomføres ved bekjempelse av blåtunge og viser til norsk "Plan/instruks av mars 2002 for bekjempelse av blåtunge" som er å finne på Mattilsynets internettsider under Dyr/Bekjempelsesplaner
Endringene av blåtungedirektivet, som omfatter en generell adgang for myndighetene til å ta i bruk vaksine utenfor restriksjonssoner, og en definisjon av "live attenuated vaccines", krever ikke endring av norsk regelverk. Endringene i gjeldende krav til beskyttelses- og observasjonssoner ved bruk av attenuerte vaksiner vil kreve en oppdatering av gjeldende "Plan/instruks av mars 2012 for bekjempelse av blåtunge".
Økonomiske og administrative konsekvenser:
Rettsakten antas ikke å få økonomiske eller administrative konsekvenser for næringen eller Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet vurderer rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt og er innlemmet i EØS-avtalen.