Vedlikeholdsforordningen om luftdyktighet for luftfartøyer: endringsbestemmelser
Norsk forskrift kunngjort 18.9.2024
Tidligere
- EØS-komitebeslutning 28.4.2023 om innlemmelse i EØS-avtalen
- EØS-komitebeslutningen trer i kraft 16.7.2024 som følge av oppfyllelse av forfatningsrettslige krav av EØS-komitebeslutning om tilknyttet rettsakt
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 25.6.2020)
Sammendrag av innhold
Forordningen gjennomfører to regelverksprosjekt i EU, som begge endrer forordning 1321/2014 om kontinuerlig luftdyktighet for luftfartøy og luftfartøyprodukter, -deler og -utstyr og om godkjenning av organisasjoner og personell som deltar i disse oppgaver.
1. RMT.0547 (NPA 2015-08, Opinion 05/2016).
Formålet med de nye reglene er å etablere en egen "Light Part-M" med krav som er proporsjonale i forhold til kompleksiteten i den lettere enden av GA-segmentet. Målet er også å kunne bidra til en enklere måte å tilfredsstille kravene, uten at det vil ha noen negative konsekvenser på sikkerheten.
Endringene berører:
• Vedlikeholdsprogrammer,
• Bruk av Minimum Inspection Program (MIP) i stedet for data fra Design Approval Holder,
• Luftdyktighetsinspeksjonene (Airworthiness Review),
• I større grad gi piloten anledning til å håndtere defekter og eventuelt utsette feilretting,
• Gi ut veiledningsmateriale vedrørende anledning til utvidelser av gangtid (Time Between Overhaul, TBO)
Rettssubjektene som berøres er den lettere delen av General Aviation-miljøet som omhandler flyeiere/operatører, uavhengig sertifiserende personell, vedlikeholdsorganisasjoner, styring av kontinuerlig luftdyktighet Organisasjoner (Camo) og vedkommende myndigheter som fører tilsyn med disse flyene og aktivitetene med disse.
Fartøy som ikke er oppført i AOC til et luftfartsselskap godkjent i samsvar med forordning (EF) nr 1008/20088 og ikke klassifisert som komplekse motordrevne fly er omfattet:
- fly som er 2 730 kg MTOM eller mindre;
- Helikoptre som er 1200 kg MTOM eller mindre sertifisert for maksimalt opp til 4 besetningsmedlemmer;
- Andre ELA2 fly.
Dette betyr at alle seilfly og ballonger er omfattet av denne Part-ML.
Det innføres en ny forenklet organisasjonsgodkjenning (Part-CAO, Annex Vd til forordning (EU) nr 1321/2014) med mindre strenge krav og med kombinert privilegier for vedlikehold, fortsatt luftdyktighet, airworthiness reviews og flygetillatelser. Passende overgangstiltak er innført for å forenkle eksisterende Part-145, Part-M, Subpart- F og Subpart -G organisasjoner i å få den nye Part-CAO godkjenningen.
2. RMT.0276 (NPA 2014-04, Opinion 13/2016).
Regelverket endrer kravene til «Technical records». Dette er midler til å vurdere luftdyktighetsstatus av et produkt og dets komponenter. Ufullstendige «technical records» kan føre til en feil vurdering av sikkerhetsrisiko. Kravene til technical record skjerpes, blant annet for hvilke data som bør lagres og hvor lenge. Disse endringene retter seg mot aktører som ikke er omfattet av punkt 1 overfor.
Berørte rettsubjekt er eiere av luftfartøy, operatører, vedlikeholdsorganisasjoner og uavhengige sertifiserende personell samt luftfartsmyndigheter.
Det ventes at endringene skal gi bedre sikkerhet og forbedret etterlevelse av regelverket. Det spesifikke formålet med dette endringene er å avklare bruk av gjeldende regler samt utvikle relevant veiledning om bruk av nye teknologier for journalføring.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten er gitt med hjemmel i forordning (EU) 2018/1139 som igjen har hjemmel i TFEU art. 100.
I Norge er forordning (EU) nr. 1321/2014 gjennomført i forskrift 7. mai 2015 nr. 488 om kontinuerlig luftdyktighet mv. (vedlikeholdsforskriften). Den nye rettsakten er gjennomført nasjonalt ved en endring av vedlikeholdsforskriften. Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, må forskriften endres. Den aktuelle rettsakten tilhører gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Sikkerhetsmessige konsekvenser
Det er ønskelig at lette i regelverket ved å ha enklere, klarere og mer proporsjonale regler som er fullt ut implementert, kan fremme flyaktiviteter for dermed øke pilotens flyferdigheter, og derigjennom gi økt sikkerhetsnivå. I tillegg fungerer den lettere delen av General Aviation-miljøet som utgangspunkt for piloter som senere tar arbeid i flybransjen. Derfor vil forbedringer av flyferdigheter kunne bidra til økning i nivået av sikkerhet innenfor kommersiell lufttransport.
Økonomiske og administrative konsekvenser
I Norge vil 7-8 organisasjoner bli berørt av forslaget om ny PART-CAO. Luftfartstilsynet har informert disse organisasjonene om det nye forslaget i Opinion nr. 05/2016.
Sakkyndige instansers merknader
Luftfartstilsynet finner forslag til rettsakt EØS-relevant og akseptabel. Det er ikke behov for tilpasningstekst.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringene vil medføre begrensede administrative og økonomiske konsekvenser. Konsekvensene består i at Luftfartstilsynet og vedlikeholdsorganisasjoner må endre enkelte interne prosedyrer knyttet til disse bestemmelser.
Så langt det gjelder Luftfartstilsynet, vil kostnadene med dette kunne dekkes innenfor dagens budsjettramme.
Vurdering
Luftfartstilsynet har vært positive til de foreslåtte endringene. Endringene vil kunne bidra til å sikre, og opprettholde, et høyt og ensartet sikkerhetsnivå for sivil luftfart i Europa. Forslaget inneholder ikke problemstillinger av politisk karakter.
Luftfartstilsynet finner forslag til rettsakt EØS-relevant og akseptabel. Det er ikke behov for tilpasningstekst.
Status
Forslaget ble først publisert av EASA som NPA (Notices of Proposed Amendment) 2014-04 den 17. februar 2014. Høringsfristen i EASA var 7. mai 2014. Basert på 350 høringsinnspill har EASA 17. november 2016 publisert Opinion 13/2016.
Etter ferdigbehandling av saken hos EASA, vil saken bli oversendt EU-Kommisjonen for videre behandling. Forslaget til rettsakt ble behandlet i EASA-komiteen, hvor Samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet representerer Norge.