Vedtekter for europeiske selskap (SE)
Rådsforordning (EF) nr. 2157/2001 av 8. oktober 2001 om vedtektene for det europeiske selskap (SE)
Council Regulation (EC) No 2157/2001 on the Statute for a European Company (SE)
Anmodning om fortolkning sendt til EU-domstolen 17.11.1022 og kunngjort i EU-tidende 27.2.2023
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra St.prp. nr 35 (2002-2003))
Nærmare om forordninga
Forordninga opnar for at det kan etablerast ei selskapsform på europeisk nivå som eit alternativ til selskapsformer i nasjonal lovgjeving. Det europeiske selskapet (som skal ha forkortinga SE) skal vere eit selskap med avgrensa ansvar, og eigardelane skal vere fordelte på aksjar. Sidan føremålet med forordninga er å leggje tilhøva til rette for verksemd over landegrensene, er det eit vilkår for å kunne etablere seg som eit SE-selskap at verksemda på nærmare definerte måtar er knytt til minst to EØS-statar.
Forordninga inneheld selskapsrettslege reglar, og vert supplert av eit direktiv om medråderett for arbeidstakarar (rådsdirektiv 2001/86/EF). Det er ein føresetnad for å kunne etablere eit SE-selskap at direktivet er gjennomført i nasjonal lovgjeving.
Forordninga er ikkje uttømmande i den tydinga at ho på fleire punkt viser til dei reglane som gjeld for allmennaksjeselskap i staten der SE-selskapet er etablert. I tillegg opnar forordninga for at statane på visse punkt kan fastsetje særskilde reglar for SE-selskap som er etablerte hos dei. SE-selskapa har òg fridom til å regulere visse tilhøve i vedtektene sine.
Forordninga dekkjer ikkje andre rettsområde enn dei reint selskapsrettslege. For andre rettsområde er det den nasjonale retten i den einskilde staten der SE-selskapet er etablert, som vil gjelde.
Avdeling I i forordninga inneheld allmenne føresegner. Viktige føresgner er her at selskapet skal ha ein aksjekapital på minst 120 000 euro, at selskapet må ha den vedtektsmessige heimstaden sin og hovudkontoret sitt i éin og same EØS-stat, at heimstad og hovudkontor på visse vilkår kan flyttast til ein annan EØS-stat og at SE-selskapet ut over dei reglane som er fastsette i forordninga, skal handsamast som eit allmennaksjeselskap i den staten der det høyrer heime.
Avdeling II inneheld nærmare reglar om dei ulike måtane å stifte eit europeisk selskap på. Stiftinga kan skje på fire ulike måtar. Ein måte er gjennom fusjon av to eller fleire allmennaksjeselskap som høyrer heime i minst to ulike EØS-statar. Forordninga opnar dermed for fusjon over landegrenser, noko som ikkje er mogleg i dag. Vidare kan SE-selskap på nærmare vilkår stiftast ved å omdanne eit allmennaksjeselskap til eit SE-selskap, ved å stifte eit SE-dotterselskap eller ved å stifte eit SE-holdingselskap. Eit SE-selskap kan òg stifte dotterselskap som vil vere SE-selskap.
Avdeling III inneheld reglar om dei styrande organa. SE-selskapet får her høve til å velje mellom eit tonivåsystem med eit leiande organ og eit kontrollorgan, eller eit eittnivåsystem med berre eit administrasjonsorgan. Generalforsamlinga skal uansett vere det øvste organet i selskapet.
Avdeling IV inneheld reglar om rekneskap og avdeling V reglar om konkurs mv. Her vert det stort sett vist til dei reglane som gjeld for allmennaksjeselskap i staten der SE-selskapet høyrer heime.
Avdeling VI inneheld tilleggs- og overgangsføresegner og avdeling VII sluttføresegner. Det går her fram av artikkel 68 nr. 2 at kvar stat skal peike ut dei rette styresmaktene i medhald av artikkel 8, 25, 26, 55 og 64.
Forordninga med tilhøyrande direktiv må vere gjennomførd i nasjonal rett innan 8. oktober 2004.
Tilhøvet til norsk rett
Høvet til å etablere SE-selskap er ei nyskaping, og følgjeleg finst det ingen reglar om dette i norsk rett i dag.
Forordninga vert gjennomførd i norsk rett ved ei eiga lov. Det må takast stilling til om det skal gjevast særreglar for SE-selskap på dei punkta der forordninga opnar for dette. Direktivet om medråderett for arbeidstakarar (2001/86/EF) må òg innpassast i lova.
Justisdepartementet vil, i samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet, som har ansvaret for gjennomføringa av direktivet, fremje ein eigen odelstingsproposisjon med framlegg til ei ny lov om SE-selskapet.
Administrative og økonomiske konsekvensar
Forordninga rettar seg i hovudsak mot private rettsubjekt, og gjev desse høve til å etablere SE-selskap på visse vilkår. Staten vert i liten grad påførd plikter etter forordninga. Staten er likevel pålagd å peike ut ei eller fleire rette styresmakter slik det er fastsett i artikkel 8, 25, 26, 54, 55 og 64. Desse rette styresmaktene skal på ulike måtar ha visse attest- og kontrollfunksjonar, men det dreier seg ikkje om omfattande plikter. Eit døme er at retten, ein notar eller ei anna rett styresmakt etter artikkel 8 nr. 8 skal utferde ein attest som prov på at alle naudsynte handlingar i samband med flytting av hovudkontoret er gjennomførde. Eit anna døme er at det etter artikkel 8 nr. 14 kan fastsetjast at den rette styresmakta ut frå allmenne samfunnsomsyn skal kunne reise motsegner mot at hovudkontoret til SE-selskapet vert flytta. Totalt sett er det ikkje grunn til å tru at forordninga vil få nemnande økonomiske eller administrative konsekvensar for offentlege styresmakter.
Konklusjon og tilråding
Forordninga vil føre til at føretak som driv verksemd over landegrensene innanfor EØS-området, kan etablere seg som eit europeisk selskap dersom nærmare fastsette vilkår er stetta. I kor stor grad føretak vil nytte seg av høvet til å etablere SE-selskap, er vanskeleg å seie noko sikkert om. Den største nyskapinga som forordninga fører med seg, er truleg at ho opnar for fusjon av føretak over landegrenser, noko som ikkje er mogleg i dag. Etablering av eit SE-selskap vil truleg føre med seg at føretaket kan redusere dei administrative kostnadne sine, men slik situasjonen er i dag, vil det ikkje føre med seg t.d. skattemessige føremoner.
Justisdepartementet tilrår på denne bakgrunnen at Noreg godkjenner avgjerda i EØS-komiteen om endring av vedlegg XXII (selskapsrett) til EØS-avtala ved å innlemme forordning (EF) nr. 2157/2001 om vedtektene for det europeiske selskap (SE). Utanriksdepartementet sluttar seg til dette.
Nærmare om forordninga
Forordninga opnar for at det kan etablerast ei selskapsform på europeisk nivå som eit alternativ til selskapsformer i nasjonal lovgjeving. Det europeiske selskapet (som skal ha forkortinga SE) skal vere eit selskap med avgrensa ansvar, og eigardelane skal vere fordelte på aksjar. Sidan føremålet med forordninga er å leggje tilhøva til rette for verksemd over landegrensene, er det eit vilkår for å kunne etablere seg som eit SE-selskap at verksemda på nærmare definerte måtar er knytt til minst to EØS-statar.
Forordninga inneheld selskapsrettslege reglar, og vert supplert av eit direktiv om medråderett for arbeidstakarar (rådsdirektiv 2001/86/EF). Det er ein føresetnad for å kunne etablere eit SE-selskap at direktivet er gjennomført i nasjonal lovgjeving.
Forordninga er ikkje uttømmande i den tydinga at ho på fleire punkt viser til dei reglane som gjeld for allmennaksjeselskap i staten der SE-selskapet er etablert. I tillegg opnar forordninga for at statane på visse punkt kan fastsetje særskilde reglar for SE-selskap som er etablerte hos dei. SE-selskapa har òg fridom til å regulere visse tilhøve i vedtektene sine.
Forordninga dekkjer ikkje andre rettsområde enn dei reint selskapsrettslege. For andre rettsområde er det den nasjonale retten i den einskilde staten der SE-selskapet er etablert, som vil gjelde.
Avdeling I i forordninga inneheld allmenne føresegner. Viktige føresgner er her at selskapet skal ha ein aksjekapital på minst 120 000 euro, at selskapet må ha den vedtektsmessige heimstaden sin og hovudkontoret sitt i éin og same EØS-stat, at heimstad og hovudkontor på visse vilkår kan flyttast til ein annan EØS-stat og at SE-selskapet ut over dei reglane som er fastsette i forordninga, skal handsamast som eit allmennaksjeselskap i den staten der det høyrer heime.
Avdeling II inneheld nærmare reglar om dei ulike måtane å stifte eit europeisk selskap på. Stiftinga kan skje på fire ulike måtar. Ein måte er gjennom fusjon av to eller fleire allmennaksjeselskap som høyrer heime i minst to ulike EØS-statar. Forordninga opnar dermed for fusjon over landegrenser, noko som ikkje er mogleg i dag. Vidare kan SE-selskap på nærmare vilkår stiftast ved å omdanne eit allmennaksjeselskap til eit SE-selskap, ved å stifte eit SE-dotterselskap eller ved å stifte eit SE-holdingselskap. Eit SE-selskap kan òg stifte dotterselskap som vil vere SE-selskap.
Avdeling III inneheld reglar om dei styrande organa. SE-selskapet får her høve til å velje mellom eit tonivåsystem med eit leiande organ og eit kontrollorgan, eller eit eittnivåsystem med berre eit administrasjonsorgan. Generalforsamlinga skal uansett vere det øvste organet i selskapet.
Avdeling IV inneheld reglar om rekneskap og avdeling V reglar om konkurs mv. Her vert det stort sett vist til dei reglane som gjeld for allmennaksjeselskap i staten der SE-selskapet høyrer heime.
Avdeling VI inneheld tilleggs- og overgangsføresegner og avdeling VII sluttføresegner. Det går her fram av artikkel 68 nr. 2 at kvar stat skal peike ut dei rette styresmaktene i medhald av artikkel 8, 25, 26, 55 og 64.
Forordninga med tilhøyrande direktiv må vere gjennomførd i nasjonal rett innan 8. oktober 2004.
Tilhøvet til norsk rett
Høvet til å etablere SE-selskap er ei nyskaping, og følgjeleg finst det ingen reglar om dette i norsk rett i dag.
Forordninga vert gjennomførd i norsk rett ved ei eiga lov. Det må takast stilling til om det skal gjevast særreglar for SE-selskap på dei punkta der forordninga opnar for dette. Direktivet om medråderett for arbeidstakarar (2001/86/EF) må òg innpassast i lova.
Justisdepartementet vil, i samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet, som har ansvaret for gjennomføringa av direktivet, fremje ein eigen odelstingsproposisjon med framlegg til ei ny lov om SE-selskapet.
Administrative og økonomiske konsekvensar
Forordninga rettar seg i hovudsak mot private rettsubjekt, og gjev desse høve til å etablere SE-selskap på visse vilkår. Staten vert i liten grad påførd plikter etter forordninga. Staten er likevel pålagd å peike ut ei eller fleire rette styresmakter slik det er fastsett i artikkel 8, 25, 26, 54, 55 og 64. Desse rette styresmaktene skal på ulike måtar ha visse attest- og kontrollfunksjonar, men det dreier seg ikkje om omfattande plikter. Eit døme er at retten, ein notar eller ei anna rett styresmakt etter artikkel 8 nr. 8 skal utferde ein attest som prov på at alle naudsynte handlingar i samband med flytting av hovudkontoret er gjennomførde. Eit anna døme er at det etter artikkel 8 nr. 14 kan fastsetjast at den rette styresmakta ut frå allmenne samfunnsomsyn skal kunne reise motsegner mot at hovudkontoret til SE-selskapet vert flytta. Totalt sett er det ikkje grunn til å tru at forordninga vil få nemnande økonomiske eller administrative konsekvensar for offentlege styresmakter.
Konklusjon og tilråding
Forordninga vil føre til at føretak som driv verksemd over landegrensene innanfor EØS-området, kan etablere seg som eit europeisk selskap dersom nærmare fastsette vilkår er stetta. I kor stor grad føretak vil nytte seg av høvet til å etablere SE-selskap, er vanskeleg å seie noko sikkert om. Den største nyskapinga som forordninga fører med seg, er truleg at ho opnar for fusjon av føretak over landegrenser, noko som ikkje er mogleg i dag. Etablering av eit SE-selskap vil truleg føre med seg at føretaket kan redusere dei administrative kostnadne sine, men slik situasjonen er i dag, vil det ikkje føre med seg t.d. skattemessige føremoner.
Justisdepartementet tilrår på denne bakgrunnen at Noreg godkjenner avgjerda i EØS-komiteen om endring av vedlegg XXII (selskapsrett) til EØS-avtala ved å innlemme forordning (EF) nr. 2157/2001 om vedtektene for det europeiske selskap (SE). Utanriksdepartementet sluttar seg til dette.